mandag 31. desember 2012

Et lite blikk i bakspeilet, og en kort kikk i krysstallkula...

2012 er straks historie. Jeg er verken nostalgisk eller glad. For 2012 var et år helt på det jevne. Gjennomsnittlig. Middelmådig.

Ikke gikk jorden under. Ikke kom Jesus tilbake. Og ikke ble det noen ny verdenskrig.

Sjøl synes jeg det er vanskelig å prøve huske hva som har hendt i løpet av et år. Javel, krig og uro har som vanlig herjet deler av kloden. Jævelskap i Syria, Midtøsten, og deler av Afrika. Den arabiske "Våren" har fått enkelte Islamske tilbakeslag. Som ventet.

Europa og USA fortsetter å herjes av arbeidsløshet og store økonomiske problemer. Med sosial uro som konsekvens. Årets mantra har vel vært slik det er beskrevet i bibelen, bare motsatt: "de første skal forbli de første, de siste skal fortsette å miste". Når kommer reaksjonen?

På miljøsiden er det fortsatt ingen eller liten utvikling. Stillstand. Ingen politiske besluttninger med konsekvenser, hverken globalt eller lokalt. Få klimatiltak. Kvoteordningen har vist seg som en bløff, selvfølgelig.

I Norge ligger kollektivtiltakene fortsatt på is. Folk flest vegrer å legge om forbruksvanene. Istedet flys det mer, kjøres mer bil og kjøpes mer stæsj. Business as usual over hele linjen altså.

Mulig vi trenger en skikkelig krise her til lands også... vaffal en boligsmell...

Media her hjemme har vært dominert av drøye rettssaker. Både terrorister og politikere med tenning på yngre jenter har fått sine velfortjente straffer. Været har også fått spesielt mye oppmerksomhet i året som har gått. Eller ekstremværet, som de kaller det på TV2-nyhetene.

Av det sportslige husker jeg at Spania vel vant fotball EM. Og OL i London var jo gøy....Ellers mye doping i sykkelsporten. Som vanlig altså. Forskjellen er bare at denne gang kom det avsløringer her på berget også. Et klart høydepunkt var såklart at Sarpsborg 08 rykket opp i Tippeligaen.

Så til krystallkula og Tvilerens spådommer for 2013:

Globalt:
  • Den økonomiske situasjonen i Europa stabiliserer seg, mens de skandinaviske landene opplever betydelig nedgang.
  • Markant framgang i USA og ny optimisme, mye takket være "shale gas" forekomster og utsikter til at landet kan bli selvforsynt av gass og olje
  • Islamismen vinner terreng i svake arabiske stater
  • Eskalerende konflikter i Østasia, spesielt mellom Kina og Japan
  • Nye store naturkatastrofer
Lokalt:
  • Økende konfliktnivå mellom muslimer og øvrig befolkning i Norge og Europa
  • Regjeringsskifte fra de kjipe rødgrønne til de kyniske blå.
  • Politisk business as usual. Dvs ingen større positive endringer eller tiltak.
  • Norge kvalifiserer seg ikke til fotball-VM
  • Sarpsborg 08 klarer seg i Tippeligaen
  • Ipswich klarer seg i the Championship.

Godt nytt år!

søndag 23. desember 2012

fredag 21. desember 2012

"Dama, drama, drømma og dramma..."

"...du sa aldri livet skulle bli sånn her mamma""

Ahh, herlig. Akkurat i det jeg var i ferd med å totalt avskrive årets norske råkkutgivelser, så kom jeg over en låt fra et Bodøband som kaller seg Dilillis.

Dilillis? Hvilket dusteband kaller seg selv Dilillis?

Tydeligvis noen som vet litt om å ytre seg på norsk (nordnorsk). Som har referansene i orden. For dette er muligens det beste jeg har hørt på norsk siden ehh...Hjernen er alene?

Småpunka råkk kjemisk fri for selvhøytidelighet. På norsk. Kall det hva faen du vil, men det funker som F.

Norskspråklig råkk har vel aldri vært i verre stand enn nå. Jeg tenker på triste kopi-drittband som Oslo Ess

Dama, drama..., sånn skarre verra..smart tekst og melodi med driv. Mangel på repekt og "glimt i øyet" Er det Bodø som skal være den norskspråklige råkkens redning?

.

