Topp 10 psykopatyrker

Det beste med å ha fordommer er at de av og til viser seg å ha rot i virkeligheten.

Som når jeg kom over denne artikkelen i en nettavis som lister topp 10 yrker for psykopater.

Som vanlig er det en eller annen forsker som har funnet fram til dette. Nå skal vi være litt kildekritiske, men gøy er det likevel.

Listen ser slik ut:

1. Administrerende direktører
2. Advokater
3. Mediapersoner (TV og radio)
4. Salgspersoner
5. Kirurger
6. Journalister
7. Politi
8. Prester
9. Kokker
10. Offentlige tjenestepersoner

Skal vi trekke noen slutninger ut av dette så er det vel at psykopater tiltrekkes av maktyrker, hvor de har mulighet til å hersje med folk. Så mye de lyster.

Så kan man stille spørsmålstegn ved hvorfor psykopater kan lykkes? Hvorfor ingen stopper gærningene før det er for sent?

Muligens er det i stedet en forutsetning for å lykkes å ha med null empati for andre - og en alt for stor dose selvtillitt...

Sånn til ettertanke...

Barnehagebedraget

Det skal være så jævlig vanskelig. Det som kunne vært så enkelt. Å gi alle som har behov barnehageplass...

Jeg skal fortelle en historie om hvordan tildeling av barnehageplasser fungerer i praksis.

I Oslo skal alle være garantert barnehageplass. Lizzom. For det er noen seriøse haker her. For det første er man kun garantert plass fra 1.august. Hvis man (som oss) har barn født i løpet av høsten eller vinteren, må man vente bortimot et år på denne datoen.

For oss ville det ganske sikkert vært bedre med gammel ordning. Altså at man får tildelt plass når det er ledig et eller annet sted.

En konsekvens ved dagens opplegg er faktisk at folk bevisst prøver å "time" fødselen mest mulig optimalt for barnehageinntaket. Som igjen har ført til at sykehusenes fødeavdelinger er fulle på denne tiden. Schempeschmart.

Så til selve søknadsprosessen.  Som er mye vanskeligere i virkeligheten enn den kan virke ved første øyekast. I utgangspunktet skal man jo bare sette opp en prioritert liste med fem barnehager, offentlige såvel som private.

Så skal man bare sette seg ned å vente. Eller?

Niks. I så fall kan duvære ganske sikker på at det ikke blir noe plass på ditt avkom. Før 1. august i alle fall. Da helst på en barnehage på andre siden av byen.

For når man får prøvd ut opplegget litt mer i detalj så er det ikke så enkelt: offentlige barnehager tar kun inn barn som er 11,5 måneder eller eldre. Private barnehager tar inn barn fra 11 måneder. Fikk vi høre. Men det stemmer heller ikke helt eller, for noen private familiebarnehager kan ta inn spebarn i alle aldre.

Det de fleste ivrige foreldre gjør er å ringe rundt og/eller oppsøke barnehagene personlig. Sjekke ventelister. Mase. Prate seg inn, "kjøpe" seg inn. De som tilfeldigvis kjenner "noen" har større muligheter enn andre. Noen velger å søke i god tid, for så å betale for en ubrukt plass og dermed "holde av" plassen til sitt eget barn. En bortimot halvkorrupt praksis utvikler seg. Uten at jeg har belegg for det innbiller jeg meg at noen foreldre "betaler" seg inn på private barnehager (?)

Mens ventelistene for offentlige barnehager skal fungere etter normalt køprinsipp, må man sette private barnehager på første plass for å bli vurdert. Fikk vi høre. Men så enkelt var det visst heller ikke, noen private barnehager tar inn barn uavhengig av prioritering. Enkelt og greit.

I tillegg vil barn med søsken eller handikapp ha prioritet. Altså faller vi nedover lista...og ut i uvissheten.

Derfor måtte vi også begynne med ringerunder. Barnehage A hadde 36 barn på venteliste. Barnehage B "kun" 33 på liste. Ingen sjans.

For å være forberedt på å gå måneder uten barnehageplass er eneste mulighet å redusere stillingsprosenten på jobben. I verste fall å jobbe redusert i tidsrommet 1. januar til 1. august. Altså 7 måneder. Med de konsekvensene det har for tap inntekt, osv.

Så hva skal vi gjøre, vi som hverken ønsker Au Pair, råd til fillipinsk "nanny", eller har familie i byen? Skal vi fly bydelen rundt å mase? Skal vi betale penger under bordet? Eller sette oss ned å vente til at kommunen har ferdigbehandlet søknaden og vi blir tildelt plass?

Blir nok helst det siste kjenner jeg...

Et lite blikk i bakspeilet, og en kort kikk i krysstallkula...

2012 er straks historie. Jeg er verken nostalgisk eller glad. For 2012 var et år helt på det jevne. Gjennomsnittlig. Middelmådig.

Ikke gikk jorden under. Ikke kom Jesus tilbake. Og ikke ble det noen ny verdenskrig.

Sjøl synes jeg det er vanskelig å prøve huske hva som har hendt i løpet av et år. Javel, krig og uro har som vanlig herjet deler av kloden. Jævelskap i Syria, Midtøsten, og deler av Afrika. Den arabiske "Våren" har fått enkelte Islamske tilbakeslag. Som ventet.

Europa og USA fortsetter å herjes av arbeidsløshet og store økonomiske problemer. Med sosial uro som konsekvens. Årets mantra har vel vært slik det er beskrevet i bibelen, bare motsatt: "de første skal forbli de første, de siste skal fortsette å miste". Når kommer reaksjonen?

På miljøsiden er det fortsatt ingen eller liten utvikling. Stillstand. Ingen politiske besluttninger med konsekvenser, hverken globalt eller lokalt. Få klimatiltak. Kvoteordningen har vist seg som en bløff, selvfølgelig.

I Norge ligger kollektivtiltakene fortsatt på is. Folk flest vegrer å legge om forbruksvanene. Istedet flys det mer, kjøres mer bil og kjøpes mer stæsj. Business as usual over hele linjen altså.

Mulig vi trenger en skikkelig krise her til lands også... vaffal en boligsmell...

Media her hjemme har vært dominert av drøye rettssaker. Både terrorister og politikere med tenning på yngre jenter har fått sine velfortjente straffer. Været har også fått spesielt mye oppmerksomhet i året som har gått. Eller ekstremværet, som de kaller det på TV2-nyhetene.

Av det sportslige husker jeg at Spania vel vant fotball EM. Og OL i London var jo gøy....Ellers mye doping i sykkelsporten. Som vanlig altså. Forskjellen er bare at denne gang kom det avsløringer her på berget også. Et klart høydepunkt var såklart at Sarpsborg 08 rykket opp i Tippeligaen.

Så til krystallkula og Tvilerens spådommer for 2013:

Globalt:

• Den økonomiske situasjonen i Europa stabiliserer seg, mens de skandinaviske landene opplever betydelig nedgang.
• Markant framgang i USA og ny optimisme, mye takket være "shale gas" forekomster og utsikter til at landet kan bli selvforsynt av gass og olje
• Islamismen vinner terreng i svake arabiske stater
• Eskalerende konflikter i Østasia, spesielt mellom Kina og Japan
• Nye store naturkatastrofer

Lokalt:

• Økende konfliktnivå mellom muslimer og øvrig befolkning i Norge og Europa
• Regjeringsskifte fra de kjipe rødgrønne til de kyniske blå.
• Politisk business as usual. Dvs ingen større positive endringer eller tiltak.
• Norge kvalifiserer seg ikke til fotball-VM
• Sarpsborg 08 klarer seg i Tippeligaen
• Ipswich klarer seg i the Championship.

Godt nytt år!

Tradisjonell sørlandsk snøjul

Kristiansand sentrum lille julaften. God jul, og lykke til med måkingen...

"Dama, drama, drømma og dramma..."

"...du sa aldri livet skulle bli sånn her mamma""

Ahh, herlig. Akkurat i det jeg var i ferd med å totalt avskrive årets norske råkkutgivelser, så kom jeg over en låt fra et Bodøband som kaller seg Dilillis.

Dilillis? Hvilket dusteband kaller seg selv Dilillis?

Tydeligvis noen som vet litt om å ytre seg på norsk (nordnorsk). Som har referansene i orden. For dette er muligens det beste jeg har hørt på norsk siden ehh...Hjernen er alene?

Småpunka råkk kjemisk fri for selvhøytidelighet. På norsk. Kall det hva faen du vil, men det funker som F.

Norskspråklig råkk har vel aldri vært i verre stand enn nå. Jeg tenker på triste kopi-drittband som Oslo Ess

Dama, drama..., sånn skarre verra..smart tekst og melodi med driv. Mangel på repekt og "glimt i øyet" Er det Bodø som skal være den norskspråklige råkkens redning?

.

Materiell dissonans

Beveger meg baklengs

gjennom landskaper av skumgummi

fasader av teflon

høytalerstemmen informerer

om at dommedag er avlyst

at dette er banen til Skullerud

t-baneblikkene er sløve som kniver

smilene av metall

med informasjon som isolasjon

sklir vi videre

 

hver for oss

liten hjelp å være

polstret utvendig

mot innvendig sår

regnvann fjerner aldri

hjernestøv,  ørevatt

menneskene ruster

maskinene puster

vel nede på Oslo S.

 

er alt som før

Sarpsborg 08: skjebneåret 2013

2012 er snart historie. Om dette året var spennende og innholdsrikt for oss S08-supportere, så blir 2013 sesongen nærmest ulidelig.

For det er nå vi må stabilisere oss. I toppen. Store grep er blitt tatt for å ta spranget neste sesong, og et nytt nedrykk vil nok bli krevende å takle for klubben. Om ikke økonomisk, så sportslig.

 2012-sesongen omfattet store ting, det meste i positiv forstand. For eksempel at....

• Klubben rykket direkte opp fra Adecco til Tippeligaen
• Suksesstrener Roar Johansen fikk ikke fornyet kontrakten. (etter å ha tatt klubben opp i Tippeligaen to ganger, samt en kamp unna opprykk allerede i 2009).
• Flunkende nytt trenerteam er på plass. S08 henter inn tidligere Leeds-spiller Brian Dean med makker Brian har mye erfaring som spillerutvikler, men lite trenererfaring fra høyt nivå.
•  Ny sportssjef ansatt, i TV2-ekspert og tidligere eliteseriespiller Thomas Berntsen
• etc.

I løpet av vinteren venter følgende:

• Stadion bygges ut til minst 6000 plasser, med utvidet hovedtribune og nye fasiliteter en Tippeligaklubb verdig (og Gud vet at det trengs). Administrasjonen tar per i dag til takke med noen gamle brakker, men nå må de også ut derifra: http://mobil.sa.no/sport/article6388369.ece
• En ny spiller i hvert ledd vil bli kjøpt inn: midstopper, midtbane- og angrepsspiller. Og de skal visst være raske. Og tekniske. Og ehh, gode nok til å holde oss der oppe. Får vi håpe.
• S08s opprinnelige drakter med hvit stripe er tilbake. Draktene som vant kåringen "Tippeligaens sprekeste drakter 2011"
• samtlige eksperter, forståsegpåere og besserwissere tipper S08 rett ned i Adeccogjørma. Et framifrå utgangspunkt for klubben for å kunne overraske
• Fra spåkula: SandnesUlf, Hønefoss og Sogndal ender på plassene bak vår klubb. Ergo redder vi plassen. Så vidt! 
• etc.

Spanande. Følg med, dere http://m.sarpsborg08.no/news/id/58zshm1u7y81x7ipo83hfy7v

Ubemerket. Lydløst.

For komfortabel

til å drive dank

for lat

til å sette av tid

til ingenting

enklest å løpe 20 kilometer

jobbe 10 timer i døgnet

sløse uker

på alle mulige aktiviteter

når jeg burde hatt tålmodighet

til å la tiden styre seg selv

antall skuffelser

øker med mulighetene  

systemet er selvregulert

menneskene overflødiggjør seg selv

selv ikke profetene

kan vekke undring

for gærningene har stjålet

hatet, troen, agendaen

selv leter jeg etter hull i universet

for mulig å unnslippe

ubemerket, lydløst

Middelmådighetens manifest

I en kultur som dyrker vinnere vil en andel mennesker være dømt til å bli tapere. Resten, altså de aller fleste, vil forbli som de middelmådige..

Jeg vil skrive et forsvarsskrift for middelmådigheten. Et middelmådighetens manifest. For på dette tema er jeg skikkelig ekspert. Jeg har nemlig livslang erfaring som middelmådig.

Middelmådighet er absolutt undervurdert. Det er de middelmådige som bærer samfunnet. Det er vi - de gjennomsnittlige - som gjennom vårt daglige virke driver lander framover. Uten ros, uten ris. Som de usynlige.

Jeg er litt god i veldig mye. Men ikke veldig god til noe. For å bli best i noe, må man være dedikert og bruke enormt med tid og krefter. På en ting. Og gjerne ha en overdose selvtillit. Samtidig må man forsake mange andre sider av livet.

For all del, jeg beundrer mennesker med spesielle ferdigheter, egenskaper, kunnskaper. Idrettsfolk. Kunnskapsrike mennsker. Men selv klarer jeg ikke å gå totalt inn for bare en ting. Hvis jeg fordyper meg en smul i en aktivitet over tid kan du banne på at jeg må gjøre noe totalt annet for å få balanse i regnskapet. Selv om jeg skulle slumpe til å ha talent i noe, forblir jeg defor middelmådig i det meste jeg foretar meg.

Ofte er det hverken evner eller talent som skiller den middelmådige fra eneren. Det kan være manglende motivasjon eller vilje, latskap, diverse personlighetstrekk. Eller bare uflaks. Whatever. Det virker også som mange blander sammen "suksess", det å lykkes med det å være kjent, på TV, "kjendis" . Men man kan gjerne være kjendis, og samtidig være middelmådig. Eller taper.

Bunnlinen er at middelmådigheten som konspet får ufortjent mye hets.

Sør-Korea og Japan er vel kanskje de mest konkuranserorienterte samfunnene i verden. Kankje bør ve USA også nevnes her. I disse landene dyrkes vinnerne i så stor grad at taperne faller helt igjennom. Middelmådighet er nok samme som å ikke lykkes. Kulturen er infisert av mentaliteten om at alle er sin egen lykkes smed. Det er DIN egen skyld hvis du blir en taper. Ergo har samfunnet zero ansvar for å støtte deg heller.

Norge er også blitt et relativt konkurranseorientert samfunn. Men vi har i alle fall en tradisjon for et sikkerhetsnett til "taperne". Kulturen er ikke like preget av at "alle er sin egen lykkes smed" men er preget av den protestantisk arbeidsetikken.

Mulig jeg har vært uheldig med miljøene jeg vanker i, men hvor hen jeg snur meg så konkurrerer folk. På jobb, i trafikken, i løypa, på trening, på gata. Eller på fest. Må innrømme at jeg blir sliten av overdrevent kompetetive folk. Birkebeinerledere med ski og sykkel på hjernen, morske menn i SUV, rosabloggere og interiørkjerringer, kultur, mote og trendfolket. Det konkurreres om å overgå hverandre på alle livets areaner.

For å framstå mest mulig vellykket, suksessfull.

Jeg vil slå et slag for slækkerne, livsnyterne, de "laid backe" folka der ute, som stoler på at det holder å gjøre så godt man kan. Som våger å la middelmådigheten være godt nok, og lar konkurransetullingene seile i sin egen slitsomme seilas.

For middelmådighet er ingen synd, men en dyd.

Fakkeltog mot fredsprisen?

Hva i helvete?

De Norske anti-EU fundamentalistene fornekter seg ikke. I går avholdt de fakkeltog mot Nobels fredspris.

Tidligere har jeg skrevet klart om hva jeg mener om fakkeltog.

Men hvilke tullinger vil arrangere fakkeltog MOT en fredspris? Jo, en salig røre av bygdetullinger, SP'ere, kommunister, SV- og APere. Selve bremseklossene for progressiv internasjonal tekning og samarbeid. Navlebeskuere og proteksjonister.

"Hvorfor", spør jeg meg selv. Hvorfor alt dette hatet mot EU og Europa? Ikke vet jeg, for meg kan det minne om en salig blanding av angst, proteksjonisme og god gammeldags "småkongementalitet": Ingen skal komme å fortelle oss hvordan vi skal leve i distriktet vårt. Oslo er ille nok, men Brüssel er selve Statan selv.

For første gang er jeg ganske enig med VGs oppblåste kommentator Hanne Skartveit: EUs beste tid er nå. Det er i kristetider det er behov for samarbeid mellom nasjoner. EU kan i beste fall virke som en stabiliserende faktor i dagens urolige Europa. Uten EU tror jeg Europas framtid vill vært enda mer ustabil og usikker. Under depresjonen på 30-tallet fantes ikke noe EU. Det gikk ikke så bra. Uten sammenligning forøvrig.

Det virker som EU vekker så mange følelser og ryggmargsreflekser hos folk på både nei og ja siden at folk er blottet fra evnen til refleksjon og selvstendig tenkning. Ikke lovende for Norges framtid i Europa. Så lenge vi har penger trives vel folk best som "annerledeslandet", som en Skrue McDuck i pengebingen.