fredag 5. februar 2010

Konspirasjoner er den nye overtroen

Nå skal det tviles litt om konspirasjonsteorier...

Eller rettere sagt - konspirasjonsteorienes psykopatologi – og dets innebygde paradoks.

Men først litt folkeopplysning: du SKAL ikke - og MÅ ikke - blande konspirasjon med tvil. Dette er diametralt motsatte mentale tilnærminger til verden. En ekte tviler vil aldri finne på å tro på noen som helst konspirasjonsteori, men i stedet forholde seg skeptisk BÅDE til etablerte sannheter som så vel konspirasjoner.

Det er mye gærninger der ute med mange rare forestillinger i hodene sine. Ikke alle gærningene dyrker konspirasjonsteorier. Men de aller fleste som gjør det - de er gærne.

Vil jeg våge å hevde.

Sjekk bare ut dette tvilsomme "nyhetsspeilet" - et av tusen millioner nettsteder som konspirerer på høyt nivå (og tenker på lavt nivå), preget av skinnlogiske, forvirrende, usammenhengende tekster. Og mye Ord Deling.

Vi så det sist i debattene rundt svinesyken, der konspirasjonene overgikk hverandre i fantasirikdom. Det er CIA og Aliens og GPS tracking og mørke makter i et salig sammensurium. Problemet er at disse teoriene stiller seg i veien for sunn og logisk skepsis og tvil mot etablerte sannheter...

I følge Wikipedia forsøker en konspirasjonsteori å forklare en hendelses (typisk en politisk, sosial eller historisk hendelse) bakenforliggende årsak som en hemmelig og ofte avledende sammensvergelse, iscenesatt av en hemmelig allianse mellom mektige personer (noen ganger omtalt som «en usett maktelite») og ikke som åpne aktiviteter eller som naturlige hendelse.

Konspirasjoner later til å være like vanlig i opplyste og mindre opplyste deler av verden, siden teoriene florerer både i vesten, Afrika og den arabiske verden. Litt for ofte har disse konspirasjonstullingene et ”alternativt” ståsted, en nyreligiøs eller ”new age” tilnærming til verden. Og ikke sjelden ligger også kommeriselle interesser i bakgrunnen. Felles for dem alle er at de tror at ”noen mektige” som står bak og vil oss vondt.

CIA, Aliens og hemmelige makter er faste travere i konspirasjonsbransjen.

Nettet er vel kanskje en av de største bidragsytere på dette feltet. Internett, med blogging, facebook i diverse diskusjonsfora fungerer som både scene, mikrofonstativ og forsterker for disse folka, som får spredd møkka si ut over markene. At det er ”in” med konspirasjonsteorier om dagen illustrerer NRKs nylig sendte serier, samt Berulfsens traurige oppgulp av gamle slagere innen bransjen.

Det mest positive som kan sies om konspirasjonsteorier er vel at de av og til kan være ufrivillig morsomme. Men oftest er de skremmende. Kanskje ikke selve innholdet, det er folka bak som skremmer mest.

Det finnes bare en type konspirasjonsteori som er både morsomme og som er meningsfulle. Det er konspirasjonsparodiene. Sjekk bare ut Konspirasjon -58,, et svensk prosjekt som bygger på påstanden om at fotball VM i Sverige aldri ble avholdt. Tydelig inspirert av ideen om at månelandingen aldri fant sted.

Det er ikke nødvendigvis konspirasjonen i seg selv som er interessant. Fra et psykologisk perspektiv er fenomenet interessant kun fordi de sier mye om mennesket og vårt ønske om å forklare sammensatte forhold med enkle, forståelige årsaker.
På samme måte som religion og overtro søker konspirasjonen å forklare det uforklarlige med større, bakenforliggende krefter. En søken etter forklaringer og sammenheng i modernitetens kompleksitet og tilsynelatende kaos.

Man starter gjerne med konklusjonen, og leter deretter etter forhold som kan underbygge denne.

Av og til finnes det kanskje ingen klare bakenforliggende årsaker, meninger eller formål. Det sitter ikke folk bak og drar i trådene. Ting inntreffer på grunn av sammentreff, tilfeldigheter. Men kaos og kompleksitet er ikke mennesket i stand til å akseptere. Så vi tyr til Gud. Eller konspirasjonen.

Å leve under tilfeldighetenes regime, er mer uutholdelig enn å tro på at det ligger menneskelige krefter bak.

Mennesket ser alltid etter et årsak-virkningsforhold. Det er gitt fra Steinalderen. Selv bikkja de kobler to fenomener som opptrer i sammenheng og ser et mønster, stimuli-respons. Tenk Pavlovs hunder, mat, sikling, betinging. Hvis det mangler ytre årsaksforhold, leter vi etter det. Og den som leter skal finne. Det er alltid noen sammensvergelser som man kan oppdage, bare man leter nøye nok.

Men for å avslutte dette før begynner å gjenta meg selv, si de samme tingene om igjen, eller å skrive det samme flere ganger på forskjellige måter. Til dere konspirasjonsteoretikere:

I vår komplekse verden er ting gjerne styrt av tilfeldigheter. Og den enkleste forklaringen er som regel den riktigste (Occams Razor).

Det er dette jeg synes er så mye mer skremmende enn alle konspirasjonsteorier i verden til sammen: det at ingen har kontroll. Selv det største sammentreff er tilfeldige. Det er derfor de inntreffer...

Å leve i det moderne, komplekse samfunn handler om å kunne akseptere usikkerhet og angst. Og samtidig aldri å gi opp refleksjonen eller tvilen.

Konspirasjon vs. Tvil = 0-10

Ingen kommentarer: