Paranoid schizofreni. Case closed?

Norsk psykiatri har mange svin i skapet.

Jeg tenker lobotomi. Elektroterapi. Sterilisering av sigøynere. Institusjoner og overgrep. Tvangsinnleggelser, medisinering og lærremmer. Og Hamsuns Siste oppgjør i boken ”På gjengrodde stier”.

Psykiatrien og dets tvilsomme diagnoser har levd og utviklet seg i symbiose med maktens- og legemiddelindustriens interesser. Diagnoser har blitt endret og justert siden helt siden Freud satt i gang butikken tidlig på 1900-tallet. Normaliteten har vært utgangspunktet. Avvik definert som sykdom.

Nå har derimot psykiatrien fått et ekte problem å hanskes med: Megaterroristen.

For det blir for enkelt å bortforklare grusomme handlinger som en gal manns verk. Alle terrorister og fanatikere er gærne, liksom. De er ikke som oss normale, rasjonelt tenkende. Takk og pris for det....

Slik slipper vi å ta oppgjør med oss selv. Vi trenger ikke grave i grumset i våre egne holdninger, eller lufte ut i de mørke krokene i samfunnet. Der hatet kan fortsette å samle seg og gro...

Historien er proppfull av avvikere. Religiøse avvikere, politiske avvikere og outrerte kunstnere. Tenk for eksempel nazismen. Skal vi ta ABBs diagnose bokstavelig må muligens alle som har trodd på denne skrullete ideologien få diagnosen paranoid schizofreni. Hitler og hele banden hans, samt 30 prosent av det tyske folk. I tillegg tusener på tusener her på berget. Var Quisling sosiopat, schizofren og psykotisk? Eller bare en enkel fanatiker med våte drømmer om makt?

Hamsun fikk faktisk en diagnose etter krigen, men i boken ”på gjengrodde stier” framstår han som frisk og klar. Ved å avskrive ham som gal ble det enklere for det "normale" samfunnet å takle hans hang til nazismen, og dermed enklere for oss å se oss selv som gode mennesker.

Hva så om det kommer en fyr og påstår at han er guds sønn, som ønsker å dø for vår skyld? Opplagt både schizofren og psykotisk. Tenk bare guds sønn, liksom, og dø for vår skyld. Helt loco, cræizy....

For man trenger ikke være schizofren for å ha avvikende ideer, tenkesett, verdier. En syk virkelighetsforståelse betyr ikke nødvendigvis man lider av en hjernesykdom. Psykiaterne må sette pilleboksene sine inn i skapet igjen, og i stedet sette seg foran PC'en for å oppdatere seg og diagnosene sine til samtiden. For tiden later til å ha løpt fra psykiatrien...

Paranoid schizofreni er en diagnose av et individs mentale tilstand, vurdert isolert fra den sosiale og politiske virkeligheten. Men ABBs tanker oppstod ikke som hallusinasjoner, isolerte fantasier eller etter bruk av dop. De oppstod i samspill med likesinnede på nettet. Først som inspirasjon, deretter som fanatisme, fantasier og etterhvert manifestert i desperate handlinger. Men like fullt planlagte, målrettede og uhyggelig effektive handlinger.

Jeg vil våge å påstå at psykiatrien i dag kommer til kort mot den fanatiske terrorismen. Psykiatrien har ikke redskaper eller metoder for å forstå dette fenomenet. Psykiaterne lever i et eller annet 50-tall, hvor sterkt avvikende i måter å forstå verden på sykdomsforklares, i stedet for å sette i sammenheng med ideer og strømninger i vår samtid. Terrorisme oppstår ikke i et vakuum, men som respons på det som oppleves som trusler. Responsen er hat. Og hatbasert fanatisme kan være ekstremt målrettet og politisk – og dermed kulturelt og sosialt skapt.

Det skremmende er ikke bare ABBs tanker og handlinger, men det faktum at det finnes mange likesinnede der ute bak PC’ene sine.

Vi kan ikke helbrede alle fanatikerne i samfunnet vårt. Andre strategier må til for å løse dette problemet. Samfunnet må kunne håndtere terrorismen som et reelt fenomen, ikke bortforklare, sykdomsforklare det. For historien den er nå – og framtiden vil dømme oss.