Jeg har ikke skjønt det. Tydeligvis.
Hva snakker jeg om? Jo, plapreelitens yndlingsmedium, de enkle morsomheters møtested, selvbekreftelsenes absolutte nullpunkt.
Twitter.
Et sosialt ekskluderende medium hvor de som «vet» de er noe møter de som ønsker å bli noe. Hvor kjendiser, kulturfjotter og medienisser kan bekrefte sin egen «smartness» ovenfor hverandre. Åpent for alle skuelystne.
Der oppmerksomhetssøkende tøysekopper kan sende sine kvikkheter og uvesentligheter ut i det «offentlige rom», og få svar fra på samme samme nivå. Vil du være mer så heng på, sa Tyrihans… Alle vet vel hvordan det gikk...?
Altså temmelig likt slik det foregår ellers i dette lange, men korte landet.
Så hvorfor gidder jeg å ta meg bryet med å disse' denne ehh...mikroblogggen?
Det skal jeg fortelle deg. Fordi jeg gjør så godt jeg kan for å holde meg unna denne kaklingen. Men det hjelper faen ikke. For papiravisene og andre massemedier gjengir mye av det øredøvende kvitteret hver eneste dag.
Hva har Bjørn Eidsvåg klart å lire av seg i rødvinsrusen? Hva mener en eller annet milliardær om Trond Giske, eller hva synes Trond Giske om at Kaisers Orchestra helte øl i hodet på en møkkamann fra Sande? Og hvilken pinlig one-liner har en komiker fra Torsdag kveld i Nydalen klart å hoste opp i dag?
Det finnes til og med egne TV-program om sosiale medier. Der de mest hyperaktive innen kvittring får kakle om de nyeste trendene innen sosiale medier den siste uken. Snakker om havrebukker med skjegg.
Det skapes en egen boble – en "ingroup" som det heter i amerikans sosialpsykologi, av selvbestaltede kvittrere, en wannabe politisk korrekt kulturelite, som lever av å bekrefe hverandre. Ganske likt slik ekstremtullinger også bekrefter hverandre der ute på nettets mørke avkroker. Uten sammenligninger forøvrig.
Kvitreeliten får kick av å trekke mobiilen fra hoften - og blir ruset av sitt eget ego. Med lisens til å leke kulturelt politi hver gang de ser noe som ikke passer med deres eget verdensbilde, står de klare for å bekrefte sin egen fortreffelighet – til å definere ut alle som ikke har de samme politsk korrekte meninger som dem selv.
Dette er en sikker metode på å skape skillelinjer, fronter, sosiale lag i et samfunn. Et første steg til en reell konflikt i samfunnet.
Så spar meg fra den plaprende klassens ekskluderende VI. Spar meg for Twitter. Motherfuckers.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar