Den store, stygge strømregningen...

Ute er det kaldt. Og mørkt. Her inne er det lyst. Og varmt.

Her står panelovnene på for fullt i alle fjorten rom. I stua har vi 27 grader. Kos det. Varmekablene dekker 650kvm av Villaen, så det er godt og varmt på gulvet i alle etasjer. Ingen vits i å fryse på beina når jeg skal hente en flaske vin.

Lysene står også på hele dagen. 60-watts pærer gjør susen i vintermørket. Men for å få skikkelig godvarmen står jeg 20 minutter i dusjen, på fullt trykk. Så dampen står utover i gangen. Deilig.

Når jeg skal ned i butikken lar jeg motoren på SUV'en gå på tomgang i 10 minutter først. Så jeg slipper å skrape rutene. Orker sjelden å kjøre inn i den oppvarmede garasjen - selv om det er godt og varmt der inne altså - det er sånn tiltak.

Men herregud så dyr strømmen er om dagen. Fikk regningen på onsdag. Det skulle ikke vært lov. Nå må noen gjøre noe. Og det snart - for dette går bare ikke an. Myndighetene, politkerne, regjeringen. De må skjerpe seg, normale folk har knapp råd til 3 uker i Thailand lenger. De krever avgifter og skatter på den minste lille ting. Skal man ikke har råd til å leve?

Ta seg sammen, skulle de. Molboland.

(Sitat framtiden i våre hender: "Nordmenn har samme forhold til strøm som amerikanerene har til bensin".  Forøvrig har svenske hustander halve strømforbruket til nordmenn).

Tåke. Hav

Det er aldri
enten eller
bare både og
ropte hun
gjennom tåken
jeg svarte
at hvis det er
anseelse du søker
har du havnet
på feil plass
jeg fikk til svar
at totalt fravær
av kommunikasjon
er tross alt bedre
enn dårlig stemning
hun forsvant
i tåkehavet
og ble borte

Den fabelaktige Amelie og fakkeltogdemokratiet

Truer de folkevalgte med å legge ned det lokale sykehuset ditt? Finns det planer om å bygge svære kraftmaster over fjorden din? Eller er UDI i ferd med å hive ut favorittinnvandreren din?

Da har Ludde et råd til deg: logg inn på Fjøsboka og sjekk avgangstiden til første og beste fakkeltog nær deg. Når alt virker som mørkest, så finnes det lys i de funklende faklene til “grasrota”.

For det går alltid et fakkeltog...

Men husk - for all del - ikke sett deg inn i saken du skal fakle mot. Eventuelt for. Ikke vurder muligheten for at det kan være en veloverveid grunn bak planene. Slå deg i stedet sammen med resten av bygda, og rop ukvemsord til den første statsråden som kommer på besøk for forklare seg.

For der Franskmenn forgjeves brenner biler og blokkerer motorveier -  og studenter i London angriper politi og autoriteter totalt uten resultater - så kreves det her i landet kun et skarve fakkeltog for å få media, opinionen og en bråte med politikere med seg. Selvfølgelig i nevnte rekkefølge.

Her om dagen havnet jeg faktisk midt i et fakkeltog utenfor slottet. Denne gangen til forsvar for papirløse Marie Amelie. Fra gamle Sovjetunionen (hvordan hun kan skrive når hun er papirløs er over min forstand [sorry, kunne ikke dy meg for en billig 'oneliner']).

Men til tross for at fakkeltogsaksjonene helst er skapt av -  og appellerer til -  folks følelser, og derfor kan framstå grunne og populistiske, så kan de, en sjelden gang, ha en god sak. Tilfeldigvis. Gjerne på et rasjonelt grunnlag de kanskje selv har gått glipp av i fakkeltåka.

For du kan godt være syk selv om du er paranoid (eller noe sånt).

Og dermed over til et muligens saklig poeng: Hva er problemet med å gjøre individuelle vurderinger i utkastelsessaker? Altså ikke bare individuelle vurderinger i form av at asylsøkeren trenger Norge. Men istedet gjennom at Norge trenger asylsøkeren. Norge mangler kvalifisert arbeidskraft. Derfor bør asylsøkere eller papirløse med  kompetanse som landet trenger få bli i landet.

Er det feil å si?

Alternativt vil hoveddelen av asylsøkere som får innvilget opphold gå rett i trygdefellen. Eventuell gjemme seg og forbli papirløse mennesker - dømt til et uverdig liv - in limbo.

Et annet underkommunisert poeng i denne saken er at det er "spesielt" at barn eller unge mennesker som kommer til landet med sine foreldre - og derfor ikke kan bære ansvaret for å ha kommet hit - skal bli kastet ut. Til et hjemland hvor de hverken har pass eller tilhørighet til.

Men jussen kan som kjent ikke tenke selv.Så disse poengene drukner i støyen fra fakkeltog, medieskrik og politikere med egen karriere å fremme…

Overeksponeringer

Lenge etter at
eksponeringen
nådde et kritisk nivå
blinket alarmfargene
i magenta og kaffe latte
sanseapparatet
var ikke regulert
for overstimulering
cortex ikke kalibret
for underkommunikasjon
kriseforståelsen mangelfull
alarmgrensen feilvurdert
selv ikke når flammene
nådde sjuende etasje
ble det reagert
resepsjonen var ubemannet
sikkerhetselskapet mente
at i en kosmisk sammenheng
vil ikke noen flammer
fra eller til
utgjøre en forskjell
av betydning

Momentum [2011]

Hvor var det du
sluttet å tro
på at verden
beveger seg framover?
Berlin, 1989?
På toget mellom
Hamar og Stange høsten -93?
Historien tok ikke slutt
bare en uventet vending,
en horisontal spiral
tilbake til et annerledes
trettitall
selv med radar
stemmestyrt GPS
og nattkikkert
finner vi ikke tilbake
til sporet av fremtiden
optimisme
er bare så 1999
vårt eneste håp
er at isen bærer
vinden blåser vår vei
til vi alle er kommet
tørrskodde i land

Håndfast/vannfast

Ordene fester seg
ikke til papiret
blekket flyter
utover skjermen
ideen er datert
før jeg får trykket 'Delete'
trøster meg med
at trendene oftest spiser
sine egne foreldre til slutt
tygger på tastaturet
av selvoppholdelsesdrift
tømmer kaffe i PC’en
først blir det mulig å skjelne
fingeren fra fingeravtrykket
hånden fra hammeren
som er så sen til å gripe
som er så rask til å slå
det den ikke forstår
hysj,
kan du se flysirenene
blinke i vinduet til naboen
når bombene faller
er vi allerede
langt over grensen
til det forsvarlige

Transparent

Av redsel for å være til bry
går jeg på tærne
gjennom rommet
snakker med innestemme
på bussen
lytter med øynene
etter tegn på aksept
sitter på kanten av stolen
i tilfelle jeg blir
bedt om å gå
høflig, men bestemt
all kommunikasjon av betydning
skjer utenfor rekkevidde
stiller meg bakerst i rommet
for at ingen
skal unngå å høre
den dagen
da jeg endelig roper ut
hvor David kjøpte øllet

14 dager, 7 byer og 10 senger

Ludde har begynt å ligge rundt. Nye sengefasiliteter har blitt testet ut i Oslo, Ski, Sarpsborg, Fredrikstad og Drammen. Denne uken står Stavanger og Bergen for tur. Muligens også Trondheim.

Men nei, det er ikke slik du tror, din skitne gris. Jeg har faktisk flyttet ut av leiligheten, men altså ikke inn i noen ny. I 14 dager er jeg som husløs -  uteligger - å regne. Derav den utstrakte landstrykervirksomheten.

Perioden før jul vil derfor være preget av laber aktivitet på Tvilefronten. Men fortvil ikke, Ludde er tilbake PLUTSELIG.

Sannsynlighetsberegninger

Konklusjonene
var skrevet ned
på forhånd
i konfidensielle dokumenter
åpnet for alle
setter to streker
under spørsmålet
for å fortelle
at de stoler mer
på et tilfeldig tall
enn tusen observasjoner
spiller ingen rolle
med instruksjoner
når feilhandlingene
sitter i ryggmaren
bevis betyr lite
når etterforskerne
er ruset på kilden
til ubegrenset dumskap
oppgjøret endte
som det måtte
i rettssalen
med aktor som forsvarer
de pårørende
som dommere
og den påtalte selv
som vitne

I serien sanne historier fra virkeligheten: Vaskemaskinen

Ludde skal flytte i helga. Det betyr mye styr og greier. Men denne historien skal ikke handle om det. Bare indirekte. Den skal handle om da jeg skulle selge den gamle vaskemaskinen. Med påfølgende komplikasjoner.

Jeg la inn en annonse på Finn.no. Blant tusener på tusener av hvitevarer og søppel som ligger ute på nettet, hva er oddsene for at noen skal bry det om akkurat din tøyrensemaskin? Ca. 2:1?. Tro'kke det gett.

Et par dager senere befinner jeg meg tilfeldigvis på bøgda. Ofte omtalt som Stavanger. En SMS tikker inn, og forteller at vaskemaskinen er av interesse. Nå. Idag. Hentes i kveld.

Jeg skriver tilbake at jeg hjemme etter 19. Må bare lande først. Deretter kan vi selge unna. Som sagt. Jeg lander utpå Romerike og toger hjem. Vel innenfor dørstokken setter jeg  umiddelbart i gang med å klargjøre tøyprosesseseringsmaskinen.

But but, i det jeg kobler slangen av, spruter vannet bokstavelig talt utover golvet. Det er håndtaket til ventilen - laget av plast - som har vandret heden. Eventuelt gått til de evige jaktmarker.

Jeg skrur av hovekrana, fjerner håndtaket og skrur ventilen igjen med skikkelig verktøy. Da ringer det på døra. Det er John Ertzgaard. Tidligere sprinter, med norsk rekord på 100M. Dette skal nok gå unna. Piggskoa på.

John kommer tuslende opp på badet, der jeg står med vann til anklene. Ikkeno' problem dettæne kan jeg rolig fortelle. Bare ventilen som suger. Eller spruter. Whatever. Saken er vaskemaskinen. Den er god som gull. Kvitteringen derimot, den kunne jeg ikke finne.

Problemet er at jeg kun har vært hjemme i ca. 17 minutter. Så forbredelsene har vært heller semre. Men brukerveiledningen har jeg så klart for hånden.

Derfra og ut skal alt være såre enkelt tenker du. Det gjorde John og jeg også. However, maskinen nekter å bli med ut døren -  uten kompenserende tiltak. Døra må bort. Skrus ned. Fjernes. Heldigvis er John en meget fin fyr og hjelper til med å demonterer døra, slepe maskinen ut, bortover gangen, inn i  heisen og videre ned til den ventede bilen.

Hyggelig fyr, han der Ertzgaard. Vaskemaskinen har gjort jobben for oss, og håper inderlig at den gjør jobben for ham. Eller mora hans. For avsluttningsvis forteller han at maskinen ikke er til ham, men til morra. Som driver et barnehjem i Uganda.

Derfor- som kompensasjon for manglende kvittering, lovte jeg å sette inn penger. Det bør du vurdere å gjøre også - så sjekk ut denne siden http://tohender.no/, som forteller de meste.

Ingen tvil.