Det skal komme en dag for selvskryt. Men dette er ikke den dagen. Dette er dagen for ydmykhet. Ydmykhet og takknemlighet. For at vi kan være der oppe og spille ball i hatt med de "store".
Jeg skal holde meg for god til å si at Molde FK bør vurdere å bytte navn til Molde 03. Og at Sarp etterhvert kan døpes om til Sarpsborg 8-0.
I stedet vil jeg skrive at dette var en "helt grei gjennomkjøring", at vi fikk et "godt resultat", et resultat "vi kan ta med oss videre", til møter med de vireklig gode lagene i serien...
Best å holde beina på bakken. Inntil videre.
mandag 21. mars 2011
onsdag 16. mars 2011
Dømmes nord og ned av alle...
Sak: Sarpsborg 08 møter O.G. Solskjær (v. Molde FK) i første kamp i årets toppserie.
Tid: Fredag 18. mars kl 19:00
Sted: Sarpsborg Stadion
Helt programmessig dømmer samtlige "eksperter" (og dem kryr det av) Særp -08 til å rykke rett ned i debutsesongen.
Det skal de ha, hele gjengen av fotballplaprende medier av varierende kvalitet - være seg TV2, Aftenposten, VG, Dagbladet. Eller lille triste Fredrikstad Blad - at veldig kreative er de ikke.
Dette er perfekt for Særp. Som kan slå fra "underlege" - som outsider - totalt uten press. Hvert poeng vil være en seier i seg selv. Uten pengeboling, og med et kompromissløst, kontinentalt spill, så blir det gøy samme hvordan det måtte gå.
Men for Molde - som er motstander i første kamp - vil et tap være som en ørliten Tsunami. To tap en bitteliten atomulykke.
Så bring em' on...
[ Hva med resultatet på fredag? Særp 08 - Solskjær 2 - 1],
Tid: Fredag 18. mars kl 19:00
Sted: Sarpsborg Stadion
Helt programmessig dømmer samtlige "eksperter" (og dem kryr det av) Særp -08 til å rykke rett ned i debutsesongen.
Det skal de ha, hele gjengen av fotballplaprende medier av varierende kvalitet - være seg TV2, Aftenposten, VG, Dagbladet. Eller lille triste Fredrikstad Blad - at veldig kreative er de ikke.
Dette er perfekt for Særp. Som kan slå fra "underlege" - som outsider - totalt uten press. Hvert poeng vil være en seier i seg selv. Uten pengeboling, og med et kompromissløst, kontinentalt spill, så blir det gøy samme hvordan det måtte gå.
Men for Molde - som er motstander i første kamp - vil et tap være som en ørliten Tsunami. To tap en bitteliten atomulykke.
Så bring em' on...
[ Hva med resultatet på fredag? Særp 08 - Solskjær 2 - 1],
fredag 11. mars 2011
Tvilsbekjennelsen
Jeg tviler
mer på egen tilregnelighet
enn menneskelig gudløshet
kanskje er holdepunktet
selve løse luften
livet henger i
kan du se
eksistensen vibrere
som luftspeilinger i ørkenen
som rosa lysskjær
på desemberhimmelen
når kulden får tak
diffunderer meningen
bort fra tingene
materien står naken igjen
gudenes ufullkommenhet
river troen ned
som korthus på kasino i Las Vegas
i møte med betongen
hjelper det så altfor lite
at 99 prosent av atomet
er tomrom
mer på egen tilregnelighet
enn menneskelig gudløshet
kanskje er holdepunktet
selve løse luften
livet henger i
kan du se
eksistensen vibrere
som luftspeilinger i ørkenen
som rosa lysskjær
på desemberhimmelen
når kulden får tak
diffunderer meningen
bort fra tingene
materien står naken igjen
gudenes ufullkommenhet
river troen ned
som korthus på kasino i Las Vegas
i møte med betongen
hjelper det så altfor lite
at 99 prosent av atomet
er tomrom
onsdag 9. mars 2011
Nestentoppturer i Lakselvbukt (2011)
Plankekjøring
Den kjente Lyngenvulkanen
Nedi med hånda...
Ettermiddagslys
Skredfare i Tomasrenna i år - tar det igjen neste år....
fredag 4. mars 2011
Ukens undervurderte uttrykk: KOGNISJON
Tvileren starter i dag serien "Ukens undervurderte uttrykk", som vil ta for seg viktige begreper som er lite brukt, misforståtte eller undervurderte i det norske samfunnet.
Det vil si uttrykk DU både bør forstå og bruke.
Denne ukens begrep: Kognisjon; Kognitiv - et vitenskaplig uttrykk for "tankeprosesser". (Latin: cognoscere, "å kunne, vite").
Bruken av begrepet varierer innenfor ulike fagområder. I psykologien og de kognitive vitenskaper referer begrepet hovedsaklig til mentale aktiviteter og prosesser, omfattet av psykologiske funksjoner som sansing, persepsjon, læring, forståelse, problemløsning og hukommelse.
Begrepet er introdusert i filosofien via Descartes "Cogito ergo sum" (jeg tenker, derfor er jeg).
Grunnen til at begrepet er viktig i samtiden er dets relevans - ikke bare for forståelsen av menneskets adferd - men gjennom bruk av kognisjon som modell for tenkologisk utvikling - da spesielt innenfor "computer science", "kunstig intelligens", "nevro- og bevissthetsvitenskaper".
Filmen "Inception", som jeg tidligere har skrevet om, diskuterer fenomenet kognisjon like godt som noe adademisk verk.
Så et lite tips til deg som liker å "henge med": begrip dette begrepet!
Det vil si uttrykk DU både bør forstå og bruke.
Denne ukens begrep: Kognisjon; Kognitiv - et vitenskaplig uttrykk for "tankeprosesser". (Latin: cognoscere, "å kunne, vite").
Bruken av begrepet varierer innenfor ulike fagområder. I psykologien og de kognitive vitenskaper referer begrepet hovedsaklig til mentale aktiviteter og prosesser, omfattet av psykologiske funksjoner som sansing, persepsjon, læring, forståelse, problemløsning og hukommelse.
Begrepet er introdusert i filosofien via Descartes "Cogito ergo sum" (jeg tenker, derfor er jeg).
Grunnen til at begrepet er viktig i samtiden er dets relevans - ikke bare for forståelsen av menneskets adferd - men gjennom bruk av kognisjon som modell for tenkologisk utvikling - da spesielt innenfor "computer science", "kunstig intelligens", "nevro- og bevissthetsvitenskaper".
Filmen "Inception", som jeg tidligere har skrevet om, diskuterer fenomenet kognisjon like godt som noe adademisk verk.
Så et lite tips til deg som liker å "henge med": begrip dette begrepet!
onsdag 2. mars 2011
Dagens forskningsalarm: Ni av ti barn har adferdsproblemer
90 prosent av alle elever i grunnskolen har adferdsproblemer, ifølge nyere forskning.
En ny rapport ved barneadferdsinstituttet indikerer at bare 2% av barna oppfører seg noenlunde normalt, resten driver med blant annet roping, løping og utagerende adferd i skolegården. I tillegg kommer uønsket språkbruk og overdrevnet PC-bruk. Dette er ikke studert i den nevnte studien.
Forsker Trond Didrichsøn i ett av mange stille øyeblikk, her utenfor sin gamle skole på Karihaugen i Oslo.
- Adferdsproblemer er den største utfordringen for norske lærere i dag, sier adferds-forskeren til VG.no. Han har nylig avsluttet et forskningsprosjekt om adferdsproblemer i skolen på oppdrag fra Læringssenteret.
Uro og bråk
Ni tideler av norske skoleelever har vansker med å oppføre seg slik de voksne ønsker.
- Det gir seg utslag i bråk og uro. Blant annet er det meget vanlig med roping og løping i skolegården, henging på hjørnet, samt dataspilling, forteller Didrichsøn. Han mener dette får store konsekvenser for de stille elevene som oppfører seg slik de skal.
De stille er fremtiden
Det er bare to prosent av elevene i grunnskolen som kan kategoriseres som meget normale.
- De er ikke så mange i omfang, men det er disse skolen må satse på, forteller Didrichsøn.
Han sier at opp til 90 prosent av elevene ødelegger for både medelever og lærere, og at det må settes i gang strakstiltak for å normalisere denne gruppen.
- Faktisk har flere lærere følt ubehag ved den barnslige og utagerende oppførselen til barna, sier Didrichsøn.
Utsnitt fra den nye rapporten som avslører at bare 2% av skoleelevene tar avstand fra roping og løping.
Struktur
Læreplanen fra 1997 legger vekt på større frihet og medinnflytelse til eleven. Nyere forskning viser at dette kan forverre situasjonen for barn med adferdsproblemer.
- Denne elevgruppen trenger struktur og oppstramninger, mener han.
Det er å snu tingene fullstendig på hodet hvis et bråkete flertall skal få bestemme skolehverdagen til de fornuftige få, sier han.
Belønning, ikke straff
Man bør ikke straffes for å gjøre ting slik lærerne, pedagogene og foreldrene ønsker, sier forskeren. Roping og løping kommer det sjelden noe ut av på lang sikt, noen akademisk karriere blir det iallfall ikke av det, konkluderer den lavmælte Didrichsøn.
En ny rapport ved barneadferdsinstituttet indikerer at bare 2% av barna oppfører seg noenlunde normalt, resten driver med blant annet roping, løping og utagerende adferd i skolegården. I tillegg kommer uønsket språkbruk og overdrevnet PC-bruk. Dette er ikke studert i den nevnte studien.
- Adferdsproblemer er den største utfordringen for norske lærere i dag, sier adferds-forskeren til VG.no. Han har nylig avsluttet et forskningsprosjekt om adferdsproblemer i skolen på oppdrag fra Læringssenteret.
Uro og bråk
Ni tideler av norske skoleelever har vansker med å oppføre seg slik de voksne ønsker.
- Det gir seg utslag i bråk og uro. Blant annet er det meget vanlig med roping og løping i skolegården, henging på hjørnet, samt dataspilling, forteller Didrichsøn. Han mener dette får store konsekvenser for de stille elevene som oppfører seg slik de skal.
De stille er fremtiden
Det er bare to prosent av elevene i grunnskolen som kan kategoriseres som meget normale.
- De er ikke så mange i omfang, men det er disse skolen må satse på, forteller Didrichsøn.
Han sier at opp til 90 prosent av elevene ødelegger for både medelever og lærere, og at det må settes i gang strakstiltak for å normalisere denne gruppen.
- Faktisk har flere lærere følt ubehag ved den barnslige og utagerende oppførselen til barna, sier Didrichsøn.
Utsnitt fra den nye rapporten som avslører at bare 2% av skoleelevene tar avstand fra roping og løping.
Struktur
Læreplanen fra 1997 legger vekt på større frihet og medinnflytelse til eleven. Nyere forskning viser at dette kan forverre situasjonen for barn med adferdsproblemer.
- Denne elevgruppen trenger struktur og oppstramninger, mener han.
Det er å snu tingene fullstendig på hodet hvis et bråkete flertall skal få bestemme skolehverdagen til de fornuftige få, sier han.
Belønning, ikke straff
Man bør ikke straffes for å gjøre ting slik lærerne, pedagogene og foreldrene ønsker, sier forskeren. Roping og løping kommer det sjelden noe ut av på lang sikt, noen akademisk karriere blir det iallfall ikke av det, konkluderer den lavmælte Didrichsøn.
onsdag 23. februar 2011
mandag 21. februar 2011
Tvilerens VM-apropos: Langrenn - en sport for strebere og bygdetullinger
Det er torsdag ettermiddag. En pent kledd mann kommer inn i sportsbutikken “Milslukeren” med et par barneski i hendene. Han henvender seg til betjeningen og ber høyt om å få “disse skiene slipt og glidet. 10-åringen skal nemlig gå KM i Holmenkollen på lørdag. De må derfor være klare for henting fredag kveld”.
Selgeren repliserer at de ikke har kapasitet til å ta skiene på så kort tid. Den pent kledde mannen svarer da bryskt: "Det var da som svarte…Ok, da kjøper jeg heller et par nye ski, men med betingelse om at de er slipt, glidet og klare til lørdag morgen”.
Akkurat. Det ble nok et relativt dyrt KM, men prisen var sikkert verdt de usle sekundene 10-åringen muligens tjente. Guttungens plassering i KM sier historien derimot ingenting om.
Det er få som tør å spørre hvor sunt langrenn egentlig er for barn. En sport preget av utstyrshysteri. Kuldeastma. Gærne, pengestinne foreldre. Som smører ski og realiserer seg selv gjennom “unga”. Konkurranse og prestasjonssamfunnet skal inkorporeres i barna så tidlig så mulig.
Nei, gi dem en gitar og en flaske pils før langrennsjaget tar dem.
Misforstå meg gjerne. Ludde hater ikke langrenn. Tvileren har en rekke snøplanker i boden, og trives godt både med bortoverski og nedoverski. Men det er noe ved langrennidretten og dets utvikling som byr meg i mot. Skikkelig. Være seg langrenn som konkurranseidrett. Og langrenn som kulturform. En utvikling som korrelerer godt med det rådende mentale klimaet i samfunnet generelt. Og hovedstaden spesielt.
Det råder altså en kulturkrise innen skisporten. I vinter har Aftenposten hatt en debatt gående om skikonflikter i Vest- og Nordmarka. Bemerkelsesverdig lik debatten om krigen mellom syklister og turfolk i sommer.
For streberstresset har invadert skiløypene. Der du før søkte og fant ro i skiløypa - langt borte fra trafikk, mas og sure bilister - får du nå samme pakke der også.
Essensen i konflikten er typisk: Birkenfantaster liker ikke turfolket, der de somler og står i veien mens de skreller appelsiner midt i løypa nede i bakken. Det hersens turfolket, med bikkjer, unger, pulker og gamlinger side om side.
Turfolket på sin side, nærer nesten like mye hat til Birkingene, der de kommer rasene, med rekorder i blikket på dyre, nypreparerte ski. Svettende, pesende og råkjørende, og krever hele løypa for seg selv. Slik står frontene steilt mot hverandre. Og aldri vil de forenes.
Denne konflikten forteller en god del om den rådende “mentaliteten” blant de bedrestilte i Oslo. For det er disse som i hovedsak tar seg fram i marka på ski. I tillegg til et par-tre studenter fra Gambia eller Spania som stabber seg avgårde rundt kiosken på Sognsvann. Muligens er det annerledes på bygda. Konfliktmentaliteten er bygget på en blanding av selvrettferdighet, manglende høflighet og ren skjær egoisme. JEG har alltid rett – de andre skal ta hensyn til MEG.
Når jeg kommer i full fart bør dere vennligst hoppe unna, hele familien, med pulker og bestemødre - så de setter rosinbollene i halsen. Eller, om jeg vil spise appelsin eller smøre ski, så er det min fulle rett til å gjøre det midt i løypa, bak en sving i det bratteste henget av måneskinnsløypa. Med eller uten bikkje. Om du tryner i fuglehunden min er det din feil.
Så hvor ble det av smilet om munnen? Hvor ble det av de gamle uskrevne skiregelene? Nei, bedre å holde seg i sofaen og se ski-VM på TV. Sunnere det.
Neste gang i 'Tvilerens VM-apropos':
Selgeren repliserer at de ikke har kapasitet til å ta skiene på så kort tid. Den pent kledde mannen svarer da bryskt: "Det var da som svarte…Ok, da kjøper jeg heller et par nye ski, men med betingelse om at de er slipt, glidet og klare til lørdag morgen”.
Akkurat. Det ble nok et relativt dyrt KM, men prisen var sikkert verdt de usle sekundene 10-åringen muligens tjente. Guttungens plassering i KM sier historien derimot ingenting om.
Det er få som tør å spørre hvor sunt langrenn egentlig er for barn. En sport preget av utstyrshysteri. Kuldeastma. Gærne, pengestinne foreldre. Som smører ski og realiserer seg selv gjennom “unga”. Konkurranse og prestasjonssamfunnet skal inkorporeres i barna så tidlig så mulig.
Nei, gi dem en gitar og en flaske pils før langrennsjaget tar dem.
Misforstå meg gjerne. Ludde hater ikke langrenn. Tvileren har en rekke snøplanker i boden, og trives godt både med bortoverski og nedoverski. Men det er noe ved langrennidretten og dets utvikling som byr meg i mot. Skikkelig. Være seg langrenn som konkurranseidrett. Og langrenn som kulturform. En utvikling som korrelerer godt med det rådende mentale klimaet i samfunnet generelt. Og hovedstaden spesielt.
Det råder altså en kulturkrise innen skisporten. I vinter har Aftenposten hatt en debatt gående om skikonflikter i Vest- og Nordmarka. Bemerkelsesverdig lik debatten om krigen mellom syklister og turfolk i sommer.
For streberstresset har invadert skiløypene. Der du før søkte og fant ro i skiløypa - langt borte fra trafikk, mas og sure bilister - får du nå samme pakke der også.
Essensen i konflikten er typisk: Birkenfantaster liker ikke turfolket, der de somler og står i veien mens de skreller appelsiner midt i løypa nede i bakken. Det hersens turfolket, med bikkjer, unger, pulker og gamlinger side om side.
Turfolket på sin side, nærer nesten like mye hat til Birkingene, der de kommer rasene, med rekorder i blikket på dyre, nypreparerte ski. Svettende, pesende og råkjørende, og krever hele løypa for seg selv. Slik står frontene steilt mot hverandre. Og aldri vil de forenes.
Denne konflikten forteller en god del om den rådende “mentaliteten” blant de bedrestilte i Oslo. For det er disse som i hovedsak tar seg fram i marka på ski. I tillegg til et par-tre studenter fra Gambia eller Spania som stabber seg avgårde rundt kiosken på Sognsvann. Muligens er det annerledes på bygda. Konfliktmentaliteten er bygget på en blanding av selvrettferdighet, manglende høflighet og ren skjær egoisme. JEG har alltid rett – de andre skal ta hensyn til MEG.
Når jeg kommer i full fart bør dere vennligst hoppe unna, hele familien, med pulker og bestemødre - så de setter rosinbollene i halsen. Eller, om jeg vil spise appelsin eller smøre ski, så er det min fulle rett til å gjøre det midt i løypa, bak en sving i det bratteste henget av måneskinnsløypa. Med eller uten bikkje. Om du tryner i fuglehunden min er det din feil.
Så hvor ble det av smilet om munnen? Hvor ble det av de gamle uskrevne skiregelene? Nei, bedre å holde seg i sofaen og se ski-VM på TV. Sunnere det.
Neste gang i 'Tvilerens VM-apropos':
- Hvorfor gjelder ikke Markaloven for langrennsanlegg?
- Hvorfor så hælvetes dyre billetter i ski-VM?
- Birkenfantastene: hvorfor de trener feil
mandag 7. februar 2011
Livspartiklene
Har du prøvd å fange
en sommerfugl med hendene
et snøfnugg med tungen
har du prøvd å gripe
sandkorn med tærne
å leve som om dette
er din første, din siste
time
har du prøvd å telle stjerner
fra soveposen, sovnet med
et lite smil om munnen
et lite snev av innsikt
at intet menneske evner
å gripe, begripe
partikkelstrømmene
livsdrømmene
en sommerfugl med hendene
et snøfnugg med tungen
har du prøvd å gripe
sandkorn med tærne
å leve som om dette
er din første, din siste
time
har du prøvd å telle stjerner
fra soveposen, sovnet med
et lite smil om munnen
et lite snev av innsikt
at intet menneske evner
å gripe, begripe
partikkelstrømmene
livsdrømmene
torsdag 3. februar 2011
Fastløst, rastlås
Er du en av oss
som bare ser
det du allerede har tenkt
som tenker kun
det du allerede har sett
som av engstelse
for å gå glipp av festen
haster videre
rett før jentene
går på dansegulvet
skifter strategi
før den begynner å virke
sjelden orker å tenke
tankene helt ut
av redselen for å ane
konturene av noe
du ikke helt ønsker
å forstå
det uforpliktende i fravær
er lettere
enn risikoen i nærvær
nytelsens korte øyeblikk
et såpestykke på gulvet
sand mellom tærne
angrer alltid
før det er for sendt
som bare ser
det du allerede har tenkt
som tenker kun
det du allerede har sett
som av engstelse
for å gå glipp av festen
haster videre
rett før jentene
går på dansegulvet
skifter strategi
før den begynner å virke
sjelden orker å tenke
tankene helt ut
av redselen for å ane
konturene av noe
du ikke helt ønsker
å forstå
det uforpliktende i fravær
er lettere
enn risikoen i nærvær
nytelsens korte øyeblikk
et såpestykke på gulvet
sand mellom tærne
angrer alltid
før det er for sendt
Abonner på:
Innlegg (Atom)