tirsdag 21. desember 2010

Transparent

Av redsel for å være til bry
går jeg på tærne
gjennom rommet
snakker med innestemme
på bussen
lytter med øynene
etter tegn på aksept
sitter på kanten av stolen
i tilfelle jeg blir
bedt om å gå
høflig, men bestemt
all kommunikasjon av betydning
skjer utenfor rekkevidde
stiller meg bakerst i rommet
for at ingen
skal unngå å høre
den dagen
da jeg endelig roper ut
hvor David kjøpte øllet

tirsdag 7. desember 2010

14 dager, 7 byer og 10 senger

Ludde har begynt å ligge rundt. Nye sengefasiliteter har blitt testet ut i Oslo, Ski, Sarpsborg, Fredrikstad og Drammen. Denne uken står Stavanger og Bergen for tur. Muligens også Trondheim.

Men nei, det er ikke slik du tror, din skitne gris. Jeg har faktisk flyttet ut av leiligheten, men altså ikke inn i noen ny. I 14 dager er jeg som husløs -  uteligger - å regne. Derav den utstrakte landstrykervirksomheten.

Perioden før jul vil derfor være preget av laber aktivitet på Tvilefronten. Men fortvil ikke, Ludde er tilbake PLUTSELIG.

tirsdag 30. november 2010

Sannsynlighetsberegninger

Konklusjonene
var skrevet ned
på forhånd
i konfidensielle dokumenter
åpnet for alle
setter to streker
under spørsmålet
for å fortelle
at de stoler mer
på et tilfeldig tall
enn tusen observasjoner
spiller ingen rolle
med instruksjoner
når feilhandlingene
sitter i ryggmaren
bevis betyr lite
når etterforskerne
er ruset på kilden
til ubegrenset dumskap
oppgjøret endte
som det måtte
i rettssalen
med aktor som forsvarer
de pårørende
som dommere
og den påtalte selv
som vitne

lørdag 27. november 2010

I serien sanne historier fra virkeligheten: Vaskemaskinen

Ludde skal flytte i helga. Det betyr mye styr og greier. Men denne historien skal ikke handle om det. Bare indirekte. Den skal handle om da jeg skulle selge den gamle vaskemaskinen. Med påfølgende komplikasjoner.

Jeg la inn en annonse på Finn.no. Blant tusener på tusener av hvitevarer og søppel som ligger ute på nettet, hva er oddsene for at noen skal bry det om akkurat din tøyrensemaskin? Ca. 2:1?. Tro'kke det gett.

Et par dager senere befinner jeg meg tilfeldigvis på bøgda. Ofte omtalt som Stavanger. En SMS tikker inn, og forteller at vaskemaskinen er av interesse. Nå. Idag. Hentes i kveld.

Jeg skriver tilbake at jeg hjemme etter 19. Må bare lande først. Deretter kan vi selge unna. Som sagt. Jeg lander utpå Romerike og toger hjem. Vel innenfor dørstokken setter jeg  umiddelbart i gang med å klargjøre tøyprosesseseringsmaskinen.

But but, i det jeg kobler slangen av, spruter vannet bokstavelig talt utover golvet. Det er håndtaket til ventilen - laget av plast - som har vandret heden. Eventuelt gått til de evige jaktmarker.

Jeg skrur av hovekrana, fjerner håndtaket og skrur ventilen igjen med skikkelig verktøy. Da ringer det på døra. Det er John Ertzgaard. Tidligere sprinter, med norsk rekord på 100M. Dette skal nok gå unna. Piggskoa på.

John kommer tuslende opp på badet, der jeg står med vann til anklene. Ikkeno' problem dettæne kan jeg rolig fortelle. Bare ventilen som suger. Eller spruter. Whatever. Saken er vaskemaskinen. Den er god som gull. Kvitteringen derimot, den kunne jeg ikke finne.

