Depeche Mode er tilbake. Med ny låt, Heaven. Det nye albumet "Delta Machine" kommer 26 mars til en PC svært nær deg. Men til Norge ser det ikke ut til at de kommer denne gangen.
Hallo. Øyafestival, er dere hjemme?
Jeg har ikke savnet dem selv. For det er ikke som det var. Tidlig 90-tall, når vi trippet utålmodig utenfor den lokale platesjappa i Sarpsborg. Ventet. Kommer den ikke snart...den nye singelen...
Så kom den. Vinylsingelen. Enjoy the Silence. Vi hørte den stående i butikken, men hodetelefoner, en etter en. Det var bedre enn vi våget å håpe. Herregud. Så kom albumet. Violator. Med Personal Jesus, Policy of truth. Walking in my shoes. Klassiker.
Vi skriver 2013. Jeg sitter foran PC'en, og ser en lettere gråskjegget Dave Gahan i en kirke. Skinnjakka er tilbake. En tung, seig beat drar i gang. Med piano. Minner om "John the Revelator" spilt på halv fart. Vokalen er sakral, inderlig. Litt bluesete. Virker som det er noe som betyr noe igjen? I bakgrunnen dukker en kvinnevokal opp, litt mye gospel for meg.
Så er Dave i hvit dress. Deretter tilbake i skinnjakke. Er du Crooner eller rockmusiker - for du har vel ikke vært på kjøret igjen, har du vel, Dave? Synes du ser litt mager ut, nemlig.
Martin Gore trakterer gitaren i kirken. Bittegrann mer vreng enn vanlig fra den kanten. Synthen skingrer nervøst bakgrunnen. Ikke som et vanlig lydteppe, mer som en kulisse. Savner plutselig litt tyngre skyts fra synthen, merker jeg. Hører du, Fletch? Savner tung, mørk lyd som tar over låta og hodet, ikke sånn her pyntesynt...
"I am in heaven", synger Dave. Men neida, du er ikke i himmelen enda. Heldigvis. Selv ikke Dave, Fletch og Martin lever for evig. De skjønner det selv nå. At tiden går. Martin Gore forstår det, mens han skriver låter, skrur på knotter og spiller gitar. At døden lurer bak hvert hushjørne, hver sving. Du er ikke i himmelen enda, Martin. Takk og lov. Du holder et par tiår til.
Å leve er en ting. Å levere en annen. Merker at jeg fortsatt tror. Ikke på himmelen, men på DM. Men denne gangen tror jeg muligens mer enn jeg blir overbevist . For jeg er usikker på hvor bra dette er, om låta, melodien er sterk nok. Selv om bandet selv tror inderlig på dette.
For jeg kan tro på at du har vært i himmelen Dave, men om du havner der til slutt er jeg mer usikker på.
Jeg må be om litt tid for å la det synke inn. Trenger litt tid for meg selv, før jeg kan si om jeg vil være med videre. Helst høre hele albumet, og tenke litt. Alene.
Er det greit, eller?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar