Under EM sitter menn klistret til fjernsynsskjermen, mens kvinner flykter unna. Videnskab.dk har jaktet på en vitenskapelig forklaring på kvinners manglende fotballglede
Samtidig ble filmen "Sex og Singelliv" slaktet av en mann i Dagsavisen, og ble møtt av et frenetisk hylende jentekor. Tenke seg til, en mann som anmelder VÅR greie, det er urettferdig det... (se kommentarer etter anmeldelsen i Dagsavisen)
Sitat fra anmeldelsen:
For oss som ikke kan skille Louis Vitton fra Manolo Blahnik føles dette som å bli fiket i fjeset med en tom designerhåndveske i to og en halv time. Ikke direkte smertefullt, men man skulle ønske de ville holde opp. Når det er sagt, gleder du deg til «Sex and the City»-filmen foreslår jeg at du ikke hører på noe jeg har å si. Vi er uansett ikke på samme bølgelengde her. Så blås langt i alle surmagede kritikker, kast din egen terning og belag deg på en koselig jentekveld på kino. Men for hellige guds skyld, ha litt barmhjertighet og la mannen i ditt liv få bli igjen hjemme!
Ville menn reagert på samme måte som kvinnenene hvis en kvinne hadde slaktet fotball-EM, eller si - Indiana Jones på samme måte?
Det ville kanskje kunne høres slik ut:
For oss som ikke kan skille offside fra corner føles dette som å bli sparket i fjeset med en lett fotball i to og en halv time. Ikke direkte smertefullt, men man skulle ønske de ville holde opp. Når det er sagt, gleder du deg til «Fotball-EM» foreslår jeg at du ikke hører på noe jeg har å si. Vi er uansett ikke på samme bølgelengde her. Så blås langt i alle surmagede kritikker, kast din egen terning og belag deg på en koselig guttekveld å pub. Men for hellige guds skyld, ha litt barmhjertighet og la kvinnen i ditt liv få bli igjen hjemme!
Nei, tror ganske sikker at det istedet ville blitt betraktet som en vittighet.
(forresten så fikk übertestostoron-filmen Hulken karakter 2 av en kvinne på P3 nylig - big deal ;)
Så hva er nyheten, eller sammenhengen her, bortsett fra at kvinner og menn ser ut til å prioritere litt forskjellige ting?
Kanskje ikke så mye?
Hvis jeg i det hele tatt har noe poeng her, så er det som følger: der kvinnen gir utrykk for sine overfladiske sider gjennom å drømme seg bort i serien "Sex og Singelliv", så gjør mannen det samme gjennom fotballen. Begge deler kan for en uinnvidd se like meningsløst og overfladisk ut, men det appellerer samtidig til noe kulturelt (og kanskje også biologisk) arketypisk i henholdsvis kvinnen og mannen.
Gjennom mine kjønnsbriller virker "Sex og Singeliv" ganske slapt og pinling. "Sex og Singelliv" dyrker luksus; klær, shopping og utseende, nettopp slike klisjeer som kvinnen er fanget i, og som gjøre at kjønnsskillet konsolideres ytterligere. Selv om mange kvinner føler at det ikke er representativt for dem.
Serien "Sex og Singelliv" har liksom alltid bare vært der, nærmest som kappgang. Jeg har aldri giddet hverken å se på serien eller engasjere meg nevneverdig negativt mot det, som kappgang. Du registrerer med lett undring at fenomenet ekisterer og at noen interesserer seg for det, og mer er det ikke.
For meg er det greit, men for feministen må der være rart å tiltrekkes og fascineres av det som kanskje burde vært deres nemisis, en forsterkning av de strukturer som de ønsker oppløst. Kjetil Lismoen i Morgenbladet formulerer det slik: ".[...] disse løvinnene synes ute av stand til å bestemme seg for om de er rovdyr eller bytte, eller begge deler". Og det vel kanskje det som er så fascinerende med kvinnen, at hun kan ikle seg de roller som hun til en hver tid ønsker.
På den andre siden: for kvinnen kan det kanskje virke på samme måte når de ser menn samles til fotballkamp, skrikende og øldrikkende, nærmest som apekatter som flokkes rundt et bedre slagsmål.
Jeg hører i mitt stille sinn noen som sier til meg, at "Hey mann slapp av - det er bare en film, you know, underholdning"...
Javdel, bare en film, kanskje. Men hvorfor skaper det da så mye oppmerksomhet, presse, mas? OG hvorfor blir damene så sinna når en man slakter filmen? Fordi det bare er underholdning?
Det er klart at det stikker dypere, treffer noe i vår tid, en nerve, som gjør at kvinnenen kjenner seg igjen - kan identifisere seg med personene- og gir innblikk i en fantasi de (kanskje) ønsker å leve i.
Hvis vi går bak den selvsagte kjønnsdualisimen, så er trenden, i alle fall i følge forskning.no, at flere og flere kvinner begynner å interessere seg for fotball. Er tendensen da også den samme for menn, at vi begynner å interessere oss for "sex og singelliv", shopping og andre overfladiske feminie syssler. Måtte gud forby! :)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar