torsdag 13. oktober 2011

Et Oslo i angstrus: litt om brannslukningsapparater og hysteriske overreaksjoner

Jeg har tidligere tvilt om det norsk folks manglende forståelse for risiko. Nå har jeg fått vann på mølla.

Sentralt i alt sikkerhets- og beredskapsarbeid står risikoforståelse. Å forstå risiko er en forutsetning for å kunne håndtere risiko, og for i det hele tatt være i stand til å styre et sammensatt samfunn.

Dagens evakuering av samlige elever ved Oslo-skolene på grunn av defekte brannslukkningsapparater er skremmende. Skremmende fordi det viser at sentrale beslutningstakere i Oslo kommune er totalt ut av stand til å forstå at risiko er et produkt av sannsynlighet og konsekvens for en hendelse. Og at ingen av disse - i dette tilfellet - var spesielt høye. Dermed er de også forhindret fra å ta riktig og viktige risikobaserte beslutninger.

I beste fall kan evakueringen kalles en overreaksjon. Det er fristende å kalle det hysteri, en beslutning tatt i ren og skjær angst. Det er Oslo etter 22 juli.

Faktaene er som følger: Det er solgt ca. 94.000 apparater med produksjonsfeil i Europa, hvorav ca. 8360 i Norge, ifølge DSB. 5 apparater har siden 2006 fått ventilen blåst ut på grunn av feilkonstruksjon. Ingen personer - zero - har blitt skadet. På 5 år.

Tar vi utgangspunkt i det totale antall apparater som er solgt i Europa vil sannsynligheten for at et apparat går i luften i løpet av 1 år være ca 1:18000 (94 000 / 5 år).

Statistisk sannsynlighet for at et apparat skal gå av den 13. oktober 2011 kan estimeres til 365d x 18000 = 1: 6,5 million per dag. Fordelt på eksponerte skoletimer (8) ender vi opp med en sannynlighet på 1:52 milloner per time. Et vanlig akseptkriterium for dødsulykker på norsk kontinentalsokkel (FAR-verdi) er 1:10 milloner per arbeidstime. Det vil si at det er vurdert som akseptabelt med 1 dødsfall per 52 millioner arbeidstime offshore.

Dette innebærer faktisk at sannsynligheten for at et apparat skal gå i luften i et klasserom vil være ca 5 ganger så lite sannsynlig som den akseptable risiko for en dødulykke på norsk sokkel (merk at jeg har forenklet regnestykket noe).

Med tanke på at INGEN hittil er blitt skadet av dette apparatet, så kan du gjette deg til risikoen for at et barn faktisk blir skadet som følge av defekten. Blir vel mye på samme nivå som å vinne i Lotto. Eurolotto....

Likevel valgte man å evakuere samtlige elever. Faktisk er det relevant å påstå at selve evakueringen var forbundet med større fare enn apparatene selv:
  • Barna som ble evakuert kan bli påvirket av hysteriet og utvikle angst
  • Foreldrene kan rammes av stress og angst
  • Fravær fra arbeidsplasser for henting av barn koster samfunnet dyrt
  • Sannsynlighet for trafikkulykker som følge av stressede foreldre øker
  • Barn som går alene hjem eksponeres for risiko
  • Vi rammes alle av ”ulv-ulv” syndromet, og vi forstår at vi ikke kan stole på at  våre beslutningstakere forstår eller mestrer samfunnsrisiko

Neste gang: sannsynligheten for at akkurat DU får en takstein i hodet....

    Ingen kommentarer: