Våkner i dag og registrerer at de største avisene i Norge - Dagblabla’ og Vredens Gnag - krever blod. Statsministeren må gå. Hovedsakelig på grunn av konklusjonene i 22. juli-rapporten.
Så lett. Så enkelt.
Det gikk som forventet. Slik det alltid går når det utføres større granskninger etter ulykker og katastrofer i Norge. Granskningsrapportens tradisjonelle og snevre perspektiv på risiko og beredskap gir media det de vil ha. I stedet for å sette seg ned å reflektere over innholdet og manglene i rapporten, mister mediene hodet og gjør den typiske blemmen i silke tilfeller: leter etter syndebukker.
Slik VGs Hanne Skarteveit så middelaldersk skrev i går: hvem har skylden? Ikke hva gikk galt, hvorfor og hvordan. Men hvem skal vi henge!
Så har vi de mange pårørende og bistandsadvokatene som vil skal "saksøke staten" og "at hoder skal rulle". Som om beredskapen blir bedre av det.
Men dette er ikke tiden for hysteri og brusehoder. Dette er tiden for refleksjon og kalde hoder.
Det er sannsynlig at statsminister og regjerningen de siste årene hverken har forstått, prioritert eller tilrettelagt beredskapen i landet på en tilfredsstillende måte. Et eksempel er at Norge ikke har noen overordnet myndighet for samfunnsberedskap. Noe som resulterte i ansvarspulverisering under 22. juli.
En annen typisk norsk greie er at det tok 7 år med saksbehandling og trenering uten at man fikk sperret Grubbegate ved Regjeringsbygget. Slik at terroristen fikk gode muligheter til å parkere bombebilen der han ville.
Dette er den norske modellen. Hvor samfunnsplanlegging undermineres av et system hvor et uendelig antall av instanser og aktører skal involveres ved behandling og beslutning. Ofte renner ting bare ut i sanden. Slik som Munch-museet, flytting av vikingskipene, jernbanesatsingen, Bjørvika, etc etc.
Så til 22. juli-kommisjonen rapport og konklusjoner: det var som jeg fryktet. Jeg mener ganske enkelt at denne rapporten har et snevert perspektiv på risiko og beredskap. Med et sidrumpa og forutsigbart utgangspunkt i tradisjonell samfunnssikkerhet- og beredskap. Det er logisk, og det gjenspeiles av sammensetningen av 22. juli komiteen er samfunnstradisjonalister, med typisk bakgrunn fra jus, politi og samfunnsforskning.
Det rådende tankesettet evaluerer sitt eget system. Og finner mange feil i systemet. Men problemet er ikke alle hullene i systemet. Problemet er at systemet er feil. Mentaliteten. Kulturen.
Jeg mener det norske samfunn ikke har et reflektert forhold til risiko. Fra tid til annen inntreffer det katastrofer som ingen har tenkt over. Da gjelder det å lære av disse. Men en katastrofe skjer aldri på samme måte to ganger.
Ved å skape en kultur der syndebukkene skal arresteres, vil vi aldri oppnå et system som lærer og forbedrer seg. Man vil forsøke å skjule alle feil og problemer. Inntil hendelsen er et faktum.
Ergo er 22. juli katastrofen en indikasjon på en systemfeil, og medienes (over) reaksjon kun en forsterkning av denne systemfeilen.
I kapittel 19.8. berører faktisk 22.juli dette poenget, sitat: "I omgivelsenes jakt på syndebukker er det lett å glemme at mangelfulle systemer kan føre til at enkeltpersoner eksponeres for å gjøre skjebnesvangre feil. Oppmerksomheten må være på trening, opplæring, øvelser og veiledning– og valg av gode ledere".
Mitt poeng er at denne erkjennelsen burde stå mye mer sentralt i rapporten, og vært kommunisert tydligere til massemedia.
Et bredere granskningsperspektiv ville gitt samfunnet anledning til å danne seg en litt mer nyansert forhold til risiko. Det vil si å involvere profesjonelle fagfelt som til daglig jobber med risiko og sikkerhet, men som bruker andre styrings- og analyseverktøy. Som risikoanalytikere fra industrien, Human Factors og kognitiv psykologi, som ville utdypet analusen av utøvelsen av beredskap under 22. juli ut i fra dets forutsetninger. Hvordan var tilrettelegging av tekniske hjelpemidler, kompetanse, trening, prosedyrer, stress, organisering etc.
Bunnlinjen er at hvis systemet ikke er tilrettelagt for korrekt handling, så er sannsynligheten for at mennesket feiler stor. Adferden blir en konsekvens, et symptom på systemfeil.
Mennesket bør dømmes etter intensjonen bak handlingene, og i så måte finnes kun en syndebukk i denne elendigheten...
tirsdag 14. august 2012
mandag 13. august 2012
Olympiske konklusjoner (og kommentarer)
De fire beste nasjonene på medaljestatistikken (USA, Kina, Storbritannia og Russland) har tatt halvparten av totalt 302 mulige gullmedaljer. Vi bør kreve en mer rettferdig fordeling av godene før neste OL i Rio.
Norge tok flere gull per innbygger enn USA og Kina (0,4 per millioner versus 0,18 og 0,038). Storbritannia er best med 0,48 per million. Ok, da var det kanskje rettferdig fordeling likevel.
De norske skytterne har ikke lært å konsentrere seg under press. Trodde det var hele poenget med skyting jeg? Dvs å klare presset...
Håndballjentene klarer kun å konsentrere seg under press. Ganske god egenskap, så lenge man kommer videre...
De norske friidrettsjentene var fornøyde med å reise til London. Hva de faktisk gjorde der ble heller underordnet.
De norske svømmejentene bommet totalt på formen. Eller så er de ikke bedre.
De norske roerne bommet totalt på formen. Eller så er de ikke bedre.
Det er alltid en helt ukjent utøver i en ukjent idrett som overpresterer sikkelig. Denne gangen en fektemann.
Det er alltid mange ukjente utøvere i ukjente idretter som gjør det skikkelig dårlig. Ingen nevnt, alle glemt...
Den norske pressen klarer fortsatt ikke å formidle skikkelig interessant og saklig stoff rundt OL. Blir nok mye bedre i Rio, da TV2 kommer på banen med reklame-TV. 50% reklame. 50% sport. I den rekkefølgen.
Norge er like dårlig i sommer OL som kvaliteten på den norske sommeren. Logisk nok. Ironisk nok foregår de fleste av sommer-idrettene innendørs - burde ikke da Norge lykkes bedre? (volleyball, basket, badmington, bortennis, judo, bryting, turn, svømming, stup, etc etc)
Doping har kommet for å bli. Ingen kommentar.
Det er 4 år til neste gang. Heldigvis.
Norge tok flere gull per innbygger enn USA og Kina (0,4 per millioner versus 0,18 og 0,038). Storbritannia er best med 0,48 per million. Ok, da var det kanskje rettferdig fordeling likevel.
De norske skytterne har ikke lært å konsentrere seg under press. Trodde det var hele poenget med skyting jeg? Dvs å klare presset...
Håndballjentene klarer kun å konsentrere seg under press. Ganske god egenskap, så lenge man kommer videre...
De norske friidrettsjentene var fornøyde med å reise til London. Hva de faktisk gjorde der ble heller underordnet.
De norske svømmejentene bommet totalt på formen. Eller så er de ikke bedre.
De norske roerne bommet totalt på formen. Eller så er de ikke bedre.
Det er alltid en helt ukjent utøver i en ukjent idrett som overpresterer sikkelig. Denne gangen en fektemann.
Det er alltid mange ukjente utøvere i ukjente idretter som gjør det skikkelig dårlig. Ingen nevnt, alle glemt...
Den norske pressen klarer fortsatt ikke å formidle skikkelig interessant og saklig stoff rundt OL. Blir nok mye bedre i Rio, da TV2 kommer på banen med reklame-TV. 50% reklame. 50% sport. I den rekkefølgen.
Norge er like dårlig i sommer OL som kvaliteten på den norske sommeren. Logisk nok. Ironisk nok foregår de fleste av sommer-idrettene innendørs - burde ikke da Norge lykkes bedre? (volleyball, basket, badmington, bortennis, judo, bryting, turn, svømming, stup, etc etc)
Doping har kommet for å bli. Ingen kommentar.
Det er 4 år til neste gang. Heldigvis.
fredag 10. august 2012
Farvel, Øyafestival?
Det er ikke noe å tvile på: kvaliteten på Øyafestivalen 2012 var ikke god nok.
Det kan jeg påstå etter kun å hatt dagspass onsdagen. Det er ikke programmet jeg snakker om. Det er framifrå.
Det er infrastrukturen.
En ting er at festivalområdet ikke er egnet til å ta mye folk. Det blir trangt, og utover kvelden utviklet festivalområdet seg til å bli en eneste stor kø. Hvor det å ta seg fra scene til scene var som å ta t-banen i Shanghai. I rushtiden. Relativt trangt...
Jeg vil påstå at norske arrangører er dårlige til planlegging og tilrettelegging for store folkemasser. Det gjenspeiler seg i infrastrukturen i samfunnet generelt. arrangement som Øyafestivalen.. Stikkord er laaaange køer for mat og øl. Og dokør som er helt hinsides.
Utvalget og pris på mat er langt under par, og kvaliteten er heller ikke på nivå med festivaler sørover i Europa. Selvfølgelig.
Et annet aspekt er støy. Støy fra band (les: rapgrupper) som er avhengig av tung, tung bass. Uten støyskjerming lydforurenser bassen store områder. Det å plassere denne type musikk på den mest sentrale scenen, med beliggenhet rett ved øl- og matserveringsområdet er ikke spesielt gjennomtenkt.
Mens "A-laget" spilte var det knapt mulig å føre en normal samtale ved kirkeruinene. Bassen til Lars Vaular var såpass høy at Bjørk måtte be om at basslyden ble skrudd ned.
Heldigvis går det rykter om at 2013 er det siste året festivalen avholdes i Middelalderparken. Satser på at Øya heretter avholdes på et mer egnet område, og at det blir en ny, frisk start med bedre løsninger og fasiliteter.
Ellers går Øya av stabelen uten Tvileren.
Det kan jeg påstå etter kun å hatt dagspass onsdagen. Det er ikke programmet jeg snakker om. Det er framifrå.
Det er infrastrukturen.
En ting er at festivalområdet ikke er egnet til å ta mye folk. Det blir trangt, og utover kvelden utviklet festivalområdet seg til å bli en eneste stor kø. Hvor det å ta seg fra scene til scene var som å ta t-banen i Shanghai. I rushtiden. Relativt trangt...
Jeg vil påstå at norske arrangører er dårlige til planlegging og tilrettelegging for store folkemasser. Det gjenspeiler seg i infrastrukturen i samfunnet generelt. arrangement som Øyafestivalen.. Stikkord er laaaange køer for mat og øl. Og dokør som er helt hinsides.
Utvalget og pris på mat er langt under par, og kvaliteten er heller ikke på nivå med festivaler sørover i Europa. Selvfølgelig.
Et annet aspekt er støy. Støy fra band (les: rapgrupper) som er avhengig av tung, tung bass. Uten støyskjerming lydforurenser bassen store områder. Det å plassere denne type musikk på den mest sentrale scenen, med beliggenhet rett ved øl- og matserveringsområdet er ikke spesielt gjennomtenkt.
Mens "A-laget" spilte var det knapt mulig å føre en normal samtale ved kirkeruinene. Bassen til Lars Vaular var såpass høy at Bjørk måtte be om at basslyden ble skrudd ned.
Heldigvis går det rykter om at 2013 er det siste året festivalen avholdes i Middelalderparken. Satser på at Øya heretter avholdes på et mer egnet område, og at det blir en ny, frisk start med bedre løsninger og fasiliteter.
Ellers går Øya av stabelen uten Tvileren.
torsdag 9. august 2012
The Stone Roses: sterk borteseier på Øya
Jeg hadde aldri trodde denne kvelden skulle komme.
At jeg - nærmere 20 år etter at de la tøyhatten på hylla - skulle få se Steinrosene her i Norge. Levende, og i overraskende god form. I alle fall musikalsk.
Jeg har sett et par helt greie konserter tidligere i mitt etter hvert ganske lange liv. Men denne rager helt der oppe. Sammen med Rage Against the Machine i -94 og the Cure i -91.
Det kan skyldes at jeg er fan. Men det er like mulig at det faktisk var en helt suveren konsert.
Etter en litt rolig start med stødige klassikere fra den første selvtitulerte plata, dro de etterhvert i gang med seige og lange konsertversjoner av storheter. Som Made of stone, This is the one, og til slutt I am the resurrection. Stødig og høyt. Med montone, dansbare bassrytmer fra Mani, en fantastisk arrogant Ian Brown på slepende vokal, hele tiden med John Squires rastløse, unike gitardriv som mentalt dop.
Seieren er vel i havn, og jeg kan smile og slappe av. Trenger vel ikke å si mer. Les heller hva proffene skriver:
http://www.musikknyheter.no/concert/10057
http://www.osloby.no/oslopuls/musikk/The-Stone-Roses-Gjenfodelsen-6961602.html
At jeg - nærmere 20 år etter at de la tøyhatten på hylla - skulle få se Steinrosene her i Norge. Levende, og i overraskende god form. I alle fall musikalsk.
Jeg har sett et par helt greie konserter tidligere i mitt etter hvert ganske lange liv. Men denne rager helt der oppe. Sammen med Rage Against the Machine i -94 og the Cure i -91.
Det kan skyldes at jeg er fan. Men det er like mulig at det faktisk var en helt suveren konsert.
Etter en litt rolig start med stødige klassikere fra den første selvtitulerte plata, dro de etterhvert i gang med seige og lange konsertversjoner av storheter. Som Made of stone, This is the one, og til slutt I am the resurrection. Stødig og høyt. Med montone, dansbare bassrytmer fra Mani, en fantastisk arrogant Ian Brown på slepende vokal, hele tiden med John Squires rastløse, unike gitardriv som mentalt dop.
Seieren er vel i havn, og jeg kan smile og slappe av. Trenger vel ikke å si mer. Les heller hva proffene skriver:
http://www.musikknyheter.no/concert/10057
http://www.osloby.no/oslopuls/musikk/The-Stone-Roses-Gjenfodelsen-6961602.html
mandag 6. august 2012
Luddes moteblogg: gummistøvler - hot or not?
Man kan si mangt og mye - det meste er vel allerede sagt - om trender og moter og sånn.
Ludde har vanligvis lite å melde i slike sammenhenger. Folk får bruke de klærne de vil. Trender står vel egentlig bare i veien for et bedre mangfold i butikkene...
Jeg kan tilføye at jeg vanligvis er en meget varm tilhenger av funksjonelle, praktiske plagg og benklær.
Men når det gjelder denne saken, så er det noe som skarrer og skurrer.
For hva i %&# er motivasjonen bak den storstilte bruken av gummistøvler hos våre kvinnelige medmennesker i dagens bybilde. Gummistøvler - En "hot" trend? Hva blir det neste - skaut og stakk?
For har gummistøvler egentlig et snev av noe estetisk ved seg? Nope, nei, og nada. Gjør det saken bedre at "toppmodellene" koster 1500 kroner?
Ok, så er sommerene i dette landet relativt våte. Mulig også at denne trenden oppstod på diverse leire-festivaler rundt om. Og det er jo noe trygt og traust over jenter som trasker rundt i byen med gummistølver. Ikke så veldig bad ass eller bling-bling, lissom.
Folkens: her trengs det skjerpings. For gummistøvlepolitiet ser deg!
Det eneste positive som kan sies om gummistøvler er at fotsoppen får bedre vilkår. For alle livformer fortjener å overleve, gjør de ikke?
Så hvorfor tråkker da 50% av jentene i Oslo by rundt i gater og kjøpesentre, til knes i gummistøvler? Spør ikke meg, spør heller Tyrihans og kjerringa; "vil du værre med så heng på".
Ludde har vanligvis lite å melde i slike sammenhenger. Folk får bruke de klærne de vil. Trender står vel egentlig bare i veien for et bedre mangfold i butikkene...
Jeg kan tilføye at jeg vanligvis er en meget varm tilhenger av funksjonelle, praktiske plagg og benklær.
Men når det gjelder denne saken, så er det noe som skarrer og skurrer.
For hva i %&# er motivasjonen bak den storstilte bruken av gummistøvler hos våre kvinnelige medmennesker i dagens bybilde. Gummistøvler - En "hot" trend? Hva blir det neste - skaut og stakk?
 |
| Foto: typisk moteriktige støvler for clubbing og bryllup |
For har gummistøvler egentlig et snev av noe estetisk ved seg? Nope, nei, og nada. Gjør det saken bedre at "toppmodellene" koster 1500 kroner?
Om de så er rosa eller svarte. Har prikker eller blomster. Er høye eller lave. Det ser like begredelig ut, okke som. Gummistøvler har aldri være ment for noe annet enn til bruk i skogen, myra, eller stallen. Eventuelt på festival.
Ok, så er sommerene i dette landet relativt våte. Mulig også at denne trenden oppstod på diverse leire-festivaler rundt om. Og det er jo noe trygt og traust over jenter som trasker rundt i byen med gummistølver. Ikke så veldig bad ass eller bling-bling, lissom.
Folkens: her trengs det skjerpings. For gummistøvlepolitiet ser deg!
Det eneste positive som kan sies om gummistøvler er at fotsoppen får bedre vilkår. For alle livformer fortjener å overleve, gjør de ikke?
Så hvorfor tråkker da 50% av jentene i Oslo by rundt i gater og kjøpesentre, til knes i gummistøvler? Spør ikke meg, spør heller Tyrihans og kjerringa; "vil du værre med så heng på".
torsdag 2. august 2012
Augustreiser
Toget glir
gjennom landskaper i mørke
stille
i 260 kilometer i timen
den tykke mannen på plass 56
snorker så fjortisene fniser
speiderbarna spiller kort
i midtgangen
støyer, høye på godis
den morske mannen med iPad
himler med øynene
mens kvinnen med det røde håret
løfter på brillene,
rynker nesen over kryssordet
loddrett /vannrett
alle er vi med
synker gjennom setene
når kveldsmørket siger
ned over de svenske granskogene
augustdugget på ruten
forteller om en glemt sommer
at det nærmer seg timen
når vi alle skal av på endestasjonen
for siste gang
gjennom landskaper i mørke
stille
i 260 kilometer i timen
den tykke mannen på plass 56
snorker så fjortisene fniser
speiderbarna spiller kort
i midtgangen
støyer, høye på godis
den morske mannen med iPad
himler med øynene
mens kvinnen med det røde håret
løfter på brillene,
rynker nesen over kryssordet
loddrett /vannrett
alle er vi med
synker gjennom setene
når kveldsmørket siger
ned over de svenske granskogene
augustdugget på ruten
forteller om en glemt sommer
at det nærmer seg timen
når vi alle skal av på endestasjonen
for siste gang
tirsdag 31. juli 2012
10 merksnodige «Registrerte Uønskede Hendelser» fra Petroleumsnæringen
Til daglig bedriver Tvileren sitt virke med å forbedre den menneskelige sikkerheten i norsk petroleumsvirksomhet.
Men selv et tilsynelatende seriøst arbeid kan ha enkelte komiske tilsnitt. I aller høyeste grad.
Jeg har samlet de 10 mest besynderlige «hendelsene» som jeg har kommet over hittil i 2012.
Disse hendelsene er formelt innrapportert som «Registeret Uønskede Hendelser (RUH)", et system som er en del av risikostyringen for innretninger på norsk kontinentalsokkel.
Rapportene er selvfølgelig anonymisert.
Du tror det ikke før du får lest det:
Men selv et tilsynelatende seriøst arbeid kan ha enkelte komiske tilsnitt. I aller høyeste grad.
Disse hendelsene er formelt innrapportert som «Registeret Uønskede Hendelser (RUH)", et system som er en del av risikostyringen for innretninger på norsk kontinentalsokkel.
Rapportene er selvfølgelig anonymisert.
Du tror det ikke før du får lest det:
fredag 27. juli 2012
Olympiske ...eeeh.... Leker, 2012
Så braker det løs.
De Olympiske sommerleker i London 2012. Om du liker det eller ei, så skal du heretter få servert sport til frokost, lunch, middag og kvelds i drøye 2 uker.
Muligens er det bare Liv Ullmann og noen få andre ignoranter i den innerste kulturesirkelen som klarer å snike seg unna dette fesjået.
Må innrømme at jeg er en av de som gleder meg. For det meste. Men enkelte ting rundt dette OL er såpass drøye at det får meg til å ... tvile litt. Som tilfellet om at tilskuere med "feil" sponsorer på klærne ikke vil slippe inn på anlegg hvor de har billetter? What the f %&#? Kapitalfascisme.
Og listen er lang. Dømte "dopere" får stille opp i OL dagen etter at karantenen er over. Sikkert med en sunn sjel i et sundt legme. Sikkerhetsopplegget rundt London-OL er stort nok til å stoppe borgerkrigen i Syria, samt i fire Afrikanske land. Og IOC oppfører seg fortsatt nærmest som et Cosa Nostra-light. Jeg stopper der. For now.
Et sommer-OL byr oss på en annen side på mange "flotte" og "spesielle" idretter. Idretter som TV2 og NRK er så snille å spare oss for resten av året. Etter normal tv-dekning å dømme er virker mangfoldet av idretter i verden å være sterkt redusert. Eksisterer det i hele tatt andre sporter enn fotball, sykkel og fridrett - samt et antall assosierte ballsporter ? (har heller ikke glemt skisporten som alltid inntreffer når det blir kaldere i været).
I så fall bedrives sikkert disse sportene kun av raringer og særinger. På lavt nivå.
Under OL kan du heldigvis få ettertrykkelig bevis for at dette ikke er riktig.
Gjennom TV-skjermen kan det virke som at idrett handler mindre om fysisk prestasjoner - viktigere er da utenomsportsligheter og sentimentalitet (som ellers i samfunnet). Tippeskandaler, pengebråk, konstruerte krangler, doping, etc, m.fl., osv. Hvor ble det av sporten av åppi det hele, og det der med Citius, Altius, Fortius? Vet ikke, men du får ikke se det i Sportsnyhetene på TV2. Kjedelig det, se.
Men siden fotball på programmet i OL, så er nok de vannskjemma gutta i TV2 sporten på denne ballen. I alle fall hvis England, øh...unnskyld, Storbritannia gjør det standsmessig nok. Og NRK vil nok stille med overraskende intervjuer og sentimentale historier om utøvere innen idretter du kun hører om hvert 4 år. For din underholdnings skyld.
Men hey, nå har jeg sporet av igjen. Tilbake til poenget: altså flotte (og rare) idretter som vi vil og skal bli eksponert for under et ekte sommer-OL.
Siden forrige OL i Beijing i 2008 er desverre (?) Softball og Baseball fjernet fra programmet. Og heller ikke er disse blitt erstattet av nye idretter. Derfor mangler årets OL-program to idretter, dvs at kun 26 idretter vil gå av stabelen, mot IOCs programfestede 28. Så må det legges til at det totalt er 300 konkurranser i OL, så det vil nok ikke bli mangel på aktivitet i London i sommer heller.
Under har jeg listet et utvalg av "udda" sporter du må følge tett i år: (engelske betegnelser er beholdt for at det skal virke enda fjernere).
De Olympiske sommerleker i London 2012. Om du liker det eller ei, så skal du heretter få servert sport til frokost, lunch, middag og kvelds i drøye 2 uker.
Muligens er det bare Liv Ullmann og noen få andre ignoranter i den innerste kulturesirkelen som klarer å snike seg unna dette fesjået.
Må innrømme at jeg er en av de som gleder meg. For det meste. Men enkelte ting rundt dette OL er såpass drøye at det får meg til å ... tvile litt. Som tilfellet om at tilskuere med "feil" sponsorer på klærne ikke vil slippe inn på anlegg hvor de har billetter? What the f %&#? Kapitalfascisme.
Og listen er lang. Dømte "dopere" får stille opp i OL dagen etter at karantenen er over. Sikkert med en sunn sjel i et sundt legme. Sikkerhetsopplegget rundt London-OL er stort nok til å stoppe borgerkrigen i Syria, samt i fire Afrikanske land. Og IOC oppfører seg fortsatt nærmest som et Cosa Nostra-light. Jeg stopper der. For now.
Et sommer-OL byr oss på en annen side på mange "flotte" og "spesielle" idretter. Idretter som TV2 og NRK er så snille å spare oss for resten av året. Etter normal tv-dekning å dømme er virker mangfoldet av idretter i verden å være sterkt redusert. Eksisterer det i hele tatt andre sporter enn fotball, sykkel og fridrett - samt et antall assosierte ballsporter ? (har heller ikke glemt skisporten som alltid inntreffer når det blir kaldere i været).
I så fall bedrives sikkert disse sportene kun av raringer og særinger. På lavt nivå.
Under OL kan du heldigvis få ettertrykkelig bevis for at dette ikke er riktig.
Gjennom TV-skjermen kan det virke som at idrett handler mindre om fysisk prestasjoner - viktigere er da utenomsportsligheter og sentimentalitet (som ellers i samfunnet). Tippeskandaler, pengebråk, konstruerte krangler, doping, etc, m.fl., osv. Hvor ble det av sporten av åppi det hele, og det der med Citius, Altius, Fortius? Vet ikke, men du får ikke se det i Sportsnyhetene på TV2. Kjedelig det, se.
Men siden fotball på programmet i OL, så er nok de vannskjemma gutta i TV2 sporten på denne ballen. I alle fall hvis England, øh...unnskyld, Storbritannia gjør det standsmessig nok. Og NRK vil nok stille med overraskende intervjuer og sentimentale historier om utøvere innen idretter du kun hører om hvert 4 år. For din underholdnings skyld.
Men hey, nå har jeg sporet av igjen. Tilbake til poenget: altså flotte (og rare) idretter som vi vil og skal bli eksponert for under et ekte sommer-OL.
Siden forrige OL i Beijing i 2008 er desverre (?) Softball og Baseball fjernet fra programmet. Og heller ikke er disse blitt erstattet av nye idretter. Derfor mangler årets OL-program to idretter, dvs at kun 26 idretter vil gå av stabelen, mot IOCs programfestede 28. Så må det legges til at det totalt er 300 konkurranser i OL, så det vil nok ikke bli mangel på aktivitet i London i sommer heller.
Under har jeg listet et utvalg av "udda" sporter du må følge tett i år: (engelske betegnelser er beholdt for at det skal virke enda fjernere).
