Du søte fordom: om doktorgrader fra BI og andre tvilsomme ting

Er det ikke deilig når dine kjæreste fordommer får støtte fra uventet hold - som f.eks. fra vitenskapelige arbeider utført ved BI? Hvis da doktorgrader fra BI kan sorteres under kategorien vitenskap da vel og merke.

For saken er - at den allerede omtalte BI-doktorgraden - gir ytterligere næring til Luddes favorittfordommer. Sakset fra BIs åndelige svirrebror, Dagens Næringsliv:

"På grunn av behov for anerkjennelse, makt og innflytelse er en lederposisjon det mest sosialt aksepterte stedet for en narsissist, sier stipendiat Christian Enger Gimsø til Dagens Næringsliv"

Fritt og fordomsfullt fortolket handler det om at narsissister (les: empatiløse typer med mangelfullt utviklede sjelsevner [ofte observert kjørende rundt i litt for store biler]) gjerne søker seg mot lederstillinger. Helst innen det private næringsliv. De skikkelige psykopatene havner nok øverst i hierarkiet innenfor finansnæringen. For det er ofte bare i en lederrolle de kan leve ut sin sanne natur, og samtidig oppleve sosial og økonomisk status.

Ledere er ofte folk med mer selvtillit en de i utgangspunktet har grunnlag for. Derfor innbiller de seg gjerne at de er egnet og/eller har rett til å bestemme over andre mennesker. Kanskje får vi likevel de lederne vi fortjener, siden vi andre ikke har den sammen trangen til å kommandere andre selvstendige og kompetente mennesker. Tvileren Ludde mangler denne syke driften til makt - en drift som hos noen later til å være like sterk som kjønnsdriften. Tvileren foretrekker å kunne bestemme i senga av og til, framfor å være sjefete på jobben.

I boken "Hitchhiker's guide to the galaxy" lar salige Douglas (Noël) Adams den egentlige herskeren over unviverset (og alt mulig) være uvitende om at han er nettopp dette – sjefen over alle sjefer. Derfor forblir han upåvirket i sine valg, og unngår dermed å la seg korrumpere og beruse av maktens magiske eliksir. Som en hvilken som helst Petter eller Jens.

Men tilbake til kjernen til denne tvilismen: FORDOMMER: Jeg vil gå så langt som å si at ”uten fordommer stopper menneskeheten". For noen båser må vi ha for å kunne sortere all denne informasjonen vi til daglig bombarderes med.

Reality-kjendiser må puttes i en bås, de religiøse i en annen. Finans- og børsfolk kastes i den store svarte boksen sammen med økonomer generelt og annet streberpakk. Uten fordommer - eller mentale skjemaer - som det kan kalles i den kognitive psykologien, hadde vi hatt en bevissthet som teflonpanner og hukommelse som gullfisker. Etter 10 sekunder ville alt vært borte. Tabula rasa.

Nå er tvileren tydeligvis i ferd med å miste tråden igjen, så vi får prøve å avslutte denne Tvilismen med et poeng. Et mulig poeng er at alliansen mellom triangelet Dagens Næringsliv, BI og konseptet toppledere alle danner en slags kjerne i Tvilerens favorittfordommer, her kort oppsummert:

• Dagens Næringsliv er en gul og rosa blekke skrevet av og for middelaldrende pengemenn, hvor de fleste sidene inneholder lister med tall. Bortsett fra på lørdag, da avisen er spekket med portretter av middelaldrende pengemenn. Kulturdelen dekkes daglig av spalten "Hva har du på nattbordet".
• BI: et lærested hvor man lærer å regne med plusser, minuser og prosenter. Svaret skal oppsummeres i svarte eller røde tall. Studentene kommer fra bygder som Bærum eller Bodø, og bruker ganske like klær, mest blå skjorter på gutta, og perleøredobber med børrbørryskjerf på jentene.
• Ledere: folk med mer selvtillit enn evner. Innbiller seg gjerne at de er egnet og/eller har rett til å bestemme over andre selvstendige og kompetente mennesker. Driften til å lede er en drift som hos noen later til å være like sterk som kjønnsdriften. Den beste lederen er en den som ikke vet at hun er sjef.

Fordommer, det handler om på forhånd å danne seg en oppfatning av et fenomen, og er -  i følge Hans Georg Gadamer - en forutsetning for å kunne forstå  (Hans Georg Gadamer: sjekk ham ut, din kulturløse tølper). Forholdet mellom tvil og fordommer er vanskelig - kanskje som fiendtlige søsken og regne. Mer om det en annen gang...