Jagland fornekter seg ikke. EU er tildelt fredsprisen.
De fleste er enige om at det er ganske så overraskende. Men der stopper enigheten. For der noen ser verdien av et EU som for første gang i historien har klart å stabilisere et tradisjonelt krigersk Euorpa, så er det som vanlige de triste EU-haterne som roper høyest. EU-mostanderene ser nok denne fredsprisen som en gylden mulighet til å spy sitt EU-hat ut på folk. Nok en gang.
EU-hatere er som Islamister. De tenker ikke selv. De er frelst. Krakilske, argressive, perspektivløse. Dialog fungerer ikke med disse menneskene. De sitter på selve sannhenten.
Selv synes jeg kanskje at det er andre som fortjener fredsprisen mer enn EU. Det kan være tøffe russiske forkjempere for yttringsfriheten. Arabiske demokati- og kvinneaktivister. Tenk det lille menneske mot den store, fascistiske maskinen.
Slik sett kommer denne prisen mange tiår for sent.
Men likevel. Norge er en del av Europa. I stedet for å rote med fingeren rundt i vår egen lille navle, og kun tenke på å hvordan vi kan skaffe oss enda mer fett til mor-Norges allerede feite rompe, så burde det være mulig å se nødvendigheten av et stabilt, enhetlig Europa. Uten fred, ingen økonomi.
Sett i lys av Norges nye tollbarrierer (tollsatsen på kjøtt er nylig satt opp til 429%), framstår landet vårt sett fra Europa som sært og egoistisk. Og usolidarisk. Vi tenker jo bare på oss selv. Sikkert nyttig for økonomien på kort sikt. Men verden består av mer enn kortsiktig økonomisk nytte. Slik sett er vi historieløse og perspektivløse, ute av stand til å se forbi kortsiktige økonomisk gevinst, finanskriser, populistiske politikere og kjipe byråkrater.
For å sikre framtidig stabilitet og fred i en kompleks og kaotisk verden er det nødvendig med et samlet Europa. Derfor vil jeg støtte tildelingen av fredsprisen til EU. At i alle fall noen i dette egolandet egner å se EUs historiske betydning etter 2. verdenskrig. Som fredsprosjekt. Ikke kun som feilstlått økonomisk union.
For Norge vil trenge et samlet Euorpa i en ustabil verden! Åhh, deitlig, der gikk jeg endelig sagt det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar