Å kalle det moderne mennesket for risiko-neandertalere er kanskje å gi Neandertalfolket et ufortjent dårlig rykte.
Men tror trygt jeg kan hevde at ”folk flest” befinner seg på steinalderenivå når det gjelder risikoforståelse. Og at de fleste sannsynligvis ville fått diagnosen lett tilbakestående på dette området.
I hverdagen - i trafikken spesielt - tar folk svært ofte tildels stor risiko uten å løfte et øyelokk. Samtidig som angsten for bagateller og uvesentligheter vokser. Bleiebarn løper rundt med sykkelhjelm i sandkasssen og huskestativet. Mens voksne bilister og syklister driver ekstremidrett i rushtrafikken...
En liten tur i byen i morgenrushet illustrerer straks dette poenget.
Syklister - som med livet som innsats - krysser de meste trafikkerte gater på rødt lys er mye omtalt og debattert. Fotgjengere som krysser t-bane-overganger på rødt lys, rett foran toget. Bilister som hiver seg inn i rundkjøringer.
Samtid er mange redde for å fly, noe som statistisk sett er omtrent på samme risikonivå med å drikke te. Uten sukker vel og merke. For ikke å nevne angsten for terror som har plaget vesten det siste 110-året. I følge statistikkene har det ikke vært så få terrorangrep på mange år.
En ting er kvinnen i gata. Alle vet at hun er dum. Men at profesjonell anleggsarbeidere, som driver tungt, proffesjonelt kran- og løftearbeid på åpen gate, skal lide av samme type manglende dømmekraft som er mer skremmende.
En sann historie fra virkeligheten:
Ved Gaustad t-banestasjon i Slemdalsveien drives det fortiden anleggsarbeid. Med tung-tungt kran- og løftearbeid. Deler av området er avsperret, bortsett fra en smal liten stripe dedikert for gående og syklende.
Rett under kranen.
Da jeg tidlig en morgenen prøvde å ta meg forbi området på sykkel, fikk jeg en skremmende opplevelse. Anleggsabeid pågikk, og bare 3 meter over gangstien ble det løftet 3 tonns tunge jernplater. Uten at det var satt opp sperringer.
Regel nummer 1 for tunge løft er at det ALDRI skal bevege seg folk under lasten.
Selv stoppet jeg opp for å vente til løftet satt ned. Men trafikantene rundt meg lot ikke å bry seg nevneverdig om dette. Med største selvfølgelighet gikk og syklet folk rett under det 3 tonn tunge lasten. Plutselig får lasten en pendelbevegelse, og svinger et par ganger fram og tilbake før kranfører igjen får kontroll på lasten.
Ingen reaksjon. Fra hverken arbeidere eller trafikanter.
Jeg finner en av anleggsarbeiderne, og forteller ham at jeg er usikker på om det er lurt å bedrive løftearbeid så tett over en traffikert gangsti. Han forteller meg høflig at de ikke har noe alternativ. Lasten er tross alt på 3 tonn.
3 tonn? God dag mann økseskaft. Selv om lasten er 3 tonn, går det fortsatt an å sperre av området under løft. Tenker jeg, men sier ingen ting.
Jeg sykler bare videre. riktignok med hjelm på hodet, men 3 tonn ville nok være i meste laget selv for den nye, fine sykkelhjelmen min...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar