Mandag, 07:46...

...sykler jeg under Smestadkrysset og opp mot bussholdeplassen sørover mot Riskhospitalet.

Foran meg på fortauet går det et menneske, men det er umulig å fastslå kjønn på avstand. Militærbuksen hinter om at det er en mann, men gangstil og kroppsform forteller meg at det kan være en kvinne.

Ut av lommen på dette mennesket, la oss foreløpig si hun, faller det helt plutselig ut en masse ting, det er nøkkelknipper, papirer og sminkesaker og hva vet jeg.

Dette skjer akkurat i det øyeblikket hun passerer bussholdeplassen, hvor det står 10-15 mennesker og ser på at dette skjer.

Ingen sier noe eller foretar seg noe. De bare står og registrerer hva som skjer.

Jeg roper til kvinnen, men hun går med bare videre. Jeg sykler opp på siden av henne, og ser at hun har iPod på øret, og gjør henne oppmerksom på det faktum at hun neppe vil komme inn døren når hun kommer hjem eller på jobb eller hvor hun nå skal....

Så hva er så moralen? Tja, spør du meg, hvis du har tenkt på miste nøklene, prøv å unngå å gjøre dette i Smestadkrysset. Og hvis du likevel synes dette er en god ide; dropp iPoden.

En arbeidshypotese kan være: folk på vestkanten bryr seg ikke så mye om andres eiendeler.

Neste gang: Ludde tester hvordan det er å miste nøkler på Kjelsås...