Stemmene
som alltid surrer i luften
dreieskiven
som bare roterer raskere, rundt
skruestikken som strammer
hardere, fastere
for det handlet vel aldri
om kultur versus natur
om framskritt eller fall
kun om hastighet, tid
og skinnende overflater
tiltagende bevegelser
forflytning
for forflyttingens egen skyld
raskere, bare saktere
dypere, bare grunnere
en uavbrutt strøm
av logiske tilfeldigheter
og sannsynligheter
ingen bryr seg om bortforklaringer
kroppen tilhører byen
tankene bor i skogen
for det er sånne som oss
som gjør at slike som oss
forkommer