Langs Glommas østre bredd
der isen aldri legger seg
der tømmeret engang fløt
med strømmene i fra nord
der står jeg nok engang
hører elvas sang
om ting som engang var
om ting det aldri ble noe av
veien er ikke lang
fra broa og ned i mudderet
jeg skriver ord i sand
jeg tegner ansikter i vann
drømmen som en gang var
så sterk og klar
har nå fordampet
med dråpene fra Sarpefossens fall
Pipa rev de ned
men fabrikkene står igjen
nå selger de det som skal bli
mens det som var står igjen
oppi St. Maries gate
der vi kjøpet plater
er det meste lagt ned
så alt er vel egentlig som det var
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar