Det hele forløp seg slik at en viss Mr. Statsråd, som befant seg rett foran meg i køen, prøvde å sende en flaske med edle dråper gjennom "gjennomlysningsmaskinen". Dette vurderte jeg som en helt bevisst handling, totalt uten skrupler. Sågar prøvde han å skjule flasken i et slags tøystykke.
Men nei, vakten var raskt og effektivt på pletten og fisket opp flasken fra rullebåndet. Slik vi forventer av slike tjentestemenn, ehh.. kvinner.
Men tror du Mr. Statsråd gav seg der? Neiggu så menn, her var det bortforklaringer om at dette var en gave, og at denne flasken var meget dyr&spesiell og greier må vite. Men den standhaftige sikkerhetsvaktinnen stod i mot det politiske presset fra Stadsråden, og nektet å slippe både flasken og mannen gjennnom. Prosedyrerene gjelder jo faktisk både for Hvermansen og Statsrådsen... Så da gikk det slik det måtte gå. Statsråden ble sur. Og ikke bare er han sur, han er gjerrig også. For han nektet fortsatt å gi slipp på den dyrebare flasken. I stedet gikk han og en i følget tilbake for å sende den med bagasjen.
Det hører med til historien at Statsråden ikke rakk flyet sitt, men i stedet måtte tåle å bli ropt opp adskillige ganger over høytaleranlegget på Flesland...
Og det var ikke bare jeg som trakk på smilebåndet....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar