Kongens fortjenestemedalje til jødekritisk islamsk konvertitt?

Vet du hva som er forskjellen på Pakistan og Norge?

Mens de i Pakistan kaster stein på religiøse konvertitter, kaste Norge kongens fortjenestemedalje i sølv etter dem.

Det er kanskje litt i overkant å ta livet av folk som bytter religion. Men er det ikke litt merkelig å gi dem høytstående utmerkelser for langvarig samfunnstjenestelig innsats?

Jeg snakker selvfølgelig om kjendiskonvertitten Trond "Ali" Linstad. Tidligere ihuga AKP (m-l)'er, nå Muslim og blogger på Koranen.no.

Lindstad har tidligere begått en rekke famøse innlegg på Koranen.no, der han har advart mot jøders innflytelse i samfunnet, og støttet den flotte diktatoren ayatolla Khomeini.

Man kan jo ellers spekulere hva som foregår oppe i hodet til en nordmann som går fra AKP til Islam. Muligens har han et par "issues" å slite med...

I følge sitt eget nettsted får Lindstad medaljen for å ha grunnlagt Urtehagen-systemet, som omfatter barnehage, barne- og videregående skole. Dette er Islamske "skoler", som selvfølgelig underviser i Islam og blant annet gir opplæring i arabisk.

 "Way to go" Lindstad, høres ut som akkurat det vi trenger mer av her i Norge...

Det diskuteres i media i dag hvorvidt Linstads anti-jødiske holdninger bør være diskvalifiserende for å motta medaljen. Det er jo et poeng.

Tvileren stiller seg derimot sterkt undrende til om det å starte skoler med religiøs formålsparagraf kan karakteriseres som samfunnstjenlig innsats, og hvordan dette kan kvalifisere til kongens fortjenestemedalje i sølv (?).

Har vi behov for flere religiøse skoler i dette landet? Trenger vi flere religiøse gærninger? Er det dette som er integrering i praksis?

Jeg bare spør.

Tviler i 10 000

Ludde Tviler passerer i disse dager 10 000 treff. Det vil si siden telleren ble innført i juni 2010. På drøye to år altså.

Ikke akkurat oppsiktsvekkende tall. Relativt middelmådig faktisk, akkurat slik det skal være her hos Tvileren, middelmådighetens fremste apostel.

"Bloggen" ble opprinnelig opprettet i mai 2008, og siden den gang er det postet 371 innlegg av mer eller mindre tvilsom karakter.

Det gjenstår å se om Ludde vil fortsette å tvile fram til passering av 10 000 nye treff. Det er vel heller tvilsomt.

Litt på siden: jeg har alltid hatt en teori om at kreativiteten reduseres når man har småbarn. Nå har jeg endelig empiri som støtter denne hypotesen. Jeg går hjemme i pappaperm om dagen, og aldri har vel mine intellektuelle og språklige evner vært dårligere enn nå. Språket forvitrer sakte, ideene mangler; det virker faktisk som IQen har gått tilbake et ukjent antall poeng.

Du mener kanskje at egen erfaring ikke er nok å basere en slik konklusjon på. Til dette vil jeg svare at mange store psykologer har brukt introspeksjon - dvs egen erfaring - som eneste datakilde til anerkjente teorier. Tenk Freud, Jung, Wundt. Og Tvileren selvfølgelig.

Bør vel tillegge at de av mine venner som har småbarn ikke akkurat bobler over av ideer og kreativitet...

Jeg kan vel trøste meg selv (og eventuelle lesere) med at jeg faktisk har mange ideer til tvilerier som jeg ikke har fått gjennomført. Kanskje av mangel på tid. Lyst. Eller evner.

Men det kommer...

