VM-ekstra: Ishockey for dummies

Nordmenn gir vanligvis en kald faen i ishockey, eller håkki som vi kaller det i Særp. Håkkitown.

Men - med en gang Norge gjør det bra i noe -  så kommer alle medgangsnissene løpende. Helt plutselig er alle veldig “interesserte”.  Noe som vel i bunn og grunn er naturlig. Og bra.

Problemet er at det bare varer et par uker. Så bærer det tilbake til fotballen igjen.

For det norske sportspublikum er ikke spesielt kompetente når det kommer til håkki på is. Det er så mange rare regler. Hva er aising for no? Eller åffsei? Tripping, power play og interfirens? Og så er det så vanskelig å se pucken da...

Siden jeg i kraft av tittelen ekte Sarping er automatisk kvalifisert som ekspert i håkki (overvar min første ishockeykamp mellom Sparta og Viking i 1984), så er det naturlig at jeg yter mitt bidrag til et kunnskapstørst publikum  - med en introduksjon til håkkiens grunnbegreper. Altså:

60 minutter av 3 perioder x 20 minutter: kampens teoretiske varighet. Men en kamp varer alltid mye lenger - av og til dobblet så lenge.

Dropp (Sv: Tekning): dommeren kaster en gummiburger i isen, med en representant fra hvert av lagene til stede. Spillet er i gang.

Måldommer: fyren som sitter inne i målet for å telle skåringene

Icing: situasjon hvor pucken slås fra egen sone og over motstanderens utvidede mållinje, uten at en motspiller har mulighet til å ta pucken, og uten at en medspiller når pucken før en motspiller. Og motsatt. Dette gitt at motspillerene befinner seg mellom blue-line og red-line, medspillerne ikke slår køllene i sargen, og keeperen ikke berører pucken med spaken.

Spak: keeperens meget spesielle kølle. Ikke egnet til så mye annet enn å stoppe pucken med.

Offside i målgården: tilfeller hvor en eller flere spillere står i motstanderens målgård, samtidig som en puck slåes av en medspiller utenfor blue-line, mens samtlige motstandere befinner seg på feil side av red-line.

Powerplay: lek med sexuellt tilsnitt som spillerene driver med i garderoben, på nattklubb eller hotellet etter kampen.

Vant (Sv: sarg): "veggen" som skiller utespillere og spillerene på benken. Mest brukt til å takle motspillerene helseløse.

Kalabalik: karakteriserer spillestilen til det norske håkkilandslaget fram til 2008.

Tripping: spesielt hard straff for overdreven feminin adferd på isen

Isfiske: avblåsning for stillestående spill bak mål (må ikke forvekslet med pilking)

Pilking: en spesielt kjedelig form for issport som utøves på sjøer om vinteren i innlandet, hvor tacklinger forekommer meget sjelden. Drukningsulykker er desto vanligere.

Kjøkkenveien (sv: Köksvägen): det samme som hovedinngangen, bare motsatt.

Interference: straff som tildeles publikummere som blander seg inn i spillets gang

Boarding: tortur av motspiller med annen religion

Misconduct: generelt dårlig oppførsel, innebærer vanligivs å slå motstanderen til blods med bare never.

Avventende utvisning: dommerne venter med å blåse utvisning - for i stedet å se om det angripende laget klarer å skåre mål.

Charging: egentlig ganske likt Rouhing (se under)

Rouhing: egentlig ganske likt Charging (se over))

Cross-checking: å bruke skaftet på kølla på en måte som ikke er etter regelboken.

Slashing: slå i stykker kølla til en annen spiller, og bruke restene til å gjøre unevnelige ting på seg selv utvisningsboksen.

Suspensoar: anrettning som alle spillere har for å bevare “kølla” inntakt  (for kommende slekters beste).

Women Bodychecking: ingen kommentar, slå det opp!

Ludde garanterer at samtlige av disse uttrykkene er offisielle håkkiuttrykk! Sjekk her hvis du tror at jeg juger....