torsdag 29. september 2011

Hjerneslagg

T-baneblikket
er forseglet
av rutinetanker
beskyttet mot inntrykk
sikret mot
utenomopplevelser
orker ikke kjenne på
fornemmelser av følelser
jeg aldri har hatt
gidder ikke sløse bort
drømmene mine
på uoppnåeligheter
eller kreftene
på muligheter
uten at resultatet
er gitt på forhånd
tenker vel at melankolien
er er en nær venn
at hvis du ikke kan ta livet
av kjæledyrene dine
kan du aldri lære deg
å elske igjen
tingene du hører oftest
er mest sannsynlig gale
for dine drømmer er mine løgner
og begge deler er feil

lørdag 24. september 2011

Ludde tviler om skeptikerne: Usunn skepsis vs. ydmyk tvil

Jeg begynner å bli lei av alle støyende "skeptikere"  - som med mer eller mindre grumsete motiver - herjer rundt i digitale medier, seminarer og universiteter. Det være seg klima- og miljøskeptikere, Europa-skeptikere, selverklærte realister og økonomifundamentalister med endringsangst og Dagens Næringsliv som hovedkilde til informasjon.

Det er en utbredt misforståelse at tvil og skepsis er det samme. La meg derfor prøve å overbevise deg en gang for alle om at tvil og skepsis bør betraktes som forskjellige fenomener, det vil si ulike måter å forholde seg kritisk til verden på.

Tvilen som metode går hovedsaklig ut på å forholde seg kritisk, men ydmykt relekterende til omgivelsene. Typiske synonymer til tvil omfatter blant annet begrep som å avveie, filosofere, fundere, gruble, grunne, ressonere, tenke og vurdere.

En tviler vil aldri ha et program med forsøk på å ”avsløre” noen som kan mistenkes å ha andre perspektiver på verden. Tvilerene tenker, reflekterer og stiller spørmål.

Tvileren vil derfor også forholde seg kritisk til skeptikerene. Dette  har jeg tidligere berørt ovefladisk her:  http://tvileren.blogspot.com/2010/09/til-tvilens-fremme.html

Historisk sett er skeptisismen en gammel filosofisk, erkjennelsesteoretisk retning. Men der denne retningen opprinnelig var basert på et ha et åpent sinn for å oppnå ny kunnskap, er dagens skeptikere arrogante, retthaverske og rettroende. De har forlatt den sunne skepsisen, og tatt en form som kan minne om det de engang ønsket å kritiserte: den ideologisk funderte tenkningen.

De moderne skeptikere har nærmest et program der man ønsker å avsløre alt som ikke er vitenskaplig fundert og dokumentert. Og da skal det ikke være en hvilken som helst vitenskap, men hardcore naturvitenskap. Aller helst representert av fysikk, matematikk og kjemi. Muligens også biologien. Altså beinhard realisme.

Samfunnvitenskap og Humanistiske fag er humbug og hjernvask. Skeptisk! Dette kan du lese mer om her hos vitenskapsskeptikerne: http://www.kritiskmasse.no/

Sunn skespsis kan på sitt beste fungere som metode for granskning av konspirasjonsteori, religion, okkultisme, mytemakeri, new age og annet forvirret tankespinn. Men skepsisen baserer seg også på at det finnes en ”sannhet” der ute. En sannhet som kan observeres, måles, veies gjennom den naturvitenskaplige metode. Og gjennom denne steile troen på sannheten ender de selv opp som dogmatiske.

Ikke det at jeg har problemer med vitenskap. Men sannheten er for viktig og omskiftelig til å spikres en gang for alle.

Skeptikere blir derfor ofte et negativt speilbilde av de kreftene de ønskere å kritisere, avsløre. Skepsisen utvikler seg fort til å bli arroganse. Hvor det viktige er at VI vet best. De andre er mystikere, dogmatikere, eller rett å slett bare dumme.

La meg gi et eksempel: skeptikeren vil alltid benekte eksistensen av en Gud, fordi dette ikke kan etterprøves. Observeres. Måles. Tvileren på sin side vil forholde seg ydmykt til begge leirene. Man kan ikke bevise Guds eksistens, men heller ikke motbevise dette. Det er selve absoluttismen som tvileren forholder seg kritisk til.

Vitenskaplig basert absoluttisme kan også være farlig. Som tro på at det finnes bare atomer og tomt rom. Og at resten i beste fall er synsing. I verste fall jug og fanteri.

Blant skeptikerne er mangelen på ydmykhet påfallende fraværende. De klarer ikke selv å se at de har en dogmatisk tilnærming til verden. Nettopp slik kapitalister og konservative i alle år har kritisert kommunistisk og sosialistisk ideologi, mens de selv ikke ser at det i disse dager er dogmene i deres eget hode som plager verden som Guds landeplager.

 jennom skepsis påberoper de seg å være i besittelse av sannheten selv. Og sannhet er jo ingen ideologi.  Hørt det før, sier du?

 I verste fall ender skeptikerne opp som et vrangbilde av det skeptisismen opprinnelig dreide seg om: der man kritiserer andre ssynspunkter basert på sine egne motiver og fordommer, og kaller det for skepsis eller realisme. Slik som klimaskeptikerne, som med ulike motiver prøver å bekjempe alle bevis for klimendringer.

Hva er egentlig motivasjonen til klimaskeptikerne? Hvor ble det av et åpent sinn? Sannsynligvis har de ikke personelige ressurser til å ta et oppgjør med seg selv, til å legge om livsstilen for klimaets beste.

For Norge er blitt et la-det-skure og gå samfunn, der folk er "sketiske" til alle forsøk på endringer som kan ha konsekvenser på deres enkle og behagelige måte å leve på. De ønsker bare å fortsette å leve i boblen sin, og alt som forstyrrer dette bildet avskrives som synsing.

En en vakker dag sprekker boblen. Skeptisk eller ikke.

For mere tvilerier i samme gate, les også om Tvil vs. Konspirasjon : http://tvileren.blogspot.com/search?q=skepsis

søndag 18. september 2011

Sagt om tvil og tro og religion og sånn...

"Et fundamentalt problem med samtiden er at de dumme er så forbanna sikre på sannheten, mens de intelligente er så fulle av tvil..."

"De sier at tro kan flytte fjell. Det har jeg aldri sett noe av, men skyskrapere kan de visst klare".

"Det finnes kun atomer og tomt rom. Alt annet er synsing".

"En manns hardt arbeid utretter mer enn bønner fra milloner"  

"Ateisme er en religion hvis det å ikke samle på frimerker er en hobby".

"Hvis vi ikke kan stole på bibelens skapelsesberetning, hvordan kan vi stole på dens prediksjoner?"

"Ateisme er en religion som "Av" er en TV-kanal".

"Hva er det mest positive med ateisme? It's a non-prophet organization".

"Hvis bibelen er guds ord, lagres den da under G i biblokteket?"

"Hvis du ikke har gitt opp å vente etter 2000 år, så er du enten dum eller død".

 "Hender som hjelper eller lepper som ber? Jeg bare spør".
"Tvilen vil alltid ligge nærmere sannheten enn blind tro"

"Religiøse er de som ønsker å finne sannheten, men som er for late til å studere vitenskap"

"Forskjellen mellom ateister og troende er egentlig veldig liten. Der ateisten benekter eksistensen av alle guder, benekter den troende eksistensen av alle guder, bortsett fra en".

"En god sannhet varer kort tid. Tvilen er evig".

"Filosofi er spørsmål som aldri kan besvares. Religion er svarene som det ikke kan stilles spørsmål ved"¨.

"Jeg er ikke en ateist. For hvordan kan jeg ikke tro på noe som ikke finnes".


Tvilen er et tung kors å bære

fredag 16. september 2011

Gammelt på nytt - norsk satire etter 22. juli

Så satt de der igjen da. Nærum, Skåber. Og glatte-Jon. Sammen med et par triste journalist-politikere. Manus-spøkende som vanlig, om valg, røykende apekatter og Berlusconi.

Men denne gangen var alt annerledes. Ufriskt. Tomt.

Dempet. Kjedelig.

For en tung, regnfull, sky lå over programmet. Et tabu, som heter A.B. Bleivik. Mega-terroristen. 

For du kan spøke med alt. Lidelse og tragedier. Sultende afrikanere, tsunamier, krig, flom og atomkatastrofer. Men ikke det som er så alt for nært. Så alt for vondt og nærme. For det finnes en ting i samtidens Norge som man ikke kan lage humor av. Men som likevel fyller opp hele rommet og hodene til menneskene. Mennesker som kompenserer med å snakke. Å snakke og snakke. Med åpne munner. Bare ord kommer ut. Kjedelige, uforløste ord.

Hæ hæ, lissom.

For dette er ikke tiden for satire. Tydeligvis. Det alle tenker på blir aldri nevnt med ett eneste ord. Selv om hendelsen ligger som en mental tåke over TV-studioet, så tungt at all forsøk på "funny jokes" og ablegøyer bare blir pinlig. Kjedelig. Trist.

For et tabu siger inn over de tusen hjem.

Et satireprogram som Nytt på Nytt kan ikke legge bånd på seg. Da svinner det hen og dør. Blir stein dødt. Som terroristen og hans ofre. Muligens var det avtalt spill. Eller så la de bånd på seg selv. Spiller ingen rolle.

Det forløsende, overraskende, umiddelbare, er borte. Den raljerende tunge er lagt i bånd. Tenke først, prate etterpå. Selvpåført munnkurv er verre enn sensur. For tvungen komikk har aldri vært gøy.


Det synd, fordi, tru det eller ei, vi har et faktisk  behov for et katarsis, som Aristoteles engang lærte oss.

Skal dette være Norge etter 22. juli?  Tom satire. Saklige komikere. Kontrollert synsere. Begrenset ytringsfrihet?. For man kan ikke tulle med det tragiske, kan vi vel?

I alle fall ikke enda...

Tvillingparadokset

Jeg var for sen
allerede ut fra startblokkene
hørte ikke engang
startpistolen
stod igjen på rullebanen
med melksyre i lårene
kofferten i halsen
gråten i hånden
mens jeg grunnet over
flykroppens uutholdelige letthet
menneskekroppen ugjenkallelige forgjengelighet
glemte alt jeg ikke har lært
om kinematikk
og teoretisk fysikk
det hjelper ikke
med gode kunnskaper i botanikk
når tyngdekraften tar tak
når blomsterengene
er dekket med brennesle
og mosebunnen overstrødd
med fluesopp
jeg snudde på hælen
og gikk hjem


onsdag 14. september 2011

Det er så mye, alt sammen

Det er så mye, alt sammen
så mye, så tungt å bære
likevel får alt plass
i en liten kasse,
i et lite hode
har du hørt
at det produseres mer informasjon
i løpet av en dag
enn i hele verdenshistorien
tilsammen?
likevel blir det aldri fullt
kanskje bare tommere
har du hørt at all data som finnes
får plass i en stor computer?
At om leser hver dag i 80 år
kan du likevel aldri bruke
mer enn noen prosent av hjernen?
av og til kjennes det
som verden er eksponentiell
alt går raskere, bare saktere
alt blir mer, bare mindre
i n’te potens
for det er så mye, alt sammen
og snart er det kveld

søndag 11. september 2011

STEM STANG UT

Fabian Stang virker som en jovial og hyggelig kar. Sikkert ganske stødig politisk, og med et godt hjerte for Oslo. Men godslige smil og konservatisme skaper alene ingen forbedringer.

Det er på tide å få kastet Mr. Stang ut av ordførerstolen i hovedstaden.

Ville du kjøpt bruktbil av denne mannen?



I Oslo koker mye av kommunvalget ned til en polarisert debatt om privatisering; hvorvidt man er for eller mot å sette kommunale tjenester ut til private hender. Egentlig slik det bare er dømt til å bli når Høyre og FrP styrer sakene. Med utgangspunkt i konservativ ideologi og økonomisk determinisme.

Der byen skal tilpasses mer til bilen enn til menneskets behov, som fotgjenger eller syklist.

Men kommunepolitikken i Oslo er ikke grei å forstå seg på. Oslo er både by, kommune og fylke. Det er byråd, og det er bystyre. Og en stemme til Venstre eller KrF er en stemme på Stang, sies det.

Øhhhmm? 

Jo - har jeg lest - fordi byrådet utgår fra flertallet i bystyret. Siden Venstre og KrF støtter H og FrP i bystyret, så kan byrådet bestå av FrP og Høyre. Akkurat.

