Så var morroa slutt for denne gang. Særpingene rykker ned til Adecco. Forhåpentligvis er nedrykket bare midlertidig...
For det som tidlig i sesongen lovet så bra - spillemessig så vel som resultatmessig - ser i dag bare trist ut. Manglende selvtillit. Manglende mål. Uorganisert forsvar. Ikke så overraskende da at at konsekvensen er alt for få poeng...
Særpingene har faktisk ikke vært i nærheten å vinne en kamp siden i mai...
For vi har blitt rammet av samtlige problemer som et nyopprykket lag kan bli rammet av. Det startet med skader på sentrale spillere. Med en tynn stall klarte man ikke å erstatte disse. Målskårer og tilrettelegger Hoås, og motorene Røn og Jusufi, selve stammen i fjorårets opprykkslag har vært langtidsskadet. Spissreserve Roberts ute med skade. Dødballsspesialisten Matland solgt i sommer.
Konsekvensen er samhandling og spillemønster har gått mer eller mindre oppløsning. Alternative strategier har vært totalt fraværende fra trenerhold. Kombinert med manglende effektivitet på topp (les: spisser som ikke har nivået inne), og et spill preget av høy risikovilje og tabber i forsvar (les: forsvaret er lekk), så er resultatet gitt: tap, tap, og atter tap.
Nye spillere har kommet til, men har ikke tilført laget noe videre. Et blikk på lagoppstillingen før de siste kampene har fortalt meg at vi i utgangspunktet ikke har sjans... trist, skuffende. Men uventet?
For det gikk vel som vi i bunn og grunn fryktet: laget var ikke helt modent for opprykk.
Men selv om det smerter inderlig, så gråter vi ikke. For etter nærmere 40 år i limbo, så er vi tilbake på fotballkartet. Spiller klubben kortene sine riktig framover, så kan vi forhåpentligvis se fram til å bli i toppen i mange år framover.
I toppen, der vi hører hjemme.
For bak førstelaget ser det positivt ut. Økonomien er stabil. Andrelaget rykker opp i 3. divisjon. Juniorlaget gjør det bra, og har fostret en rekke talenter. Og det viktigste av alt: med et godt A-lag har vi nå en unik mulighet til å holde på lokale talenter. Ikke som før, da vi mistet dem til et FFK eller MFK. I tillegg har Sarp 08 nå et damelag som ligger i øvre halvdel av førstedivisjon.
Tvileren får i høst muligheten til å trøste seg med Spartanerens kamp på isen, der en gjentakelse av fjorårets Norgesmesterskap må være målet. Og hvor Fredrikstads representanter Stjernen ikke engang er som en målestokk å regne.
Framtiden kan være lys...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar