fredag 26. september 2008

Av og til...

...så skjer det ting som gjør at du får tilbake troen på den mentale helsetilstanden til unge mennesker i dette landet. I tilfellet jeg snakker om vil jeg nesten gå så langt som å si at jeg har fått ny tiltro til hele menneskeheten.

Det har i alle fall reddet min musikalske helsetilstand!

Tilfellet jeg snakker om er at frisk norsk ungdom egenhendig har fått fjernet den "ulåta" "All summer long" til den fryktelige Kid Rock fra lufta på P3!

At så mange folk helt på eget initiativ har klaget på denne ulyden som var satt opp på P3s spilleliste er hverken mer eller mindre fantastisk.

Etter å ha mottatt bemerkelsesverdig mye tyn for ulåta satt P2 opp en poll på nettet der man kunne være med å stemme ut "ulåta".

80% stemte for å få ulåta bort fra eteren for all framtid. Jeg sier ikke mer.

Men: når jeg tenker etter, så må det jo finnes folk i P3-redaksjonen som er så usannsynlig ute av sync med virkeligheten at de klarte å sette opp denne ulåta på spillelisten i utgangspunktet.

Dette er ting vi nå må huske på inå i all gleden og euforien. At det fortsatt finnes veldig syke mennesker blant oss. Som kanskje er naboen din.

onsdag 24. september 2008















Tenkte vel jeg skulle skrive noen lure ord om finanssituasjonen som har rådet grunnen i USA og i store deler av verden den siste tiden.

Men jeg synes kanskje at dette bildet sier mer om hvordan spekulantene føler seg (eller burde føle seg) etter å ha spilt bort så mye penger på børslotto...men de folka der har vel ikke vett til å ha samvete ;)

Og som en skuespiller i en større film så elegant puttet det en gang i tiden:
...frankly my dear, I don't give a damn

19:43 24-09-08

Bordet fanger

Bordet fanger
ikke ordet
som blir til luft når du griper det
et såpestykke
som glipper
som ikke dekker
det du ser
så tydelig


Eksponeringstid

øyne med lang lukkertid
fokuserer på optiske
konstellasjoner uten mening
filtrert på forhånd
treffer retina
som fordommer

søndag 14. september 2008

Det er ikke ofte...

...jeg gidder å referere fotballresultater, men i dag må jeg gjøre et unntak:

Sarpborg knuste Moss 4- 2 på Melløs, og rykket dermed helt opp i ryggen på Mosselaget på tabellen. Dette må være en ydmykelse på linje med nedrykk for Kråkene. Og dermed må Kråkene også vinke endelig bye-bye til kvalikplassen. Om de noengang hadde trodd noe annet.

Men hva tenker de egentlig på der borte, når ansetter en trener som heter Mensen? Det må jo bli blodtap.

fredag 12. september 2008

Ludde (for) tviler over timeføring

Ludde gjør oppmerksom på at dette er en sann historie fra den ekte virkeligheten

Det er siste fredag i måneden. Ludde er lei nå. Han gleder jeg til å komme seg hjem fra jobb for å drikke øl. Kun en obligatorisk ting gjenstår før det er helg: Timeføring.

For en utenforstående kan dette virke som ren rutine. Eller noe man kan utsette til manda'n. For en konsulent innleid hos et større selskap er dette en olympisk øvelse. Der det kreves NM gull hver eneste uke, og olympisk gullmedalje ved hver månedsavslutning.

Jeg bryr meg ikke mest om at timerføringssystemet (kalt CRAP på folkemunne) er håpløst og utdatert, med brukervennlighet på linje med Unix -82. Glem at man får null oppæring i systemet, og at man får oversendt en liste med tilfeldige koder som man skal putte inn i et mer eller mindre vilkårlig system, med tusen forskjellige rubrikker. Og der bare en måte er den korrekte.


Bilde: Illustrasjonsfoto av den gjennomsnittlige ansatte i Økonomi- og Administrasjonsavdelingen i større selskaper

Problemet er menneskene som sitter på den andre siden av kabelen, innkjøpsavdelinger eller HR eller hva faen de liker å kalle seg selv denne uken. De som styrer og forvalter over andres timer, penger, budsjetter. ADMINISTRASJONEN. Kanskje kvinner i 50 åra som går hjem kl 14 for å lage mat til gubben sin, som mener at systemet er viktigere enn mennesket. Mennesker som har gjort det til sin livsfilosofi å være så overhode firkantet som det er mulig å være.

MEN DE GJØR FAEN IKKE JOBBEN SIN.

Først forlanger de at alle timer skal være lagt inn i systemet før klokken ditt og datt innen uke- eller månedsavslutning. Dette gjør de hver uke gjennom å sende ut mailer med RØD font, skriftstørrelse 75.

Og Ludde må spørre: Hvorfor det?

Er det for å understreke at vi som bare jobber her har vanskelig for å fatte og forstå, eller er det for å vise hvor imbesilt tilbakestående de selv er?

Etter dette går de hjem. Det de derimot ikke gjorde før de gikk hjem var å sende meg timeføringskoden som jeg MÅ ha for å logge timene mine. Så da er jo paradokset fullkomment. Neste uke vil det være for sendt.

Men ellers har jeg det bra... og nå er det fredag. Igjen.

Neste uke: betvilelser rundt det syke forholdet mellom antall adminstrativt- og teknisk ansatte i store prosjekter...

mandag 8. september 2008

Framtid = Samtid + n

støy
gi meg et teppe å krype under
lys
gi meg solbriller å skjule meg bak
mennesker
gi meg et skjold
av selvtillit
en tilstand uten sansing
ørken uten tid og rom
stillhet, hvile,
uten behov
i livmoren

men du, vær så snill...
...ikke kjed meg!

søndag 7. september 2008

Nedtur i Nordmarka

Nordmarkstraveren endte bokstavelig talt med knall og fall for Ludde. Og det var egentlig ern god karateristikk for hele løpet for meg...

Starten gikk kl. 12:00 fra Stryken et sted ute i Hadeland. 3 mil på skogsbilvei og våte stier ventet tullingene som stod på startstreken. Desverre for arrangøren Koll IL, så hadde buss-selskapet de har brukt for å frakte gærninger ut i marka de siste 20 årene faktisk tatt seg friheten til å gå konk. Siden Koll ikke har hatt vett til å sjekke om alt var som det skulle med bussene, ble vi i stedet stående 1 time å vente på ved NHI. Så - mens nye busser ble rekvirert - ble jeg kald - og selve starten utsatt en time.

Ønsker vel egentlig å forbigå hele løpet med absolutt størsta möjliga tysssnad, siden det gikk, hva skal jeg si, relativt tungt fra start til mål.

På vei ned fra Kamphaug mot Skjærsjøen sklei jeg på det sleipe fjellet og falt rett mot den stein. Klarte såvidt å beskytte hodet mot fjellet, men det gikk derimot mer utover albue og knær.

Etter å ha ligget på bakken en stund (uvisst hvor lenge), forstod jeg at jeg egentlig var like hel. Etter å ha karret med opp løp jeg resten av løypen inn mot Sognsvann, mens blodet rant fra armer og knær.

Etter å ha kommet i mål merket jeg at albue og knær ikke var helt i toppform likevel.

Litt synd på Ludde i dag. Hoven albue, lemster kropp og stive bein. Men like blid, og hodet sitter fortsatt der det skal!






Men: fint i Nordmarka i september, dumt å ikke ta seg til å se mer på utsikten.

fredag 5. september 2008

21:29...

...lyder den nye bestenoteringen. Med sykkel til arbeid. Knuste bussen lett.

Nå må det sies at jeg hadde maksimal flyt når det gjelder både trafikk og trafikklys, tidlig ute som jeg var. Men det burde fortsatt være mulig å presse tiden et drøt minutt, dvs ned mot 20 blank.

I morgen har Ludde meldt seg på "Nordmarkstraveren", et skogsløp 30 kilometer fra som går fra Stryken på Hadeland til Sognsvann.
Og vi ønsker lykke til.


mandag 1. september 2008

Foret opp som du er....

...på feite måltider av emmen krim, søtladen Harry Potter, Nintendo-chips, David Wathne på colarus og klisne tegneseriestripere i VG, så er du totalt utsultet på andre, magrere typer skriverier med ekte fiber..

...du vet det bare ikke selv...

Du trenger vitaminer, i form av ord som ikke legger seg direkte på retina og siger inn i hjernebarken som en fett-tåke, slik som flimrende tv-bilder. Du trenger ord du ikke er i stand til å tenke selv, ord satt sammen i setninger uten en tilsynelatende mening, men som samtidig virker intuitivt, et språk som snakker direkte til det som ligger bak øynene dine, og som du ikke skjønner før det har gått opp for deg at du kjenner deg igjen - innenfra - for der, bak ordene, bak de kjølige, rasjonelle hverdagsbrillene du ikke klarer å legge fra deg - akkurat i skjæringspunktet hvor logikken opphører og du møter det som er litt tyngre, det som du kvier deg for, som du ikke vil vedkjenne deg. Men som hvis du åpner opp, ikke vil fortære deg som sentimentale seriesåper, men som vil gi deg mot nok til å møte på jobb. I morgen også.

Med ujevne mellomrom får du denne næringen her hos Tvileren:


Eksponeringstid

Øyne med lang lukkertid
fokuserer på optiske
konstellasjoner uten mening
filtrert på forhånd
treffer retina
som fordommer


Framtid i sort-hvitt

Den grønne døra
tar deg ned
til de mørke tankene
under røde hvelvinger
irrganger drapert i minner
vevet i usynlige tråder
fra glemte tider
hvor grønne dører
var sorte og hvite
og framtiden
bare en bok