Fra blåmandag til helblå sesong?

Det er tunge dager for oss blå. Blytunge dager. Særp -08 har glemt hvor målet står, og virker helt ute av stand til å få den lille ballen inn mellom de to vertikale stengene.

Muligens har Særpingene utviklet et snev av den lite kjente sykdommen Fotball-Alzheimer. Lett omskrevet betyr vel det nærmest som om gutta ikke lenger husker hvordan det er å ta poeng. Etter en suveren start på sesongen, styrer Roar Johansen den blå skuta stødig mot nedrykk...

Når det gjelder Ipswich så er det derimot en annen fortelling. Men desverre samme historie. De gikk forrige helg på en smell av de sjeldne: 1-7 mot Peterborough. Peterborough? Med forsvarspill på nivå med norsk 3-divsjon og totalt kollaps over hele linjen er det kanskje ikke annet å regne. Blir årets mål for traktorgutta bare å unngå nedrykk?

Men Tvileren melder seg ikke ut av Towns supporterklubb av den grunn. I stedet bestilles det herved tur til England istedet. Portman Road, here we come.

Vi tåler det. For vi er ikke godt vant, vi blå.

Særpingene møter Start i Kristiansand på søndag. Kampen er vel nærmest som en "rykk-ned-eller-klamre-deg-til-håpet-kamp" å regne. Sentrale spillere som Røn og Jusufi er ute med skade. Det er spisskrise med Roberts ute, og Hoås og Wiig begge er halvskadet og rustne. I førsteomgangen mot Enga var det tendenser, men uten mål blir det sjelden poeng. Arrghalainen...

I psykologien opereres det med et begrep kalt "lært hjelpesløshet". Skal Særpingene først få en diagnose, så er muligens dette begrepet passende. For etter at de i en periode opplevde litt uflaks, kombinert med skader og slitne spillere, så er laget nå inne i en nedadgående spiral av manglende tro på egne ferdigheter, dårlig selvtillit og passivitet.

Det som i starten av sesongen var en styrke - ro, passningssikkerhet og framdrift -er nå blitt en svakhet. Laget er stilletående, preget av feil og usikkerhet. Hvis Roar ikke klarer å gjøre noe på det mentale planet, så kan dette minne sterkt om et nedtrykkslag. Hvis da ikke Hoås plutselig skulle komme i form...

For vi har fortsatt tro...