Problemet er at jeg kun har vært hjemme i ca. 17 minutter. Så forbredelsene har vært heller semre. Men brukerveiledningen har jeg så klart for hånden.

Derfra og ut skal alt være såre enkelt tenker du. Det gjorde John og jeg også. However, maskinen nekter å bli med ut døren -  uten kompenserende tiltak. Døra må bort. Skrus ned. Fjernes. Heldigvis er John en meget fin fyr og hjelper til med å demonterer døra, slepe maskinen ut, bortover gangen, inn i  heisen og videre ned til den ventede bilen.

Hyggelig fyr, han der Ertzgaard. Vaskemaskinen har gjort jobben for oss, og håper inderlig at den gjør jobben for ham. Eller mora hans. For avsluttningsvis forteller han at maskinen ikke er til ham, men til morra. Som driver et barnehjem i Uganda.

Derfor- som kompensasjon for manglende kvittering, lovte jeg å sette inn penger. Det bør du vurdere å gjøre også - så sjekk ut denne siden http://tohender.no/, som forteller de meste.

Ingen tvil.

mandag 22. november 2010

The soundtrack of my life...

Hvis det er et band som kan ta æren for å ha laget lydsporet til livet mitt, så er det Teenage Fanclub. Albumene "Grand Prix" og "Songs from Northern Britain" gikk på hard rotasjon i CD-spilleren min på slutten av 90-tallet.

Faktisk er dette musikk jeg kan høre på den dag i dag. Ikke mange av 90-tallsbandene jeg kan si det samme om...

Mulig var det 10 år for sent. Men natt til lørdag fikk jeg sett dem for første gang 'live'. På Rockefeller. 15 år etter at "Grand Prix" kom ut.

Fikk desverre ikke med meg bandet da gav en legendarisk konsert på Slottsfjellet i sommer

Muligens er Teenage Fanclub det nærmest du kan komme av perfekt popmusikk. Noe de nesten klarte å gjenskape på Rockefeller i helgen.

fredag 19. november 2010

Ludde prøver seg på lyrikk...(?)

Tvileren har de siste to årene mer eller mindre pumpet ut Luddismer. Gjerne ukentlig. 

Skribleriene under er derfor som et eksperiment å anse, siden dette er det første eksplisitte forsøk på lyrikk som er begått på denne siden. Eller poesi om du vil. [forøvrig: hvis du vet forskjell på poesi og lyrikk, vær snill å skrive en forklaring i kommentarfeltet]

Ludde informerer: Den jevne leser vil nok desverre ikke merke særlig forskjell. Men til poesien:

INNOVERDRØMMER
Som lukten
av nyhogd tømmer
gjørmespor,
senhøstløvsfuktighet
langs mosestiene
hjem gjennom granskogene
den siste søndagen i oktober
mens sola enda slåss
med sine siste krefter
mot novembermørket
der gnistene sender rosaflammer
over horisonten i sør
hvor lyset fra menneskebyen
konsumeres av stjernefrostens
første nølende steg
så tankene igjen
kan vende seg stille innover
bort fra åser, juv og vann
i timene før frosten og mørket
tar makten tilbake
fra menneskedrømmene

tirsdag 16. november 2010

Vi som ikke har noe(n) å skylde på...

Noen ganger hadde det vært greit å være kvinne. Eventuelt innvandrer, handikappet, fra landsbøgda. Alternativt bare fattig, rett og slett.

Jeg tar egentlig til gode med hvilken som helst minoritet, bare jeg kan tilskrive min egen middelmådighet årsaker som ligger utenfor meg selv.

For vekten av egen feilbarlighet er tung å bære. Kunnskapen om at det jeg mislykkes med i bunn og grunn skyldes meg selv. Mine manglende evner, kunnskaper. Innsats eller gener. Ju næim it.

Av og til kunne det ha vært greit å ha noe eller noen å skylde på noe. Tillegge ens egen middelmådighet noe utenfor en selv. Kle seg i offer-rollen for en gang skyld. Skylde på samfunnet.

Men jeg kan ikke skylde på samfunnet. Vi som faller i kategorien norske, etniske hannkjønn i tredveårene, av middelklassen og vokst opp i middels store byer på Østlandet.

Aldri vil vi bli kvotert inn i en jobb. Vi får ingen stilling, rolle, som kraft av vår sosio-demografiske klasse. Vår middelmådighet kan kun tilskrives oss selv.

Hadde jeg bare vært kvinne - feminist -  hadde jeg i det minste hatt mannen å skylde på. Den potensielle voldteksforbryteren...

Men når jeg tenker meg om, så er det kanskje greit som det er. For der konkurransen er størst, er sympatien nærmest. Eller?

fredag 12. november 2010

Monstermaskiner ved Ankerveien: det norske naturvernsparadokset

Monstermastene i Hardanger vekket nylig harme over det ganske land. I hovedstaden diskuteres det i disse dager heftig hvorvidt det er tilrådelig å lage ny skiløype i Nordmarka -  fra Skar og vestover -  for å møte løypenettet som går fra Skjennungen til Kikut. Løypetraseen har nå fått rødt lys.

Det derimot ingen gidder å bry seg om, er monstermaskinene som pløyer seg gjennom Oslomarka, lager dype sår i skogen. Verre enn noen skiløyper noen gang vil kunne gjøre. I høst har disse monster-maskinene tatt grådig for seg av den flotte granskogen  i et av Norges mest brukte turområder. Og reaksjonene? Avisinnlegg? Neida. Lenkegjenger. Neppe. Rent bortsett fra alltid standhaftige Naturvernforbundet da.

Natur- og miljøvern vekker følelser, av og til på lite rasjonelt grunnlag. Ofte får mindre betydelige inngrep med begrensede konsekvenser stor mediedekning. Mens potensielt viktige ting vies liten oppmerksomhet. Rart med det gett.

Et eksempel på det siste er agressiv skogbruk i flotte turområdet eller gammelskog. Skogen kan kun vernes ut fra et plantevernshensyn. Ikke ut fra friluftsliv eller bruk. Hvem bryr seg liksom, hogg skogen ned.

I Oslos bakhage - nærområdet nord for Sogsvann – har skogen i sommer blitt hugget ned for fote. Det handler om området mellom Øvre og Nedre Blanksjø, mot Ankerveien og østover. Området som hugges ligger rett ved går grensen til Eventyrskogen ved Hågåsen.

Se øverst i kartutsnitt til venstre.

Området rundt Nedre Blanksjø er faktisk definert som Oslos geografiske midtpunkt, og ligger bare 2,5 kilometer fra parkeringsplassen ved Sognsvann. Den historiske Ankerveien går like ved.

Heldigvis er det ikke snakk om snauhost, mer type tynningshost som bevarer noe av storskogen

Av de få som later til å bry seg er syklistene, som har sendt et brev til Friluftsetaten angående forholdet:

I svaret fra Friluftsetaten heter det at de gjennomfører skogsdrift der hensikten er å få en åpnere og mer variert skog. Dette skal gi en bedre friluftsopplevelse, men det kan i en periode bli hindringer i form av grener og topper slik du beskriver.

Bedre Frilutsopplevelse? Mer variert Skævv? Hvor mye bedre friluftsliv får man med meterdype hjulspor og gjørme? Kanskje kan utframkommelig skog med kvist og trær på bakken betegnes som variert ?

Den opprinnelige Skævven var utmerket, gammel granskog med mosebunn og blåbærlyng. Små fine stier som slynget seg innover i landskapet. Flott gammelskog raseres med skogsmaskiner. Dype hjulspor, gjørme og vann ligger igjen. I høst har man nærmest kunne sette poteter der maskinene har herjet.

Jeg har tidligere skrevet om skogbrukernes manglende vilje til å bevare de beste skogområdene til frilufsliv.

I standarden Levende Skog gjelder følgende i forhold til skogbruk:
 "Stier og løyper, samt veger av kulturhistorisk interesse skal ikke benyttes som kjøretrasé der det er praktisk mulig å unngå dette"

"Hjulspor som forårsaker vannavrenning og erosjon, kjøreskader i stier og løyper og andre vesentlige skader, skal utbedres så snart fuktighetsforholdene gjør dette praktisk mulig etter avsluttet bruk av utdriftstraseen".

"Hogstavfall skal ryddes bort fra bekker, elver, vann og stier og skiløyper etter avsluttet hogst".

Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) er av formening om at et annet skogbruk er mulig og bærekraftig.

Nordmarka er stor. Så hvorfor hogge i nærområdene? Får bare håpe det ryddes opp. Skævven er i alle rasert for en del år fram i tid. Bare ta en tur ut i området selv hvis du føler du bryr deg...

tirsdag 9. november 2010

Gjest i eget liv

Jeg kun her
fordi jeg har
havnet her
gud vet
av hvilken grunn
er vel bare
muligens, kanskje
på gjennomreise
midlertidig tilstede
veiene raser
foran meg
mens jeg går
dørene åpner seg
bak meg
når jeg ikke ser
uten destinasjon
går ingen vill
har jeg blitt fortalt
at jeg forsvant
var vel egentlig ikke
noen stor greie
når jeg tenker meg om

fredag 5. november 2010

Særp vs. Frekkstad: lange flate ballær kommer hjem?

Søndag er dagen. Dagen da avgjørelsen faller på Sarpsborg Stadion.

Det har vært en lang sesong. 27kamper - og den brutale dommen blir avsagt i løpet de siste 90 minuttene. Vinner Særp mot Alta på søndag blir det tippeligaspill neste år. Tvileren vil befinne seg på tribunen sammen med 5000 andre Særpinger...

Dette er mer enn en fotballkamp. Det er mer enn opprykk som står på spill. Det handler om å stjele fotballhegemoniet fra Fredrikstad.  "Aristokraten".

Men det er ikke mye som minner om aristokratisk adferd der nede ved kloakkutløpet i disse dager. For byens oppblåste selvbilde kan få seg en alvorlig trøkk. Vinner Særp i morgen blir det bare bordbetær igjen av plankebyen.

I fjor spådde Tvileren at Særp ville møte FFK til kvalikkamp allerede lenge før slutt: http://tvileren.blogspot.com/2009/08/srp-og-frekksta-i-pli-aff.html

Nå er gode spådommer dyre. Farlige. Hovmod står for fall. Finnes det rettferdighet?

Selv ikke en manusforfatter fra Hollywood med Særpehjerte ville klart å skrive et mer spennende manuskript. Så får vi krysse fingrene for at det ikke er Harald "Hællæwood" Zwart som står for regien for klimakset i denne historien. Vi skal gi dem lange flate ballær vi. Fordi vi fortjener det.

Her har jeg samlet tvilerier jeg har skrevet om dette teamet det siste året:
Kvalikk eller ikke, dettæne blir gøy!

tirsdag 2. november 2010

Et mindre hyggelig teselskap: det ubegriplige amerikanske høyre

Det republikanske USA er litt som Islam. Irrasjonelt, og totalt utforståelig. Et salig sammensurium av religion, politikk, følelser og våpen. I alle fall sett fra en enkel tvilers ståsted. Men hva vet vel jeg.

Ikke bare har jeg problemer med å forstå meg på det høyrevridde USA. I det hele tatt er det amerikanske politiske systemet ikke helt enkelt å begripe seg på.

Det som er sikkert er at den politiske tålmodigheten er relativt liten 'over there'. Det gikk som jeg fryktet etter valget for to års siden: Obama og demokratene sliter. Kanskje først og fremst med å skape engasjement. Og resultater. Som vel både er forårsaket av  - og har resultert i  - at den republikanske siden blokkerer alle forsøk på konstruktiv politikk.

Bush kjørte i sin tid bokstavelig talt den amerikanske Hummeren i grøfta. Ved hjelp av kriger og dårlig økonomisk styring.

Når demokratene nå ikke har klart å rydde opp i økonomien, mobiliserer høyresiden hele kostebinderiet av ’freaks. Frontet av en skadefro tante fra hælvette: Sarah Palin.

Du får unnskylde meg, men jeg klarer ikke å fatte eller begripe de verdier som det høyreorienterte USA - og tea-part bevegelsen spesielt -  ønsker å bygge dette enorme landet på. Det virker som det ligger noe uforsonlig, aggressivt, kompromissløst bak retorikken deres.

Støtter Siv Jensen virkelig disse menneskene? Er Siv Jensen Norges wannabe Sara Palin? Forstår hun da hvilke verdier de målbærer? Mine fordommer forteller meg at politikken er bygget på paradokser og hat. Hat mot skatter, hat mot de liberale. Hat mot statlige reguleringer. Hat mot de liberale, ikke minst.

Etter 2001 ble folk som ikke sa seg umiddelbart enige med Bushs agressive politikk kalt for upatriotiske. Tenk bare på det famøse utsagnet "enten du med oss, eller så er du mot oss". Etter at Obama tok over har republikanerene selv konsekvent motarbeidet og torpedert den sittende regjeringen.

Hvor upatriotisk er ikke det?

Teselskap eller ikke. Direkte koselig later ikke dette selskapet til å være...

mandag 1. november 2010

Frihetsgrader

For å sikre
forutsigbarhet
lar jeg alt
bare skure å gå
for å slippe
overraskelser
unngår jeg helt
å legge planer
bare gjennom slurv
omtrentligheter
og tilfeldigheter
er jeg presis nok
til ikke å skape
noen mistanker
i det ugjennomtenkte
ligger en mulighet
til å lykkes
for å unngå forpliktelser
går jeg på bussen
alltid dette ene kvarteret
på etterskudd av
mine egne antakelser
om andres forventinger
til meg selv

fredag 29. oktober 2010

Facebook-aktivisme: litt om sosiale medier og usosiale mennesker.

Jammen har ikke det digitale framskrittet tatt oss langt inn i fremtiden. Teknologien er både smart og sosial. Og intelligent, ikke minst.

Smarte telefoner, produkter, og apps. Intelligente biler og maskiner. For ikke å snakke om sosiale medier. Så praktisk. Du slipper selv å være både smart og sosial. Eller aktiv.

Ved hjelp av sosiale medier som fjøsboka kan du klare å leve et liv uten å måtte treffe andre mennesker. De kommer jo til deg, gjennom skjermen. Tilgangen på nye venner er nærmest ubegrenset. Nysgjerrighetens basale behov får du også enkelt tilfredsstilt.

Eller du kan blogge og fortelle hele verden hva du synes, har på deg eller hvordan du har innredet soverrommet. Nyttig. Praktiske ting løser selv tanta mi lett på nettet. Bank, skatt og jobb. Alt kan bestilles over nettet, kjørt til døren. I verste fall må du ta SUV'en helt ned på butikken for å hente pakke di.

Men vet du hva det aller beste er? Du kan være politisk aktiv fra din egen stue. Bare opprett en facebook-gruppe. Så kan du slappe av med god samvittighet. Du er jo politisk engasjert. Du har sosial samvittighet.

For eksempel slipper nå Hardanger-monster-master-aktivistene å fly rundt ute i regn og sludd. Ikke er det nødvendig å lenke seg fast ute i felten heller. Så greit. Fjøsboka fikser biffen. Meld deg inn og du er med. Leve aktivismen....

Fjøsbok-aksjonen har over faktisk 100.000 medlemmer på Facebook. Og ca. null i felten.

Ludde har tvilt om monstermasterfantastene her tidligere.

Men: nå som morra di, tanta di og faren til broren din er venn med deg på fjøsboka  - så flytter du vel snart over til et annet fora. Så slipper vi denne fjøsbok-aktivismen. Eller passifismen om du vil.

En mulig jobb for Mrs. Jaquesson?

onsdag 27. oktober 2010

Windigo

Nå som naturen
er den nye kulturen
teknologien
det nye miljøet
programmeres vi ut
av logikkens
rasjonelle grep
eksistensialismens
akademiske byggverk
tilbake til mystikken
metafysikken, religionenes
reduksjonistiske irrganger
smelter sammen
med maskiner
som vegeterer
på menneskekroppen
konsumerer selve livet
vi er satt ut til å leve
bare underholdning
er fortsatt
liv om å gjøre

Windigo

mandag 25. oktober 2010

Elevator going up: Særp i Tippeligaen?

Ring heismontøren. Bestill 20 kasser med Vuvuzelaer. Men for all del, vent med å bestille Champagnen.

For vi selger ikke levende bjørner i Særp. Vi har ventet 40 år. Vi klarer sikkert noen år til. Men nå er muligheten der.

For første gang tør jeg ta ordene i min munn. Særp -08 kan rykke opp. Opp dit hvor de aller beste bor. Til toppserien.

Og det på bekostning av erkefienden - rødbuksene fra hovmodets hjemland  - der nede ved kloakkutløpet. Frekkingene fra den andre byen, Plankehaugen.

La oss nyte tabellen med to kamper igjen:
1 Sogndal            49-25 56
2 Sarpsborg 08   47-34 48
3 Fredrikstad FK 49-34 46
4 Ranheim           33-34 41
5 Løv-Ham         42-34 40
6 Bodø/Glimt     39-27 38
7 Strømmen       39-39 37

Nå kan det endelig være vår tur. Med et lag som spiller fotball for sportens skyld, med glede. Ikke av angst, som de gjør i den andre klubben.

Med spillere som tjener mindre enn morra mi, som er skoleassistent. Som har dagjobber i tillegg til fotballen. Kall det uproft. Whatever. Jeg kaller det fortjent.

Men som sagt: vent med å bestille sjampanjen. Jeg tror det ikke før jeg får se det.

fredag 22. oktober 2010

Eksponeringstid: Luddismer i utvalg

Ring VG. Sprett sjampisen. Kle deg i finstasen. Det er realseparty på gang.

Tvileren lanserer herved samlingen "Eksponeringstid: Luddismer i utvalg". En samling av de beste Luddismene som er publisert her de siste tre årene. Lenke finnes også i menyen til høyre.

Luddismer er tidligere beskrevet her som kortere sammenhengende tekstpassasjer, preget av ingen eller liten tegnsetting. Setningene kan være lange - ofte består en Luddisme av kun en eneste lang setning - men for å skape rytme og trykk er hver linje av svært få ord.

Tekstene kan være formulert som en liten historie, med et avsluttende poeng. Selv om tekstene kan ha innslag av surrealisme, er det som regel et underliggende budskap i teksten. En Luddisme bør ikke forveksles med dikt, selv om de kan ha poetiske innslag.

Mer bakgrunn om Luddismer kan du finne her: http://tvileren.blogspot.com/2009/05/luddisme.html

torsdag 21. oktober 2010

500 millioner grunner til sivil ulydighet

Hva skjer? Har jeg misforstått totalt, eller er vi vitne til den rødgrønne regjeringens endelige etiske kollaps. Samfunnets totale knefall for kapitalen. I hele tatt rasjonalitetens totale sammenbrudd.

