Tvileren kårer Norges 3 mest ubrukelige byer: 1.plass

Plass 1. Stavanger

I serien "Tvileren kårer Norges 3 mest ubrukelige byer" har vi nå kommet til toppen av pallen. 1. plassen,  gullmedaljen, top of the pops...

Og ikke uventet stakk Stavanger også i år av med tittelen.

Stavanger er først og fremst en nyrik oljeby, som eser gradvis ut i alle retninger, med en befolkningen som har tatt tydelig skade av å få litt for mye penger i hendene litt for raskt. "Byen" har dyrere boligpriser enn Bevely Hills, der unge uten videregående utdanning tjener mer enn morra og faren din til sammmen.

Vurdering:
a) Vær: 2/10. Begrunnelse. +7 grader, vind og regn fra oktober til april, bare avbrutt av regelmessige vinterstormer. I sommerhalvåret er været noe mildere, men såpass ustabilt at du ikke rekker å pakke strandveska før regnet trommer på ruten.

b) Kultur/Uteliv: 2/10.  Sentrum av byen er knøttliten. Likevel er byen nærmest folketom på ukedagene, kun fylt opp av menn i 50 åra med bart som jobber i Oljebransjen. Mellom kl. 23 og 03 på lørdagskveld er byen en krigssone, fylt opp med stupfulle ungdommer i alle aldre som kaster penger rundt seg i barene. Halvliter til ca. 90 kroner, og få eller ingen «alternative» vannhull. Kultur i denne byen er synonymt med Kaisers Orkeser, Tore Tang og akvarellmaling.

c) Kollektivtransport: 2/10. Knapt eksisterende. Bilen rul(l)er i Oljebyen. Har du ikke dyr bil er du entel gal eller taper i Stavangistan. Eneste kollektive alternativer er Statoilbussen til Forus og daglige flygninger fra Sola til Oslo og Mallorca.

d) Bymiljø/ Arkitektur: 1/10. Bortimot ikke eksisterende. Indre sentrum består av små «trivelige» trehus som ville egnet seg fint et annet sted. Under forrige valgkamp ble de grønnes representant ble delvis ledd ut / delvis utskjelt på sin stand. Sier det meste om miljøholdningen i denne byen.

e) Folkementalitet: 2/10: Enerverende dialekt. Får du første en Rogalending i tale har du det gående. Bare så synd Stavangerfolket ikke har hørt at det er en grunn til at mennesket er utstyrt med to ører og en munn.  Ellers er byen preget av lav utdanning og mye penger. 7% av innbyggerne har mer enn 4 års utdanning. Mot 15% i Oslo. Likevel ligger de 4 rikeste bydelene i Norge i Stavanger kommune. Dette preger også selvbildet til folk flest, som på ramme alvor anser at de bor i Norges navle, og at alle inntekter fra oljå tilhører Stavanger by alene. Østlandet er kun å anse som en trussel som er ute etter ressursene på Vestlandet.

Total sum: 9 / 50 poeng

Tvileren kårer Norges 3 mest ubrukelige byer

2. plass: Fredrikstad 

Kåringen er i hovedsak basert på ren synsing og tilfeldige besøk de siste 20 årene. Byene er rangert ved bruk av følgende kriterier: vær, by/uteliv, kollektivtransport, miljøpolitikk, mentalitet. For hvert kriterium er det gikk en karakter fra 1 til 10, der 10 = Barcelona, og 1 = Kabul.

Omtale av Fredrikstad: "På dialekten skal folket kjennes" heter et ikke så veldig kjent munnhell. Dette er en dekkende merklapp på Plankebyen. En trist ansamling betongbygg fra 50-tallet. Altså stygg som juling. Byen er bygd i området der Glomma-kloakken renner ut i havet sør i Østfold. Nå som sykehuset og fylkeshuset flyttes til Sarpsborg har de bare fotballstadion i igjen. Som da tilbes på samme måte som værbitte muslimer tilber moskeen sin.

a) Vær: 5/10. Greie temperaturer sommerstid. Trist og grå vinter uten snø, men med rikelig med vind og regn. Dette trekker ned.

b) By/Uteliv: 2/10. Pizzanini og Peppes er byens mest populære resturanter. Sentrum er vanligvis helt folketomt på ukedagene. Unntak for dagen hvor FFK har hjemmekamp. Da er byen dominert av fulle folk med røde skjerf. I fellesferien er det ganske mye folk som drikker Borg på brygga, men de fleste er fra Oslo eller Bærum..

c) Kollektivtransport: 2/10. Det går noen busser til Sarpsborg, men har du ikke bil må du gå mange mil. Ellers går det tog ut av byen i retning Halden eller Oslo. Det redder 2eren.

d) Bymiljø: 2/10. Stusselig. Alle befinner seg på Torbyen kjøpesenter eller Østfoldhallen Eller dominerer bilen. FrP ruler byen så det er ingen tegn tild bedring.. Hovedserverdigheten er industrihelvete på Øra, hvor cruiseskip legger til om sommeren (helt sant). Bryggen trekker opp og redder 2eren.

e) Mentalitet: 1/10: Mest av alt en trist gjeng selvgode tv-tittere. Byen er for stor til å være bygd, for liten til å være skikkelig by, likevel har Frekkstingene av en uforståelig grunn ett oppblåst selvbilde. Lever av å trykke ned nabobyen i nord.

Totalt skår: 12 bypoeng.

Rett utenfor listen: Vennesla, Bodø, Hamar, Florø, Leirvik Arendal, Ski, Askim, Jessheim

Flere finanskriser i vente?

I følge tanta i Akersgata strøk halvparten av andre års masterstudenter i siviløkonomi ved BI på skriftlig eksamen i matematikk før jul.

Men det er ikke krise for dem. Mot en tusenlapp kan de ta eksamen en gang til.

Det er vel ikke direkte overraskende at økonomistudenter ikke kan regne. Men desto mer skremmende. Vi har kanskje flere bank- og finanskriser å vente her i landet?

Det er vel ikke så viktig å kunne matte innen økonomifaget, de stoler vel bare på at markedet klarer seg selv. Så lenge man klarer å knyte slipsknuten selv, og se forskjell på svarte og røde tall er man vel kvalifisert for jobb i næringslivet.

Kunnskap og kritisk tenkning kan man vel alltids overlate til andre. Forskjellen på prosent og prosentpoeng får statistikerne ta seg av...

Men neste gang jeg prater med rådgiveren i banken skal jeg huske å dobbeltsjekke tallene. Sannsynligheten for at de er feil er vel ca 50%...

Tvileren kårer Norges 3 mest ubrukelige byer: plass 3.

Det finnes mange triste og ubrukelig steder i dette langstrakte landet. Tvileren har besøkt mange av dem, og tar derfor sjansen på å kåre de 3 mest ubrukelige byene i landet.

Kåringen er i hovedsak basert på mer eller mindre tilfeldige besøk de siste 20 årene. Byene er rangert ved bruk av følgende kriterier: vær, by/uteliv, kollektivtransport, miljøpolitikk og folkementalitet. For hvert kriterium er det satt en karakter fra 1 til 10, der 10 =  Barcelona, og 1 =  Kabul.

3. plass: Lillestrøm

Omtale: stedet alle har vært innom men som ingen har blitt natten over. Liten samling hus, industribygg og kjøpesentre beliggende ute på et jorde, et steinkast nord for Oslo."Byen" er mest kjent for å huse et udregelig fotball-lag, og at flytoget av og til stopper der. Har de siste tiårene endret seg fra en bondebygd på Romerike til en forstad til Oslo.
 

a) Været: 6/10. 4 ganske fine årstider. Ikke mye å utsette her, annet enn at de lukter møkk om våren. Savner nærheten til sjø og strand.

b) Kultur/Uteliv: 1/10. nærmest ikke-eksisterende. Byen utgjøres av en rekke med kjøpesentre hvor det er masse liv på lørdags formiddag. Begge pubene fylles opp med fulle fotballfans og tatoverte slåsskjemper i helgene.

c) Kollektivtransport: 5/10. Det går mange tog og busser går UT av Lillestrøm. I alle retninger. Det drar opp.

d) Bymiljø: 1/10. ikke eksisterende. Preget av å være et transittsted. Kjøpesenter, togstasjon, busstasjon, og trafikkerte veier.

e) Folkementalitet: 2/10. Ved siden av Nittedal er dette bygda som ligger nærmest Oslo. Dette preger Lillestrømsjela på godt og vondt. Fotball for herrene og shopping for damene. Som hos nordmenn flest er bilen gud, og kultur noe man driver med inne i Oslo.

Totalt poengscore: 13 poeng.

Hvilken by som fortjener 2. plassen i kåringen Norges tre mest ubrukelige byer vil bli offentliggjort i løpet av noen dager.

Følgende byer kom rett utenfor listen: Vennesla, Bodø, Hamar, Florø, Leirvik, Arendal, Ski, Askim, Jessheim

Den kvitrende klassens ekskluderende «VI»

Jeg har ikke skjønt det. Tydeligvis.

Hva snakker jeg om? Jo, plapreelitens yndlingsmedium, de enkle morsomheters møtested, selvbekreftelsenes absolutte nullpunkt.

Twitter.

Et sosialt ekskluderende medium hvor de som «vet» de er noe møter de som ønsker å bli noe. Hvor kjendiser, kulturfjotter og medienisser kan bekrefte sin egen «smartness» ovenfor hverandre. Åpent for alle skuelystne.

Der oppmerksomhetssøkende tøysekopper kan sende sine kvikkheter og uvesentligheter ut i det «offentlige rom», og få svar fra på samme samme nivå. Vil du være mer så heng på, sa Tyrihans…  Alle vet vel hvordan det gikk...?

Altså temmelig likt slik det foregår ellers i dette lange, men korte landet.

Så hvorfor gidder jeg å ta meg bryet med å disse' denne ehh...mikroblogggen?

Det skal jeg fortelle deg. Fordi jeg gjør så godt jeg kan for å holde meg unna denne kaklingen. Men det hjelper faen ikke. For papiravisene og andre massemedier gjengir mye av det øredøvende kvitteret hver eneste dag.

Hva har Bjørn Eidsvåg klart å lire av seg i rødvinsrusen? Hva mener en eller annet milliardær om Trond Giske, eller hva synes Trond Giske om at Kaisers Orchestra helte øl i hodet på en møkkamann fra Sande? Og hvilken pinlig one-liner har en komiker fra Torsdag kveld i Nydalen klart å hoste opp i dag?

Det finnes til og med egne TV-program om sosiale medier. Der de mest hyperaktive innen kvittring får kakle om de nyeste trendene innen sosiale medier den siste uken. Snakker om havrebukker med skjegg.

Det skapes en egen boble – en "ingroup" som det heter i  amerikans sosialpsykologi,  av selvbestaltede kvittrere, en wannabe politisk korrekt kulturelite, som lever av å bekrefe hverandre. Ganske likt slik ekstremtullinger også bekrefter hverandre der ute på nettets mørke avkroker. Uten sammenligninger forøvrig.

Kvitreeliten får kick av å trekke mobiilen fra hoften - og blir ruset av sitt eget ego. Med lisens til å leke kulturelt politi hver gang de ser noe som ikke passer med deres eget verdensbilde, står de klare for å bekrefte sin egen fortreffelighet – til å definere ut alle som ikke har de samme politsk korrekte meninger som dem selv.

Dette er en sikker metode på å skape skillelinjer, fronter, sosiale lag i et samfunn. Et første steg til en reell konflikt i samfunnet.

Så spar meg fra den plaprende klassens ekskluderende VI. Spar meg for Twitter. Motherfuckers.

2012. Allerede?

Det tok litt tid før Tvileren kom i gang med det ny året. For Ludde og Tvileren  har gått noen runder internt på om denne siten i det hele tatt skal få fortsette å leve inn i det nye året.

For blogg er liksom så 2008. Og bloggerne er så kjipe... (merk at jeg her unngår å bruke det forhatte fjortis-adjektivet "kleint")

Resultatet ble likevel at vi går på et nytt år - om ikke med frisk mot - så i alle fall med stor tvil...

Og tematikk er det jo ikke mangel på i det nye året. Snarere er det tiden det kommer til å skorte på. Vi snakker om sommer-OL, fotball-EM, valg i USA (og en rekke andre andre land), samt verdens undergang.

For å nevne noe.

Så forsinket godt nytt år, og til lykke med tvilen...
 

Søndagsskoleminner (åpent kun for tvilere)

Undrenes tid er forbi
så vi går i kirken
endetid eller tilbakekomst
fenger ikke lenger
som under nattverden
i 1987, 1879,
1798
salmer uten ører
er ikke språk
for de som ikke enda
har gitt opp
i møte med de gode øynene
til Prostinnen
har jeg ikke hjerte
til å forklare
at jeg ikke prøvde å forstå
det som er en del av meg
men likevel så fremmed
som søndagsskoleminner

Juleevangeliet revidert

Bilalarmene
hylte i nyttårsnatten
regnet
plasket i asfalten
TV2 informerte
om at jesusbarnet
denne gangen
var dødfødt
vi satt inne
blant tøynissene
hørte Kongen fortelle
om de homofile
som sulter
om negre uten
seksuelle rettigheter
om de østeuropeiske
byggarbeiderne
som selger kroppen sin
nede på Oslo S
jeg byttet kanal
igjen ble det lettere
å puste

Ludde ønsker alle en blå jul, og et blått nytt år...