Så for å styrte denne mørkeblå alliansen, må man stemme "none of the above". Altså et av partiene på venstresiden. Men hva om man ikke er spesielt sosialistisk anlagt, og hverken har sterke følelser for Arbeiderpartiet, SV eller Rødt: hva da?

De Grønne, sier du? Feministiske vegetarianere med usunne tilbøyeligheter til alternativ medisin og "new age"?

Tja, hvorfor ikke. Protestvalg kan jeg kanskje få meg til å like. Det er mye god tvil i trass.

For det vi virkelig trenger i Oslo nå er absolutt ikke ENDA MER "la-det-skure-og-gå" politikk og blind markedsfundamentalisme. Det er på tide å skape en grønnere hovedstad:
  • Oslo trenger MINDRE biltrafikk, av både sikkerhetsmessige og miljømessige grunner. Sperr av Oslo Sentrum for all biltrafikk (med unntak av vare- og kollektivtransport)
  • Oslo er et u-land for syklister. Vi trenger flere sykkelveier og felter regulert for sykkeltrafikk.
  • Oslo trenger flere svømmehaller og ishaller
  • Oslo må spre kunst- og kulturinstitusjoner ut over byen, og ikke legge alt til Bjørvika. Vi må ha en levende bydeler, ikke legge andre deler av byen kulturelt døde
  • Oslo må tenke helhetlig byplanlegging og miljø, framfor å tilrettelegge kun for isolerte private næringsinteresser. (ref. p "Barcode", muren mot fjorden).
  •  Bjørvika må ikke ende opp som Aker Brygge 2.  Et forretningsområde med et tvilsomt prisnivå, gjenomsyret av børsmeglere, BI-studenter og Bergensere på Oslotur.  
Tvileren stemmer derfor denne gangen mest MOT Fabian og bilvennligheten. Men også littegranne FOR en mer menneskevennlig og sunnere by....

fredag 9. september 2011

NM i sprekk

Det skulle ikke bli Luddes NM dette.

Langdistansen krevde - som ventet -  sin mann. 13,7km. Våt myr, tett bush, høy lyng og store åser. Ingen hvile, krevende langstrekk og poster i diffuse grønnområder.

Etter å ha bommet stygt på 1 og 3 post var det vel heller aldri snakk om at dette kunne gå bra. Jeg kom aldri skikkelig inn på kartet tidlig i løpet, og var ikke i stand til å vurdere avstander i de diffuse områdene tidlig i løpet.

Etterhvert viste det seg at kroppen ikke fungerte, og at det var bare en løsning på lidelsen: Å stå av. Bryte. Resignere. Gi seg.

Akk ja. En av de dagene. Når ingenting fungerer.

Men om jeg bommet på formen, kan jeg kanskje trøste meg med at formtoppen sannsynligvis kommer neste helg. Bare synd jeg ikke vil ha noe å bruke formen på...

søndag 4. september 2011

Siste tvil før NM

Det har vært lite aktivitet her hos Tvileren den siste tiden.

Det skyldes vel i hovedsak at Ludde har vært mest opptatt med forbredelsene til langdistansen i NM i Orientering, som arrangeres på Romeriksåsen førstkommende torsdag (8. Sept). Litt betydning kan vel også tilskrives det faktum at Ludde byttet jobb etter sommeren. Men det blir mer som en bagatell å regne.

Men jeg lover å komme sterkere tilbake, med mye usaklige tvilerier om perifiere ting du ikke visste at du brydde deg om...

Hva så med status før NM? Det regner, regner og regner. Myrene blir tjern. Skogenbunnen blir myr. Stiene blir bekker, og bekkene blir elver... Så tungt blir det, om noen tvilte på det. Ludde er tålig i rute. Siste hardøkt ble kjørt lørdag. 97 minutter orientering i tøft trerreng. Gamle kart er saumfart. Naboterrenget er testet ut. Nå gjenstår kun noen lette økter dagene fram til torsdag.

Det lå en stund an til at Ludde ville få en ny sterk konkurrent i NM, siden Henrik Elvestad fra Golden Gold meldte sin interesse. Men nå viser det seg at han stiller i klassen for yngre junior i stedet.  I Jenteklassen, selvfølgelig.

Selv der skal han slite for ikke å bli sistemann... eh, rettelse, siste jente skal det være....