Sosial mykvare

Det grå novembersløret

har tatt kvelertak

på de krympende dagene

skuer ut over

bakgårdsplenen

med svart kaffe som psykofarmaka

en tynn, hvit  frosthinne

skjuler ikke

det røde, døde

lønneløvet

tankene flyr

over de store Østlandske

granskoger

over den tunge grønne fargen

av åssider og hogstflater

jernmyrer

hvor den rastløse vestvinden

fortsatt jager inn over frostmarkene

kjemper sin siste høstkamp

alle plikter er satt på vent

energien må smøres

tynt utover de lange timene

som for å holde hjertene lunkne

når nisser, vetter og dverger

herjer drømmene

får fornuften dårlige kår

selvfølgelige selvhjelpsråd

virker plutselig nyttige

som å investere alle sparepengene

i store mengder sprit

og sosial mykvare

Fredrikstad Stadion. 6. November, 2009

"Remember, Remember, 6h of November"

Vi kjørte ned til Fredrikstad i duskregn. Visste ikke helt hva vi skulle forvente. Bare så glade at vi endelig fikk være med på en storkamp. Mot FFK. På nye Fredrikstad stadion.

Etter nærmere 40 år i forballsumpen fikk vi spille en kamp som betydde noe. For FFK en kamp for å unngå nedrykk til Adeccodassen. For Særp, en mulighet for å kunne rykke opp til Tippeligaen.

Frekkstingene forstod aldri helt hva som skjedde den kvelden. At de kunne rykke ned. Mot Særp. Hovemodet stod for fall. De forstod det ikke når ballen lå i nettet første gangen. Og det gikk neimmen ikke opp for dem at da Martin Wigg puttet 2-0 heller.

Det hjalp ikke med overbetalte spillere. Eller med Nordli som trener. Særp var best den kvelden.

Sjekk ut hva jeg skrev 7. November, dagen etter den legendariske kampen.

Men i dag slipper vi å være nostalgiske. Vi kan skrive 4. november 2012.. Vi er igjen oppe til Tippeligaen. Forhåpenligvis for å bli...

Desverre satt jeg på en resturant i Leverkusen når opprykket var et faktum. Mobilregningen blir nok høy for november måned...

Trenerbråk i Særp før årets kamp!

Søndag kan Sarpsborg 08 rykke direkte opp i Tippeligaen. Igjen. Hvis bunnlaget Notodden sendes blå og hvite tilbake til bygda, så vil opprykket være bortimot bankers før årets siste kamp på Gjemselund.

Sjekk ut promoen til klubben før kæmpen: http://www.sarpsborg08.no/latest-news/article/d86uirvwwfix15zpwnkrfkqde/title/promo-sarpsborg-08---notodden

Men det er ikke selve fotballkampen som er kilden til den opphetede fotballdebatten som bedrives i fossebyen for tiden. Det er i stedet bråk rundt hvem som skal trene klubben neste år. Og byen er delt nærmest på midten....

Tidligere i år fikk sukesstrener Roar Johansen beskjed om at han ikke får fornyet kontrakt neste sesong. Dette uavhengig av utfallet av årets sesong. Og uten at en erstatter ble lansert (?)

Til alt overmål spekuleres det nede ved kloakkutløpet i om Roar vil bli trener for surveklubben FFK. Altså sannsynligvis en ny runde i Adeccodassen...

Dette har jeg tidligere karakterisert som klønete og som et lite taktisk trekk av klubben. Å gå ut og nærmest avsette en trener så tidlig på sesongen skaper bare usikkerhet og rykter. Ref. hva som skjedde med Start og Tørum i forårets sesong. Hvorfor ikke bare vente til sesongen var over med å gå ut med dette?

Og ganske så riktig. Bråket er i gang. Byens befolkning er nærmest delt i to: de som vil ha Roar med videre, og de som syens det er riktig å gå for nye krefter.

På lokalavisas nettsted  og i supporterklubbens nettforum har dette temaet vært heftig debattert, uten at riksavisen har brydd seg nevneverdig. Nå er det startet en gruppe på "Facebook" til støtte for Roar,  hvor det er gjort det kunststykket det er å legge til folk som ikke har meldt seg inn selv (bl.a spillere og ledelsen i klubben) Altå blir det hele relativt parodisk.

Alt ligger til rette for litt godt gammaldags bråk. Det rett før det braker løs til årets kamp på stadion.

Et mulige utfall av denne saken er i alle fall at Særp spiller i Tippeligaen i 2013 med ny trener, og der Roar trener FFK der nede i Adeccoen. Okke som, spennende blir det.

Om ikke annet så fører dette til litt engasjement og blæst rundt klubben. Det kan trenges...

Til irritasjon for nye lesere...

Sjekk ut tvileriene som ble begått under fjorårets allehelgensaften ved å følge denne linken

Ha en grusom Halloween!

Effektiviseringsviruset

Jeg går hjemme om dagen. Rusler rundt, drikker kaffe. Går turer i skogen, sover på dagtid. Det er bare en hake. Det er en bitte-liten gutt som kryper rundt i huset, drar meg i buksebenet og skal være med overalt.

Det heter pappaperm.

Det er ikke mange minutter man får tid til å gjøre noe for seg selv i løpet av dagen. Liten tid til tenkning eller skriving. Likevel, et visst begrenset aktivitetsnivå er det likevel oppi toppen. Selv om QI'en muligens har gått noen poeng tilbake.

Jeg har tenkt endel på at i pappaperm oppleves tid annerledes enn i full jobb. Det er ingenting man på død å liv MÅ rekke. Ingen tidsfrister. Ingen resultater som skal oppnås, lite planer som må gjennomføres. Det er travelt nok, javel, men det meste må tas på sparket. For det eneste som er sikkert med et lite barn er at ting ikke går etter planen. Søvn, mat, turer, alt må tilpasses etter forholdene. Desto mindre planer deste enklere.

Et liv i pappaperm er som et liv utenfor det store systemet som kalles arbeidslivet.

 Men det er først når man står utenfor at det er mulig å gjøre kvalifiserte observasjoner. Fra mitt pappaeksil ser jeg inn på de andres liv. Arbeidsliv. Det jeg ser er ikke først og fremst et problem ved arbeidslivet i seg selv. Det er heller hvordan arbeidslivets mentalitet smitter over på andre områder i livet. Fritiden, det siviliserte samfunnet. Og barnas liv og fritid. Alle har så mye å rekke at de ikke har tid til noen ting. 

 

Det er ikke bare arbeidslivet som effektiviseres. Det er hele livet. I streben etter å rekke alt, et sosialt liv, trening og  diverse statusaktiviteter. Fritiden er ikke lenger fri tid. For å få mest mulig ut av tiden må fritiden organiseres etter modell fra arbeidslivet. Planlegges, effektiviseres, gjennomføres. Og gjerne skryte av det på sosiale medier etterpå.

 

Tidsklemma kalles det i Aftentanta. Manglende evne til å prioritere kaller jeg det. Eventuelt fravære av gangsyn. Hva nå det betyr.

Egentlig greit hvis tidsklemma bare hadde rammet streberne. Men det rammer noen uskyldige. Barna...
 

Det merklige er at når jeg tar min daglige runde med vogna eller meisen ser jeg aldri barn. Ingen barn som spiller ball på løkka. Ingen som bygger hytte i skogholtet. På lekeplassen er vi helt alene.

For alle er i barnehagen. Eller friluftsbarnehage. Som innebærer å gå på stram rekke med gule refleksvester. Holde til venstre. Ikke løp. Stopp, roper tantene. Barna adlyder.

På ettermiddag- eller kveldstid er fortsatt alle barna borte. Da er de på SFO, eller kjøres på fotballtrening, sykkel- og skitrening, sjakk- eller fektetrening, hva vet vel jeg? Og her skal regler følges, krav og resultater oppnås. Ikke rart barna selv velger PCen, hvor de kan slippe unna -  gjøre som de vil...

 

I gamle dager hadde barn tiden sin til fri disposisjon. Ekte fri tid. Men "tidene" endrer seg. Det heter framskritt. Nå er barnas tid i ferd med å organiseres, effektiviseres, planlegges i stykker. Stakkers barn som vokser opp uten fri tid. Stakkars de voksne som jager rundt uten å komme i mål.

 

Tenker jeg mens jeg rusler rundt med mini’n i meisen. Kanskje ender vi opp som dem, sier jeg. For det er vel ikke mulig å leve utenfor det store SYSTEMET....

Unatur

Jeg døde her om dagen

alle later bare

som ingenting

så jeg fortsetter som før

det er mange måter å dø på

kun en måte å leve den ut

sitter inne hele dagene

går lange turer om nettene

lar månelyset være solen

dagslyset er en kvinne

 

som lover for mye

 

føler meg tryggere

i mørket

når skyggene regjerer

 

lar byen være skogen

kroppen en maskin

i naturens dempede industri

Romfolk, søppel og moral og sånn

Jeg gikk tilfeldigvis forbi Romleiren vest for Sognsvann i går.

Jeg var ikke i stand til å se om leiren fortsatt var bebodd, men kunne se 6-8 telt som fortsatt stod oppslått i skogen. Men fra min høye moralske hest kunne jeg konstatere det jeg fryktet: hele området rundt leiren er omgjort til en søppeldynge. Faktisk var det mye verre enn jeg kunne tenke meg.

Svarte søplesekker, matposer, klær og diverse ting er regelrett dumpet i store mengder rundt omkring nedenfor leiren.

Så til det moralske spørsmålet: har middelklassens besteborgere en moralsk rett til å fordømme fattigfolk som er nødt til å bo i telt i skogen for å overleve?

Selv vil jeg svare tja. Usosial adferd som plager eller er til sjenanse for andre må kritiseres. Som utstrakt forsøpling av naturen og hærverk av søplekasser i nabolaget, slik vi som bor i nærheten av Sognsvann opplever daglig.

Hvis det hadde vært partysvensker som bodde og handlet på denne måten, ville det vært akkurat samme sak. Muligens hadde disse blitt fjernet fra området på mye kortere tid?

På en annen side vil jeg påstå at det er sundt å bli konfrontert med et problem som er mye større enn vår egen lille rikdomsverden. Et problem som tvinger oss til å se utenfor den lille boblen av velstand vil lever i her i navleland. Det minner oss også om hvordan verden vil se ut uten et bevissthet forhold til vårt eget avfall, og at bruk og kast mentaliteten i beste fall må være en blindvei i historien.

Men hvordan man løser romproblemet har jeg ikke noe svar på. Sannsynligvis er dette bare starten på et problem som bare vil tilta i en global verden med store mengder fattige...

Det er bare å rydde gårdplassen din for nye telt og bobiler...

Ja til Europa - tja til fredsprisen.

Jagland fornekter seg ikke. EU er tildelt fredsprisen.

De fleste er enige om at det er ganske så overraskende. Men der stopper enigheten. For der noen ser verdien av et EU som for første gang i historien har klart å stabilisere et tradisjonelt krigersk Euorpa, så er det som vanlige de triste EU-haterne som roper høyest. EU-mostanderene ser nok denne  fredsprisen som en gylden mulighet til å spy sitt EU-hat ut på folk. Nok en gang.

EU-hatere er som Islamister. De tenker ikke selv. De er frelst. Krakilske, argressive, perspektivløse. Dialog fungerer ikke med disse menneskene. De sitter på selve sannhenten.

Selv synes jeg kanskje at det er andre som fortjener fredsprisen mer enn EU. Det kan være tøffe russiske forkjempere for yttringsfriheten. Arabiske demokati- og kvinneaktivister. Tenk det lille menneske mot den store, fascistiske maskinen.

Slik sett kommer denne prisen mange tiår for sent.

Men likevel. Norge er en del av Europa. I stedet for å rote med fingeren rundt i vår egen lille navle, og kun tenke på å hvordan vi kan skaffe oss enda mer fett til mor-Norges allerede feite rompe, så burde det være mulig å se nødvendigheten av et stabilt, enhetlig Europa. Uten fred, ingen økonomi.

Sett i lys av Norges nye tollbarrierer (tollsatsen på kjøtt er nylig satt opp til 429%), framstår landet vårt sett fra Europa som sært og egoistisk. Og usolidarisk. Vi tenker jo bare på oss selv. Sikkert nyttig for økonomien på kort sikt. Men verden består av mer enn kortsiktig økonomisk nytte. Slik sett er vi historieløse og perspektivløse, ute av stand til å se forbi kortsiktige økonomisk gevinst, finanskriser, populistiske politikere og kjipe byråkrater.

For å sikre framtidig stabilitet og fred i en kompleks og kaotisk verden er det nødvendig med et samlet Europa. Derfor vil jeg støtte tildelingen av fredsprisen til EU. At i alle fall noen i dette egolandet egner å se EUs historiske betydning etter 2. verdenskrig. Som fredsprosjekt. Ikke kun som feilstlått økonomisk union.

For Norge vil trenge et samlet Euorpa i en ustabil verden!  Åhh, deitlig, der gikk jeg endelig sagt det.