Paranoid schizofreni. Case closed?

Norsk psykiatri har mange svin i skapet.

Jeg tenker lobotomi. Elektroterapi. Sterilisering av sigøynere. Institusjoner og overgrep. Tvangsinnleggelser, medisinering og lærremmer. Og Hamsuns Siste oppgjør i boken ”På gjengrodde stier”.

Psykiatrien og dets tvilsomme diagnoser har levd og utviklet seg i symbiose med maktens- og legemiddelindustriens interesser. Diagnoser har blitt endret og justert siden helt siden Freud satt i gang butikken tidlig på 1900-tallet. Normaliteten har vært utgangspunktet. Avvik definert som sykdom.

Nå har derimot psykiatrien fått et ekte problem å hanskes med: Megaterroristen.

For det blir for enkelt å bortforklare grusomme handlinger som en gal manns verk. Alle terrorister og fanatikere er gærne, liksom. De er ikke som oss normale, rasjonelt tenkende. Takk og pris for det....

Slik slipper vi å ta oppgjør med oss selv. Vi trenger ikke grave i grumset i våre egne holdninger, eller lufte ut i de mørke krokene i samfunnet. Der hatet kan fortsette å samle seg og gro...

Historien er proppfull av avvikere. Religiøse avvikere, politiske avvikere og outrerte kunstnere. Tenk for eksempel nazismen. Skal vi ta ABBs diagnose bokstavelig må muligens alle som har trodd på denne skrullete ideologien få diagnosen paranoid schizofreni. Hitler og hele banden hans, samt 30 prosent av det tyske folk. I tillegg tusener på tusener her på berget. Var Quisling sosiopat, schizofren og psykotisk? Eller bare en enkel fanatiker med våte drømmer om makt?

Hamsun fikk faktisk en diagnose etter krigen, men i boken ”på gjengrodde stier” framstår han som frisk og klar. Ved å avskrive ham som gal ble det enklere for det "normale" samfunnet å takle hans hang til nazismen, og dermed enklere for oss å se oss selv som gode mennesker.

Hva så om det kommer en fyr og påstår at han er guds sønn, som ønsker å dø for vår skyld? Opplagt både schizofren og psykotisk. Tenk bare guds sønn, liksom, og dø for vår skyld. Helt loco, cræizy....

For man trenger ikke være schizofren for å ha avvikende ideer, tenkesett, verdier. En syk virkelighetsforståelse betyr ikke nødvendigvis man lider av en hjernesykdom. Psykiaterne må sette pilleboksene sine inn i skapet igjen, og i stedet sette seg foran PC'en for å oppdatere seg og diagnosene sine til samtiden. For tiden later til å ha løpt fra psykiatrien...

Paranoid schizofreni er en diagnose av et individs mentale tilstand, vurdert isolert fra den sosiale og politiske virkeligheten. Men ABBs tanker oppstod ikke som hallusinasjoner, isolerte fantasier eller etter bruk av dop. De oppstod i samspill med likesinnede på nettet. Først som inspirasjon, deretter som fanatisme, fantasier og etterhvert manifestert i desperate handlinger. Men like fullt planlagte, målrettede og uhyggelig effektive handlinger.

Jeg vil våge å påstå at psykiatrien i dag kommer til kort mot den fanatiske terrorismen. Psykiatrien har ikke redskaper eller metoder for å forstå dette fenomenet. Psykiaterne lever i et eller annet 50-tall, hvor sterkt avvikende i måter å forstå verden på sykdomsforklares, i stedet for å sette i sammenheng med ideer og strømninger i vår samtid. Terrorisme oppstår ikke i et vakuum, men som respons på det som oppleves som trusler. Responsen er hat. Og hatbasert fanatisme kan være ekstremt målrettet og politisk – og dermed kulturelt og sosialt skapt.

Det skremmende er ikke bare ABBs tanker og handlinger, men det faktum at det finnes mange likesinnede der ute bak PC’ene sine.

Vi kan ikke helbrede alle fanatikerne i samfunnet vårt. Andre strategier må til for å løse dette problemet. Samfunnet må kunne håndtere terrorismen som et reelt fenomen, ikke bortforklare, sykdomsforklare det. For historien den er nå – og framtiden vil dømme oss.