- Double trap (skyting)
- Rapid fire pistol (skyting)
- Finn (seiling)
- 270 (seiling)
- Foil (fekting)
- Épée (fekting)
- Sabre (fekting)
- Dressage (dressurridning)
- Freestyle wrestling (10 klasser)
- Trampoline
- Canoeing
- Keirin (banesykling)
- Omunium (banesykling)
- BMX
- Modern pentathlon (moderne femkamp)
- etc
- osv.
- m.fl
torsdag 5. juli 2012
Vi som aldri sluttet å løpe
Jeg har egentlig aldri begynt å løpe. Mest av alt fordi jeg aldri har sluttet med det.
Som 4-åring spant jeg rundt huset mens farfar holdt klokka. Som tenåring sprang jeg rundt i skogen med kart og kompass. Ganske fort. Ganske ofte. Gjerne over 10 timer i uken.
Så hvorfor skriver jeg dette?
Et av bokens hovedpoeng er derfor at moderne, stabiliserte og støtdempede løpssko ikke er skadeforebyggende. Muligens heller det motsatte. Nymmotens høystabilitetssko stimulerer til et steg med isett av hæl mot underlaget, i stedet for forfot. Dette kan hindre en naturlig dempende effekt ved bruk av fot- og legg muskulatur. Slik som du vil løpe helt naturlig barfot på gress. I tillegg hindrer den moderne løpsskoen utvikling av muskulaturen i foten, som mye steget er avhengige av. Sko med en tynn gummisåle er muligens å foretekke både med tanke på å utvikle god løpsøkonomi samt til å forebygge skader...
For mange er dette en revvollussjon.
Ikke for alle.
For en orienteringsløper bør mye av dette virke ganske kjent. Ingen sko er bygd enklere enn en orienteringssko. Her er det snakk om en tynn gummisåle uten særlig støtte, gjerne med metalldobber under sålen Slike sko har o-folket løpt med i 50 år. På skogsbunn, i myrer, på fjell og svaberg, grusvei. Og asfalt. Med bemerkelsesverdig få skader. Javel, overtråkk, pinne i leggen eller skrubbsår på kneet inntreffer av og til. Men veiløpingens belastningskader er relativt sjeldne.
Med o-sko blir man tvunget til å lande på forfot. Siden den ikke har mye såle vil man kjenne underlaget på en tydligere måte, og utvikle et steg som er bedre integrert i terrenget. Dette reduserer risiko for overtråkk, og tilegne seg en løpsergonomi som er effektivt i terreng. Alle som har prøv å løpe fritt i terrenget med vanlige "stabile" joggesko vil kjapt forstå hva jeg mener. De blir helt ustabile i trerrenget! Selv modeller som skoprodusentene påstår å være terrengsko er i absolutt ikke egnet til bru helt fritt i terrenget..
Men: det som slo meg hardest ved å lese «Born to run» er at jeg ble bevisst at sko med enkel gummisåle faktisk kan fungere best også på asfalt- og grusvei. Fordi det tvinger løperen over på forfot, slik at muskulaturen automatisk må ta av det mest av støtet mot underlaget. Og med dette også effektivisere steget. En slik måte å løpe på er selvfølgelig belastende på fot- og legg muskulatur. Men dette kan trenes opp (?)
Dermed er Ludde blitt så hjernevasket at følgende prosjekt er iverksatt: Tvileren skal fra nå av (nesten) utelukkende løpe med sko uten demping på all slags underlag. For å teste ut hva som skjer. Hittil har «Converse All Stars» fungert over all forventning til dette formålet. Skoen har allerede passert 50km på vei.
Konsekvens: stive leggmuskler. Ingen skader. Og subjektivt sett en følelse av et mer rasjonelt løpesett.
Så spørs det om det blir beina eller skoene som ryker først….
Som 4-åring spant jeg rundt huset mens farfar holdt klokka. Som tenåring sprang jeg rundt i skogen med kart og kompass. Ganske fort. Ganske ofte. Gjerne over 10 timer i uken.
Nå springer jeg ikke så fort lenger. Men jeg løper. Av og til 5-6 ganger i uken. Og jeg har så å si aldri vært skadet. Ikke på grunn av løpingen i alle fall. Genetisk sier du? Miljø påstår jeg.
Foto: Tvilerens nye treningsko: Converse All Star" Garantert uten demping.
På en useriøs 2 kilometers testrunde slo disse skoene mine 1200 kroners Nikes med 15 sekunder (selv om det faktisk var jeg som sprang, ikke skoene).
Så hvorfor skriver jeg dette?
Fordi jeg - som så mange andre - har lest den flotte bestselgeren «Born to Run» av Chris McDougall: http://www.chrismcdougall.com/
Endelig en bok som prøver å fange løpingens vesen, og som gir denne flotte formen for fysisk bevegelse den oppmerksomhet det fortjener. Kanskje ikke først og fremst løpingen som konkurranseidrett. Mer som en livsform, livsfilosofi. Som en grunnleggende lavterskelaktivitet for alle historiske epoker og folkeslag.
Boken ga meg en lang rekke aha-opplevelser. Om ting som jeg på en eller annen måte har kjent til veldig lenge, men aldri tenkt fullt ut. Eller helt tatt konsekvensen av. Som at menneskekroppen gjennom evolusjonens kamp for føden er tilpasset å kunne løpe langt og lenge...
Et av bokens hovedpoeng er derfor at moderne, stabiliserte og støtdempede løpssko ikke er skadeforebyggende. Muligens heller det motsatte. Nymmotens høystabilitetssko stimulerer til et steg med isett av hæl mot underlaget, i stedet for forfot. Dette kan hindre en naturlig dempende effekt ved bruk av fot- og legg muskulatur. Slik som du vil løpe helt naturlig barfot på gress. I tillegg hindrer den moderne løpsskoen utvikling av muskulaturen i foten, som mye steget er avhengige av. Sko med en tynn gummisåle er muligens å foretekke både med tanke på å utvikle god løpsøkonomi samt til å forebygge skader...
For mange er dette en revvollussjon.
Ikke for alle.
For en orienteringsløper bør mye av dette virke ganske kjent. Ingen sko er bygd enklere enn en orienteringssko. Her er det snakk om en tynn gummisåle uten særlig støtte, gjerne med metalldobber under sålen Slike sko har o-folket løpt med i 50 år. På skogsbunn, i myrer, på fjell og svaberg, grusvei. Og asfalt. Med bemerkelsesverdig få skader. Javel, overtråkk, pinne i leggen eller skrubbsår på kneet inntreffer av og til. Men veiløpingens belastningskader er relativt sjeldne.
Med o-sko blir man tvunget til å lande på forfot. Siden den ikke har mye såle vil man kjenne underlaget på en tydligere måte, og utvikle et steg som er bedre integrert i terrenget. Dette reduserer risiko for overtråkk, og tilegne seg en løpsergonomi som er effektivt i terreng. Alle som har prøv å løpe fritt i terrenget med vanlige "stabile" joggesko vil kjapt forstå hva jeg mener. De blir helt ustabile i trerrenget! Selv modeller som skoprodusentene påstår å være terrengsko er i absolutt ikke egnet til bru helt fritt i terrenget..
Men: det som slo meg hardest ved å lese «Born to run» er at jeg ble bevisst at sko med enkel gummisåle faktisk kan fungere best også på asfalt- og grusvei. Fordi det tvinger løperen over på forfot, slik at muskulaturen automatisk må ta av det mest av støtet mot underlaget. Og med dette også effektivisere steget. En slik måte å løpe på er selvfølgelig belastende på fot- og legg muskulatur. Men dette kan trenes opp (?)
Dermed er Ludde blitt så hjernevasket at følgende prosjekt er iverksatt: Tvileren skal fra nå av (nesten) utelukkende løpe med sko uten demping på all slags underlag. For å teste ut hva som skjer. Hittil har «Converse All Stars» fungert over all forventning til dette formålet. Skoen har allerede passert 50km på vei.
Konsekvens: stive leggmuskler. Ingen skader. Og subjektivt sett en følelse av et mer rasjonelt løpesett.
Så spørs det om det blir beina eller skoene som ryker først….
søndag 1. juli 2012
Bestandighet & endring
Jeg står med begge beina
plantet fast på stranden
ser skipene stå stille
mens tiden beveger seg
sakte sørover
sjøen er aldri den samme
ikke snill eller lojal
bare bestandig
i endring
ingen konstanter
i denne ligningen
ingen svar
å sette to streker under
det eneste kontinuerlige
er dønningene, bølgene
som tar meg med
bort herifra
uten at jeg engang
trenger bevege
en mine
plantet fast på stranden
ser skipene stå stille
mens tiden beveger seg
sakte sørover
sjøen er aldri den samme
ikke snill eller lojal
bare bestandig
i endring
ingen konstanter
i denne ligningen
ingen svar
å sette to streker under
det eneste kontinuerlige
er dønningene, bølgene
som tar meg med
bort herifra
uten at jeg engang
trenger bevege
en mine
Abonner på:
Innlegg (Atom)