Tilstand: stillstand

Millimeterne
har alltid vært
på min side
likevel
er jeg fortsatt
lysår unna
det metriske system
er ikke egnet
til å måle
avstand
i tilstand
stillstand
ikke av mangel
på bevegelse
eller varighet
bare fravær
av framdrift
oppdrift
som millimeter,
timer, år

Parodi Grand Prix

Hva får du hvis du krysser Ukrainsk glamdisko med EM i synkrondans, og tilsetter en spiseskje med Paradise Hotel? 

Det stemmer. Eurovision Song Contest! Et fesjå  - som uvisst av hvilken grunn - omtales i Norge med det franskinspirerte navnet Parodi Grand Prix.

For det er muligens bare i Hollywood hvor tettheten av brunkrembefenkte glam-tullinger med overdimensjonerte klessskap er større enn i Oslo akkurat nå. Imelda Marcos når ikke disse folkene til knees, selv med de høyeste stillettskoene.

For her snakker vi om et ekstremt omfang av Colgate-smil, glitter, fjas, stas, paljetter, og generelt rosa tøy og staffasje.

Hadde jeg kommet hjem etter et par år på en øde øy i Stillehavet hadde jeg nesten trodd det var karneval i byen. Og det er jo forsåvidt også riktig.

I tillegg til dette plagsomme typegalleriet av luksusdyr, ekstrem-glættinger og kjendiser fra hele alfabetet, finner vi en blandet heiegjeng av journalister totalt blottet for kritisk sans, og mer eller mindre dedikerte publikummere. Samt alle mulige slags vedheng av typer som alltid dukker opp når det er storfæst i byen.

Sammen kan de for en stakket uke speile seg i glansen av hverandre.

På papiret er vel dette strengt tatt en konkurranse i å ha den minst jævlige låten. I praksis er og blir det undermålernes party - hvor folk blottet for smak for en gang skyld fritt og uhemmet kan dyrke det lavkulurelle, ukulturelle, smakløse, og samtidg slippe hipsternes totalitære regime.

Si meg, sorterer denne tilstelningen under NRKs kulturbudsjett? Eller har de en egen post for ukultur? Hadde jeg vært reaksjonær høyremann hadde jeg spurt om det er dette skattepengene mine skal brukes til. Men det er jeg jo heldigvis ikke.

Norge stiller med selve sjefs-glættisen over alle glættiser. Selvfølgelig kalt Didrik. Selv ikke brødrene Cohen kunne gjort en bedre type-Casting på en arketype av en Grand Prix deltaker. Ikke bare er selve mannen et brekkningsmiddel. Selve låten er svulstig og grusom  - en blanding av smørpop, operettesang og sviske.

Utført på en ungdomskoleengelsk som bør brukes som eksempel på hvordan man IKKE skal synge engelsk.

Ja dere, verre blir det altså ikke. Så hva gjør Tvileren lørdag kveld? Share the moment? Neppe.

Men man vet jo aldri hva som skjer når man har drukket en flaske vin...

Ekstrem tur-orientering: utfordrende friluftsliv - eller en uvettig risikosport?

Etter å ha satt ut årets ekstremposter i Nordmarka, pent kalt fjernposter, er konklusjonen fra Postgeneral Ludde klar:

Dette er tøffe greier:

Bodil (66) uttaler:

"...hvordan skal nå jeg få tatt disse postene når bussen ikke har stoppested på Kobberhaugen? Ikke engang en SUV-taxi kommer ikke fram dit".

Gunnar (79):

"...hadde jeg bare vært ung, skulle jeg tatt femmilspostene på Kobberhaugen".

Tove (47):

"...heftigere blir det ikke sør for Fauske".

Tuva (7):

"...pappa sier at jeg ikke får gå alene i skogen, men til Kobberhaugen skal jeg. Om jeg så må rømme hjemmefra..."

Ludde kan i år anbefale ekstrem Heli-orientering  - for de som ikke klarer å ta seg inn i marka ved egen hjelp...

Foto 1: Heggehullet, 9 mai.   Foto 2: endelig vår i skogen

Forresten: Årets spesialtema for Stifinneren er historiske femmiler. På 5 utvalgte poster finnes plakater med historier fra gæmle dar’ - den gang det var tvungen 5 minutters pause halvveis. Og løypa, som hadde ny trasé hvert år, ble beintråkket i all hemmelighet et par dager før løpet.

Og de stakkars løperne måttte så klart innta en tung kjøttmiddag halveis i løpet. For mat må jo en skiløper ha.

God tur i skævven...

Lakselvtindene, Lyngen

Sa coachen min

Tenk alltid
en ny tanke
hver dag
instruerte hun
gjør alltid
en ny handling
hver uke
oppnå alltid
nye resultater
hver måned
så kan du
ved årets slutt
se tilbake og si
at dette
var det beste året
i resten av
ditt liv

men jeg
ser bare det
jeg tenker
tenker bare
det jeg ser
sitter fortsatt
her i sofaen
venter på helg

Trekkspillmannen

dro i gang
mollstemte toner
om svunne tider
fra før
general Tito
var ung
47 Slovenske
pensjonister
stemte i med
høystemt sang
tonene lød
over Triglavs tinder
overdøvet bruset
fra Rekas
underjordiske fall
Jeg satt pilsen
på bordet
plasserte
øreklokkene
på hodet
og leste svensk
krim

Tvilsom vraking av Ludde...

Når Ludde omsider fikk logget seg på nettet i dag morges måtte datoen sjekkes både en og to ganger. Var det 1. april?

For på Nydalen SKs første lag til Tiomila -  blant Tjekkere, gamle gubber og gutteløpere  - var Tvileren ikke i stand til å finne sitt eget navn. I det hele manglet laget flere kvalifiserte navn.

Etter å ha dokumentert solid form i årets sesongåpning i Halden - med en god stafettetappe og en sterkt 4 plass i H21E2, ble Ludde altså ikke funnet god nok for Nydalens Skiklubbs 1. lag.

Ikke nok med det - hele lagoppstillingen virket til å være satt opp av dattera til søstra mi. På fire år.

Man kan jo lure på hvilke kjemikalier som komiteen for uttak hadde fått i seg når de gjorde uttaket. Men sånn blir det kanskje, når UK ikke deltar på hverken treninger eller samlinger - og overhode ikke er på nett med løperene.

Bitter Tviler, tenker du? JA, kanskje litt.

Men vi ønsker lykke til...

Pulsar

Leter etter
de store linjene
styres av
de små tingene
konstruerer mønstre
som eroderer
i møtet med
detaljene
opererer
i vakumet
mellom nøytroner
og dvergstjerner
hvor bare blikket
eksisterer
dras ubenhørlig
nærmere
det sorte hullet
ikke engang
elektromagnetisk stråling
kan unnslippe
tyngdekraften
fra viljen
som finnes
ved enden av alle ting

Lyngen here we come...(kanskje)

I det dette skrives er Ludde i full gang med å pakke til årets siste skitur. Nærmest som sedvanlig er denne lagt til Troms og Lyngen, nærmere bestemt Lakselvbukt med de berømte Lakselvtindan...

Forhåpentligvis følger en bildereportasje neste uke, hvis da ikke en eller annen vulkan legger kjepper i hjulene, eventuelt aske i jetmotorene.

Bilde: med Lakselvtindan i blikket

...og aldri skal det være godt nok...

Det deles ikke ut medaljer i livet. Tror det gjelder å minne seg på det en gang i mellom...

Det kan virke som DE ANDRES forventninger bare øker i takt med det du klarer å utrette. Konsekvensen er at spranget mellom krav og forventninger på en ene siden -  og det man faktisk får til -  bare øker. Sammen med frustrasjoner og opplevd stress...

• For en god del år siden meldte jeg meg inn i Amnesty International. For å bidra litt. Nå mottar jeg stadig flere brev med beskrivelser av menneskelige lidelser, der jeg oppfordres til å gi enda flre bidrag ut over det jeg allerede gir.....
• Jeg gir årlig støtte til Redd Barna. Nå har jeg begynt å motta månedlige brev der jeg oppfordres til å bli fadder, eller gi ytterlige bidrag!
• Jeg har - etter en rad med brev - meldt meg inn i Norsk Luftambulanse. Litt pga dårlig samvittighet, følte det var min plikt, jeg som er så mye ute i skog og fjell. Nå strømmer brevene og fakturaene inn, som blir liggende uåpnet på stuebordet.
• For noen uker sa jeg ja til enda et prosjekt på jobben. For å hjelpe kolleger. Fordi ingen andre kunne gjøre akkurat dette. selv om jeg har mer enn nok allerede. Nå får jeg kjeft fordi jeg ikke har tid nok til å gjøre det som forventes av meg.
• Jeg stilte på dugnad i idrettsklubben. For å gjøre min plikt. Når jeg gikk derifra, hadde jeg påtatt meg flere oppgaver enn godt var.

Jeg lurer noen ganger på hvordan folk får tiden til å strekke til. Til å jobbe og trene og shoppe og reise og  gå på kunstmuseum.

Tid til å spille alle disse dataspillene. Glane på realities, serier og filmer.  Jeg er så sliten, sier folk. Jammen ikke rart, hvis du har 300 venner på Facebook å ta vare på.

Men som de vise sier, du har vel tid til det du prioriterer...