Materiell dissonans

Beveger meg baklengs

gjennom landskaper av skumgummi

fasader av teflon

høytalerstemmen informerer

om at dommedag er avlyst

at dette er banen til Skullerud

t-baneblikkene er sløve som kniver

smilene av metall

med informasjon som isolasjon

sklir vi videre
 
hver for oss

liten hjelp å være

polstret utvendig

mot innvendig sår

regnvann fjerner aldri

hjernestøv,  ørevatt

menneskene ruster

maskinene puster

vel nede på Oslo S.
 
er alt som før

onsdag 19. desember 2012

Sarpsborg 08: skjebneåret 2013

2012 er snart historie. Om dette året var spennende og innholdsrikt for oss S08-supportere, så blir 2013 sesongen nærmest ulidelig.

For det er nå vi må stabilisere oss. I toppen. Store grep er blitt tatt for å ta spranget neste sesong, og et nytt nedrykk vil nok bli krevende å takle for klubben. Om ikke økonomisk, så sportslig.

 2012-sesongen omfattet store ting, det meste i positiv forstand. For eksempel at....
I løpet av vinteren venter følgende:
  • Stadion bygges ut til minst 6000 plasser, med utvidet hovedtribune og nye fasiliteter en Tippeligaklubb verdig (og Gud vet at det trengs). Administrasjonen tar per i dag til takke med noen gamle brakker, men nå må de også ut derifra: http://mobil.sa.no/sport/article6388369.ece
  • En ny spiller i hvert ledd vil bli kjøpt inn: midstopper, midtbane- og angrepsspiller. Og de skal visst være raske. Og tekniske. Og ehh, gode nok til å holde oss der oppe. Får vi håpe.
  • S08s opprinnelige drakter med hvit stripe er tilbake. Draktene som vant kåringen "Tippeligaens sprekeste drakter 2011"
  • samtlige eksperter, forståsegpåere og besserwissere tipper S08 rett ned i Adeccogjørma. Et framifrå utgangspunkt for klubben for å kunne overraske
  • Fra spåkula: SandnesUlf, Hønefoss og Sogndal ender på plassene bak vår klubb. Ergo redder vi plassen. Så vidt! 
  • etc.
Spanande. Følg med, dere http://m.sarpsborg08.no/news/id/58zshm1u7y81x7ipo83hfy7v


søndag 16. desember 2012

Ubemerket. Lydløst.

For komfortabel

til å drive dank

for lat

til å sette av tid

til ingenting

enklest å løpe 20 kilometer

jobbe 10 timer i døgnet

sløse uker

på alle mulige aktiviteter

når jeg burde hatt tålmodighet

til å la tiden styre seg selv

antall skuffelser

øker med mulighetene  

systemet er selvregulert

menneskene overflødiggjør seg selv

selv ikke profetene

kan vekke undring

for gærningene har stjålet

hatet, troen, agendaen

selv leter jeg etter hull i universet

for mulig å unnslippe

ubemerket, lydløst

onsdag 12. desember 2012

Middelmådighetens manifest

I en kultur som dyrker vinnere vil en andel mennesker være dømt til å bli tapere. Resten, altså de aller fleste, vil forbli som de middelmådige..

Jeg vil skrive et forsvarsskrift for middelmådigheten. Et middelmådighetens manifest. For på dette tema er jeg skikkelig ekspert. Jeg har nemlig livslang erfaring som middelmådig.

Middelmådighet er absolutt undervurdert. Det er de middelmådige som bærer samfunnet. Det er vi - de gjennomsnittlige - som gjennom vårt daglige virke driver lander framover. Uten ros, uten ris. Som de usynlige.

Jeg er litt god i veldig mye. Men ikke veldig god til noe. For å bli best i noe, må man være dedikert og bruke enormt med tid og krefter. På en ting. Og gjerne ha en overdose selvtillit. Samtidig må man forsake mange andre sider av livet.

For all del, jeg beundrer mennesker med spesielle ferdigheter, egenskaper, kunnskaper. Idrettsfolk. Kunnskapsrike mennsker. Men selv klarer jeg ikke å gå totalt inn for bare en ting. Hvis jeg fordyper meg en smul i en aktivitet over tid kan du banne på at jeg må gjøre noe totalt annet for å få balanse i regnskapet. Selv om jeg skulle slumpe til å ha talent i noe, forblir jeg defor middelmådig i det meste jeg foretar meg.

Ofte er det hverken evner eller talent som skiller den middelmådige fra eneren. Det kan være manglende motivasjon eller vilje, latskap, diverse personlighetstrekk. Eller bare uflaks. Whatever. Det virker også som mange blander sammen "suksess", det å lykkes med det å være kjent, på TV, "kjendis" . Men man kan gjerne være kjendis, og samtidig være middelmådig. Eller taper.

Bunnlinen er at middelmådigheten som konspet får ufortjent mye hets.

Sør-Korea og Japan er vel kanskje de mest konkuranserorienterte samfunnene i verden. Kankje bør ve USA også nevnes her. I disse landene dyrkes vinnerne i så stor grad at taperne faller helt igjennom. Middelmådighet er nok samme som å ikke lykkes. Kulturen er infisert av mentaliteten om at alle er sin egen lykkes smed. Det er DIN egen skyld hvis du blir en taper. Ergo har samfunnet zero ansvar for å støtte deg heller.

Norge er også blitt et relativt konkurranseorientert samfunn. Men vi har i alle fall en tradisjon for et sikkerhetsnett til "taperne". Kulturen er ikke like preget av at "alle er sin egen lykkes smed" men er preget av den protestantisk arbeidsetikken.

Mulig jeg har vært uheldig med miljøene jeg vanker i, men hvor hen jeg snur meg så konkurrerer folk. På jobb, i trafikken, i løypa, på trening, på gata. Eller på fest. Må innrømme at jeg blir sliten av overdrevent kompetetive folk. Birkebeinerledere med ski og sykkel på hjernen, morske menn i SUV, rosabloggere og interiørkjerringer, kultur, mote og trendfolket. Det konkurreres om å overgå hverandre på alle livets areaner.

For å framstå mest mulig vellykket, suksessfull.

Jeg vil slå et slag for slækkerne, livsnyterne, de "laid backe" folka der ute, som stoler på at det holder å gjøre så godt man kan. Som våger å la middelmådigheten være godt nok, og lar konkurransetullingene seile i sin egen slitsomme seilas.

For middelmådighet er ingen synd, men en dyd.

mandag 10. desember 2012

Fakkeltog mot fredsprisen?

Hva i helvete?

De Norske anti-EU fundamentalistene fornekter seg ikke. I går avholdt de fakkeltog mot Nobels fredspris.

Tidligere har jeg skrevet klart om hva jeg mener om fakkeltog.

Men hvilke tullinger vil arrangere fakkeltog MOT en fredspris? Jo, en salig røre av bygdetullinger, SP'ere, kommunister, SV- og APere. Selve bremseklossene for progressiv internasjonal tekning og samarbeid. Navlebeskuere og proteksjonister.

"Hvorfor", spør jeg meg selv. Hvorfor alt dette hatet mot EU og Europa? Ikke vet jeg, for meg kan det minne om en salig blanding av angst, proteksjonisme og god gammeldags "småkongementalitet": Ingen skal komme å fortelle oss hvordan vi skal leve i distriktet vårt. Oslo er ille nok, men Brüssel er selve Statan selv.

For første gang er jeg ganske enig med VGs oppblåste kommentator Hanne Skartveit: EUs beste tid er nå. Det er i kristetider det er behov for samarbeid mellom nasjoner. EU kan i beste fall virke som en stabiliserende faktor i dagens urolige Europa. Uten EU tror jeg Europas framtid vill vært enda mer ustabil og usikker. Under depresjonen på 30-tallet fantes ikke noe EU. Det gikk ikke så bra. Uten sammenligning forøvrig.

Det virker som EU vekker så mange følelser og ryggmargsreflekser hos folk på både nei og ja siden at folk er blottet fra evnen til refleksjon og selvstendig tenkning. Ikke lovende for Norges framtid i Europa. Så lenge vi har penger trives vel folk best som "annerledeslandet", som en Skrue McDuck i pengebingen.

onsdag 5. desember 2012

Omorganisere, restrukturere, effektivisere, optimalisere......

Fenomenet omorganisering har irritert generasjoner opp gjennom historien. I forrige ukes A-magasin ble jeg oppmerksom på et fornøyelig sitat av en viss Gaius Petronius (ca 27-66), Romersk jurist under Nero, som skal ha uttalt følgende:
Vi trente hardt, men hver gang vi begynte å få fram grupper som fungerte, skulle vi omorganiseres. Jeg lærte senere i livet at vi har en tendens til å møte enhver ny situasjon med en omorganisering, og dessuten hvilken fantastisk metode dette er til å skape en illusjon av fremskritt, mens det som egentlig oppnås er kaos, ineffektivitet og demoralisering.

Gode gamle Gaius visste tydligvis hva han snakket om. Kan knapt formulere det bedre selv, 2000 år etterpå.

For mens jeg skifter bleier i pappaperm pågår full "omstilling" i selskapet jeg jobber i. For andre gang på to år. Som vanlig er det nok Pompel og Pilt AS eller noen andre lekekonsulenter som leies inn for å legge premissene for en "forbedringsagenda ", med "omstilling", "forenkling" og  "effektivisering".
Deloittes supereksperter på omstillingsprosesser

Enkelte særinger som meg ville kanskje velge å kalle det nedbemanning.

Jeg vil våge påstanden at det moderne business-språket er verre enn byråkratspråket. Begge baserer seg på å tilsløre mer enn å klargjøre, og virker mer fremmedgjørende enn "meningsbærende" for ofrene som blir utsatt for det. For der byråkratspråket bare er omstendelig, krøkkete og teknisk, virker business- og ledelsesspråket mer kalkulerende og kynisk tåkete.

Ledelsesspråk preges av "dobbelspeak" - Euphenisme -  i Orwells forstand, der strategien virker som bevisst tilsløring eller omskriving av faktiske, objektive forhold -  gjennomsyret av diffuse, abstrakte begreper. Begreper som gjerne skiftes ut etter trendene, slik at bare de mest oppdaterte lederne og økonomene kan holde tritt.

Språk er makt. Ledelses- og businessspråket er et maktspråk, og de som behersker dette vil også utøve makt ovenfor de som ikke kjenner kodene.  Et tilslørende ledelesspråk har kraft til å redusere muligheten for kritikk. De som ikke behersker begrepene og retorikken er forhindret fra å debattere eller utfordre på de etablertes premisser. Dermed kan simple kritikere lett avfeies med maktens begrepsapparat. BI-språket.

Et annet farlig aspekt ved dette er ensretting i rekruttering og tenkning innen lederskap- og økonomisk elite i norske selskaper. Spesielt med tanke på at de hovedsaklig kommer fra de samme kjipe høyskolene, som BI og Handelshøyskolen. Dette sikrer at en begrenset mengde hoder kan drive reproduksjon av seg selv i gode stillinger, og hindre annerledestenkende i å komme inn med nye ideer eller kunnskap. Mer om dette en annen gang.

Det kanskje mest oppsiktsvekkende er at omorganisering ofte gjennomføres (implementeres) stikk i strid med etablert kunnskap på området. Omorganiseringer er toppstyrte, der ledere (og konsulenter) planlegger og gjennomfører omstilling og endring basert på eget verdensbildet og tro, uten at det på forhånd er  tegnet opp et godt nok kart av virkeligheten. Med andre ord at det ikke er gjort en god analyse av hva de utfordringer og forbedringsmuligheter en organisasjonen faktisk har.

I stedet blir omorganiseringer gjerne styrt av en på forhånd definert agenda, tenkt ut av "noen" på toppen, gjerne initiert av krav fra "stakeholders" eller andre eksterne interesser. Konsekvensen er at terrenget tilpasses etter kartet. Uavhengig om det stemmer med virkeligheten eller ikke.

Ledere i større selskaper sitter sjelden på hele kunnskapen eller kompetansen som er nødvendig for gjennomføring av en god omorganisering. Derfor leier man inn konsulenter. Som igjen anvender generiske metoder og modeller som basis for omstilling. Uten at man derfor nødvendigvis tar høyde for iboende muligheter og problemer i organisasjonen.

Ledelsen krever deretter påfallende nok lojalitet til beslutningene som er tatt, selv om de skulle slumpe til å være feil. Som igjen skaper en kultur der de som underkaster seg regimet belønnes -  altså Ja-menneskene -  (gjerne mellomledere), slik at nødvendige korrigeringer legges døde.

Dette skaper påfallende konforme og homogene selskaper som blir dårligere på å bedrive nødvendig selvjustis og kritisk virksomhet, som igjen virkers som barrierer mot at viktige signaler fra ulike miljøer ikke tas oppover i organisasjonen.

Selskaper som ikke aktivt bruker ressursene og kunnskapen i organisasjonen konstruktivt i "omstillingsprosesser" vil  -  som vår venn Gaius påpekte for 2000 år siden - virke demoraliserende, på folk i organisasjonen. Konsekvensene er redusert motivasjon og i verste fall ineffektivtet.

Altså det motsatte av intensjonen ved den opprinnelige endringen.

God omorganisering!