fredag 27. mai 2011

OPQ32i

Hun forhandler med meg selv
om retten til sjefsstolen
i eget liv
inngår kompromisser
for å slippe konflikter
behandler seg selv som dritt
for sikkerhets skyld
kler seg i ett med inventaret
uten å forsvinne helt
henger rundt på flyplasser
i dress og hvit skjorte
PC-veska over skuldrene
smartelefonen i hånden
jobber for å redusere
personligheten
viske ut identiteten
alt glir så mye lettere
uten menneskelige trekk
aritmetisk gjennomsnitt
kun i sikkerhetskontrollen
er hun sikret
oppmerksomhet

tirsdag 24. mai 2011

Tvilsomt jubileum: 3 år med tvil

Tre år går fort. Det er en kjent sak. Mindre kjent er at det fredag 27. mai er tre år siden Ludde Tviler ble etablert.

Her er det første innlegget som ble postet  - den gangen for 3 år siden.

Siden ambisjonsnivået hele tiden har vært ganske lavt, så er det ikke essensielt hvorvidt prosjektet har vært en suksess eller ikke. Men om det er mulig å spore noen som helst utvikling  - enten i innhold eller kvalitet - gjennom disse tre årene.

Svaret på dette kan være nei.

Kvaliteten forblir tvilsom. Innholdet er nå som før, en tilfeldig blanding av Luddismer, Tvilismer, sport og samfunn. Pluss en liten dose kultur.

Et annet legitimt spørsmål er om det er noen som helst vits i å fortsette å tvile. Til det vil jeg svare at i en verden der tro og overtro tar så stor plass, vil det alltid være på sin plass å tvile.

Desto mindre plass det er for tvil i et samfunn, desto viktigere er tvilen.

Jeg slutter meg derfor nok en gang til Tvilsbekjennelsen:

Jeg tviler
mer på egen tilregnelighet
enn menneskelig gudløshet
kanskje er holdepunktet
selve løse luften
livet henger i
kan du se
eksistensen vibrere
som luftspeilinger i ørkenen
i møte med betongen
hjelper det så altfor lite
at 99 prosent av atomet
er tomrom

Avsluttningsvis passer det med en påminnelse om hva det "Å Tvile" egentlig betyr (fra Synonymer.no)

1. avveie, bruke hodet/hjernen/de små grå, erkjenne, filosofere, fundere, gruble, grunne, gå god for, ha en overbevisning om, helle til den oppfatningkontemplere?, legge hodet i bløt, meditere, planlegge, reflektere?, resonnere, sikte til, spekulere, synes, tenke, vurdere, være overbevist om, være usikker

2. avvente, betenke seg, bie, dra på det, drøye, gi/ta seg god tid, imøtese, la vente på seg, nøle, se tiden an, somle, telle på knappene, tøve, vegre seg, være motstrebende, være usikker

fredag 20. mai 2011

Fotballstreik: hvorfor amatører ikke trenger fotballferie

"Eliteseriespillerne" i Tippeligan skal ut i streik. Blant annet for å sikre muligheten til planlagt ferie.

Dette gjelder selvfølgelig ikke Særp 08.

Siden de fleste spillerne på laget enten jobber deltid eller er midt i eksamensperioden, burde de heller få ferie for å kunne spille MER fotball.

Men dette er i alle tilfeller en vinn vinn situasjon for Særpingene. Streiken gjør at studentene kan gjøre seg ferdige med eksamen. Og tanke på den tynne spillerstallen og det tette kamp-programmet  - så er det flott at spilllerne som jobber får litt ekstra tid til å restituere.

Så jeg regner med at cup-kampen mot Kjelsås på onsdag går som planlagt. Med uthvilte Særpinger både på og utenfor banen...

onsdag 18. mai 2011

Holmenkollsprekken...

Lørdag gjorde Ludde som 30 000 andre streitinger: knyttet Nike-skoene med dobbelknute, tredde på seg en stygg t-skjorte med bedriftslogo. Og bega seg ut i byen for og løpe Holmenkollstafetten.

Mandag morgen måtte Tvileren brekkes løs fra sengen. Med god grunn skal det vise seg...

I utgangspunktet skulle dette bare være ren plankekjøring. 10. etappe i bedriftsklasse. 2.8km, hovedsaklig utforbakke. Tur i parken. Kakestykke.

Torsdag fikk jeg derimot spørsmål om jeg også ville ta 9 etappe - 650m meter – på et annet lag. Med 50 minutter hviletid mellom etappene kunne jeg ikke si nei. Tenkte vel at 650meter, det er ingenting. Bare lett oppvarming.

Men som så ofte ellers - lettere tenkt en gjort. For beina var pinne stive allerede etter 400 meter. De siste 150 meterne måtte jeg bare bruke farten jeg allerede hadde opparbeidet til å komme i mål. Asfalt i utforoverbakke høres mye lettere ut enn det er. Klokket i mål på tiden 1.51. Noen mellomdistanseløper er jeg ikke. Ikke at det noensinne har vært tvil om det.

Foto: venter på 10ende veksling. Holmenkoll-bakken kan skimtes i bakgrunnen:.

Vet du hvorfor kalles Holmenkollstafetten når ingen av etappene i hele tatt går i nærheten av Holmenkollen?



Etter drøyt tre kvarter på ryggen i gresset var det på tide igjen. For 2800meter. Fra Gressbanen til Frognerparken. I år med nye trasé. Lenger og hardere. Etter kun noen hundre meter kjente jeg hvor dette bar. Hele veien ned i kjelleren. Melkesyren lå fortsatt og koste seg i lårmuskulaturen, og hver eneste meter måtte jeg betale dyrt tilbake i smerte.

Det var ingen annen mulighet enn å løpe "under terskelen" - som utholdenhetsutøverene liker å refere til. I min verden vil det si kontrollert og sakte. Hver minste lille høydeforskjell ble en ås. Et kumlokk en liten bakke.

Noen hundre meter fra mål hadde jeg på forhånd sett meg ut et punkt hvor jeg skulle starte spurten. Etappens anaerobe fase. Jeg utsatte den for sikkerhets skyld  - kanskje 100 meter -  før det var full speed inn til veksling.

Helt utkjørt baner jeg meg vein inn i løpermassen - som venter på pinne lik sultne pirajaer i Amazonas. Men jeg finner ingen med matchende t-skjorte inne blant den desperate folkmengden. Ingen med svart t-skjorte med Kveltertak skrevet på tvers av kassa.

Ka nu da?

Et utenkelig scenario ruller opp inne i hodet. Jeg får pusten igjen. Jeg skriker. Av full hals. Men ingen vil ha pinnen min. Jeg er ensom og forlatt. Det demrer, jeg har bare en mulighet. Jeg vil ikke tenke den fullt ut. Men jeg må. Jeg må løpe en etappe til.

Jeg kjemper mot smerten i motbakken opp mot Monolitten. Ligner nok litt på sinnataggen nå. Rød i trynet. Krum i stilen. På toppen spør jeg en medkonkurrerende dame (som jeg faktisk passerer[!]) om hvor lang denne etappen kunne tenkes å være. Hun humrer, spør om jeg måtte ta to på rad, og legger til at etappen er 1500 meter.

1500 laaange meter. Bak hver eneste sving håper jeg å se vekslingsfeltet. Gang på gang skuffes jeg. Bak hvert hushjørne er det bare en ny motbakke, nye tunge meter. Helt til jeg omsider får øye på vekslingsfeltet, folkemengden, og endelig en jente med en t-skjorte som matcher min. Med Kvelertak skrevet over brystene.

Jeg vet i alle fall hvem jeg skal kaldkvele før han får i seg en øl i kveld, dagdrømmer jeg. Mens jeg går med stive bein opp gjennom Frognerparken, videre oppover bakkene mot stedet jeg startet. Engang for ca. en halv mil siden.

Jeg setter meg på sykkelen og tråkker hjem. Tenker at neste år skal jeg ikke bare sjekke min egen etappe. Jeg skal forberede meg på etappen etter også...sånn i tilfelle...

fredag 13. mai 2011

PSYKOTEKNOSE

For å være sosial
løper jeg timevis
i svarte skogen
for å være anonym
legger jeg private data
ut på sosiale medier
lurer kjedsomheten
ved å tilbringe
hele dager i sofaen
måler tålmodighet
med tommestokk
22 millimeter, et minutt
158 centimeter, 3 timer
For å virke ekte
opererer jeg med
en egen sosial profil
for vært miljø jeg går i
handler sosial mykvare
skjermet bak skjermen
spiller monopol
med meg selv
da er jeg i alle fall
nesten helt sikker på
av og til å vinne

mandag 9. mai 2011

VM-ekstra: Ishockey for dummies

Nordmenn gir vanligvis en kald faen i ishockey, eller håkki som vi kaller det i Særp. Håkkitown.

Men - med en gang Norge gjør det bra i noe -  så kommer alle medgangsnissene løpende. Helt plutselig er alle veldig “interesserte”.  Noe som vel i bunn og grunn er naturlig. Og bra.

Problemet er at det bare varer et par uker. Så bærer det tilbake til fotballen igjen.

For det norske sportspublikum er ikke spesielt kompetente når det kommer til håkki på is. Det er så mange rare regler. Hva er aising for no? Eller åffsei? Tripping, power play og interfirens? Og så er det så vanskelig å se pucken da...

Siden jeg i kraft av tittelen ekte Sarping er automatisk kvalifisert som ekspert i håkki (overvar min første ishockeykamp mellom Sparta og Viking i 1984), så er det naturlig at jeg yter mitt bidrag til et kunnskapstørst publikum  - med en introduksjon til håkkiens grunnbegreper. Altså:

60 minutter av 3 perioder x 20 minutter: kampens teoretiske varighet. Men en kamp varer alltid mye lenger - av og til dobblet så lenge.

Dropp (Sv: Tekning): dommeren kaster en gummiburger i isen, med en representant fra hvert av lagene til stede. Spillet er i gang.

Måldommer: fyren som sitter inne i målet for å telle skåringene

Icing: situasjon hvor pucken slås fra egen sone og over motstanderens utvidede mållinje, uten at en motspiller har mulighet til å ta pucken, og uten at en medspiller når pucken før en motspiller. Og motsatt. Dette gitt at motspillerene befinner seg mellom blue-line og red-line, medspillerne ikke slår køllene i sargen, og keeperen ikke berører pucken med spaken.

Spak: keeperens meget spesielle kølle. Ikke egnet til så mye annet enn å stoppe pucken med.

Offside i målgården: tilfeller hvor en eller flere spillere står i motstanderens målgård, samtidig som en puck slåes av en medspiller utenfor blue-line, mens samtlige motstandere befinner seg på feil side av red-line.

Powerplay: lek med sexuellt tilsnitt som spillerene driver med i garderoben, på nattklubb eller hotellet etter kampen.

Vant (Sv: sarg): "veggen" som skiller utespillere og spillerene på benken. Mest brukt til å takle motspillerene helseløse.

Kalabalik: karakteriserer spillestilen til det norske håkkilandslaget fram til 2008.

Tripping: spesielt hard straff for overdreven feminin adferd på isen

Isfiske: avblåsning for stillestående spill bak mål (må ikke forvekslet med pilking)

Pilking: en spesielt kjedelig form for issport som utøves på sjøer om vinteren i innlandet, hvor tacklinger forekommer meget sjelden. Drukningsulykker er desto vanligere.

Kjøkkenveien (sv: Köksvägen): det samme som hovedinngangen, bare motsatt.

Interference: straff som tildeles publikummere som blander seg inn i spillets gang

Boarding: tortur av motspiller med annen religion

Misconduct: generelt dårlig oppførsel, innebærer vanligivs å slå motstanderen til blods med bare never.

Avventende utvisning: dommerne venter med å blåse utvisning - for i stedet å se om det angripende laget klarer å skåre mål.

Charging: egentlig ganske likt Rouhing (se under)

Rouhing: egentlig ganske likt Charging (se over))

Cross-checking: å bruke skaftet på kølla på en måte som ikke er etter regelboken.

Slashing: slå i stykker kølla til en annen spiller, og bruke restene til å gjøre unevnelige ting på seg selv utvisningsboksen.

Suspensoar: anrettning som alle spillere har for å bevare “kølla” inntakt  (for kommende slekters beste).

Women Bodychecking: ingen kommentar, slå det opp!

Ludde garanterer at samtlige av disse uttrykkene er offisielle håkkiuttrykk! Sjekk her hvis du tror at jeg juger....

torsdag 5. mai 2011

Drømmefotball: Sarpsborg08s suksessoppskrift avslørt av VG

Hemmeligheten bak Sarpsborg 08s drømmespill ble i dag avslørt av VG.

Det later til at det bak alles rygger er drevet storstilt framstillling av det kreativitetsfremmede stofffet cannabis.

Gammelnorsk for harsj-farm.

Nei og nei, hvordan skal det gå med drømmespillet nå som hemmeligheten er kjent.

(VG har derimot tilgode å avsløre hvorfor stoffene bare virker på hjemmebane).

tirsdag 3. mai 2011

Jeg får vondt i hodet....

...NÅR JEG HØRER DENNE SANGEN...

Er det et tegn på at jeg begynner å bli en gammel, sur gubbe? Eller er det et tegn på at jeg fremdeles har ørene i behold, og ikke lenger bryr meg om musikkpolitiet, trendnissenes musikkregime?

Muligens begge deler.

For av og til dukker det opp musikk som får meg til å lure: hvordan i svarte, huleste bøkeskævven har denne øreværken fått komme opp til overflaten. Og ikke minst: hvordan kan man i det hele tatt vurdere å spille dette skvipet på riksradio.

Jeg snakker selvfølgelig om Razika, disse "sjarmerende ungjentene" som i følge VG spiller så sukkersøt popmusikk.

Hvordan er det i hele tatt mulig å gi dette god krititikk....Hva, dAGAVISEN?

Er det fordi det er en del av Bergensbølgen? Fordi de har de riktige produsentene -  kjenner de riktige folka
Eller fordi det bare passer med noen unge jenter nå, liksom.

Er det bra fordi, eller på tross at de er så unge, så søte, så... eh, jenter?

Jeg orker ikke engang å skrive ned hva jeg synes er så dårlig med denne skvipete, tynne, suppen av spede, jentestemme og halvdårlige ungdomskoletekster. Jeg får bare vondt i hjertet -  vondt i hodet -  av å høre på det.

Enkelt og greit.

Kjære musikkmedier, synsere og bransjefolk: kan dere ikke fortelle meg at dette er kjønnkvotering? Pliiiis...

For dette er så dårlig at jeg ikke forstår at jeg gidder å irritere meg over det. Eller hvorfor jeg i det hele tatt skrev denne teksten.