Jeg snakker selvfølgelig om at oljefondet har lekt julenisse på speed  - og gitt en bonus på 500 millioner til en gjeng tilfeldige fondsforvaltere. Som tydeligvis befant seg på rett sted til rett tid. Alternativt Gordon Gekko på norgesbesøk.

Alt dette uten at folk flest later til å ha noen nevneverdige moralske innvendinger. Whatever, liksom.

NA24 skriver at forvalternes avtale faktisk ble reforhandlet, men

”...at den den opprinnelige avtalen ville medført et honorar på 900 millioner kroner. Honoraret blir ekstra oppsiktsvekkende fordi det opprinnelig forvaltede beløpet ikke var mer enn 2,8 milliarder kroner, ifølge Finansdepartementets svar til Riksrevisjonen”.
Mulig at jeg ikke har skjønt det. I så fall må du gjerne korrigere meg. Ikke har jeg gått på BI, og attpå til så har jeg vokst opp i Sarpsborg. Der har vi ikke forstand på slike ting. Men har det seg virkelig slik at noen enkle tullinger av noen forvaltere har fått utbetalt 500 mill. av Norges felles sparekasse? For å ha ”forvaltet” pengene på en god måte?

Hvor mye måtte de samme typene betale når de spilte bort oljefondets penger på børsbingo under finanskrisen? Slik at fondet ble redusert med flere hundre millioner. Hva sier du? At de ikke måtte betale tilbake noe som helst? De kan altså spille så mye børsbingo de vil - uten risiko. Mens de får utbetaling når de vinner.

Snakker om bra deal.

Nå tror du kanskje at jeg skriver om dette fordi jeg er misunnelig. At Tvileren sikkert er sosialist, kommunist eller det som verre er. Siden jeg ikke unner disse hardtarbeidende blåskjortene noen skarve hundre millioner?

Mulig det.

Men det er altså ikke grunnen. Jeg jobber for tiden med oppgradering  av eldre installasjoner i Nordsjøen. Vi forsøker å få de gamle installasjonene opp på et forsvarlig nivå når det gjelder sikkerhet og arbeidsmiljø. Men vi har ikke råd til god HMS - det skal kuttes i alle bauer og kanter. Sier økonomene.
Sjekk ut hva jeg har skrevet om dette temaet før.

Et anonymt norsk, statseid oljeselskap har ikke penger til å investere i nødvendig sikkerhet og helse, slik at de kan møte regelverket. Konsekvensene er helse- og hørselsskader. I verste fall større ulykker eller katastrofer. Som igjen ha ufattelige menneskelige og samfunnøkonomiske kostnader.

Men for all del. Blåskjortene fortjener sikkert milllioenen sine. Helsen og sikkerheten til fotfolket offshore er det ikke så farlig med. Et negativt samfunnsregnskap bør vi heller ikke tenke for mye på.

Kall gjerne Tvileren en tulling eller sosialist hvis du er nødt til det. Men ikke klag den dagen du står på hyttestranden din med olje til knærne...

mandag 18. oktober 2010

Søndag. Oktober. Nordmarka.

Oktobersøndagen hører Nordmarka til. Alle årstider har sin sjarm, men kjølige, fargerike oktoberdager kan være noe av det fineste marka har å by på.

Som ansvarlig for Stifinnerpostene i Nordmarka må jeg ofte legge ut på lange turer. Enten det er tidlig vår med en meter våt snø, eller senhøst med frost, sludd eller regn.

Ekstreme fysiske og tekniske ferdigheter er påkrevd for å finne fram i Oslojungelens villmark. Ludde anser seg selv å tilhøre det absolutte verdenseliten innen ekstrem-turorientering.

Kartutsnittet under er klippet fra området rundt Kobberhaugen og Kobberhaughytta.















I våres skrev jeg et innlegg om sesongstarten. Nå er årets sesong er over, og postene må i hus. Under har jeg lagt ut noen bilder fra årets postinnsamling.

lørdag 16. oktober 2010

Barkebåt

Det er ikke av mangel
på utveier, alternativer
at jeg lar meg
drive med strømmen
av inntrykk
listen er lang
det gjelder bare
å unngå å se
mulighetene
det finnes ikke
gale valg
kun prioriteringer
det finnes ikke
menneskelige feil
bare begrensede
handlingsrom
forutsetningene
betyr ingenting
når resultatlisten
er spikret opp
hører du bruset fra fossen
er det allerede
for sendt

[ Barkebåt ]

fredag 15. oktober 2010

Ludde tråkker i salaten: Sunnhetsforvirringen – om helseforstyrrelser i egoland

Er du feit fordi du er syk. Eller er du syk fordi du er feit?

Jeg har ikke noe svar på akkurat det. Spør mrs. Jaquesson. Men det er liten tvil om at Far og Mor-Norge er farlig nær å få diagnosen helseforvirret, spiseforstyrret. Eventuelt borderliner.

Hvis vi er nødt til å gi noen skyld (og det må vi jo?), så kan vi like gjerne skylde på helse, trenings- og kostholdsekspertene - altså nevnte mrs. Jaquesson, Mr. Fedon, Jorunn Borgen etc. - like mye som folks egen latskap.

Ting som i utgangspunktet er ganske enkelt, blir gjort unødvendig komplisert. Gjennom informasjonsbombing, motstridende budskap og ”ny forskning som viser at…”

Landet er i ferd med å deles i to leirer – to helseklasser. På den ene siden har vi de feite og usunne - lavstatusgruppen. På den andre siden har vi trenings, helse- og kontrollfrikene. I begge leirer råder forvirring og forstyrrelser.

La oss starte med de feite og forvirrede.

Folk flest – de usunne - ønsker en pakkeløsning på sine fettproblemer. Aller helst vil man sitte på rævva å spise pulver eller piller. Alternativt kjøpe treningsløsningen på TV-shop. Det egentlige problemet er vel at moderne livsstil gjør folk pasifiserte - stillesittende.

Alt tilrettelegges for at ting skal være enklest mulig: kjør bilen til butikken eller jobben. Kjør rulletrapp på kjøpesenteret. Ikke gå. Sitte på rævva og se på TV. Jobb foran PC’en, bruk sosiale medier. Dataspill. Snart er vi 'big americanos' hele gjengen.

Mennesket er ikke skapt for å sitte på rævva hele dagen. Gjør man det, legger man på seg.  0x0=0.

I stedet for å tenke selv bombarderes folk av slankeråd. Kostholdsråd. Treningsråd. I aviser, ukeblader. På TV. Konstant, always og everywhere. Det synses, skrives, forskes, debatteres. Ofte med direkte motstridende budskap.

Spis kjøtt. Ikke spis kjøtt. For all del ikke spis brød, poteter og pastaprodukter. Feil: spis fiber, bli veggis. Du blir feit av frukt. Av frukt? Hold dere for gud skyld unna karbohydrater. Nei, kjør karbokur.

Eksperter og slankefolk bør vurdere å holde mer kjeft. Hva med å holde munnen mer lukket, så forvirrer du ingen og spiser mindre?

På den andre siden har vi de ”sunne” og forstyrrede. Trenings- eller helsefantatikerene. Kontrollfrikene.

De består av en salig blanding av veggiser, kaloritellere, og andre matfakirer, samt helse og treningsstrebere i alle sjatteringer. Dette er folk som virkelig sluker agnet rått, og blir ekstremister. Spiser etter skjemaer. Følger med på mattrender.

Eller løper maraton, deltar på ”birkenhælvette”. Trener hjerteflimmer på seg og vettet av seg. Handler utstyr for sekssifrete beløp. Konkurrer på fritid og konkurrer på jobb. En tynn og trent kropp er sosial kapital, status. Du viser at du har kontroll. Men hvor sunn er du på en skala?

Javel, men har jeg et poeng med å skrive dette?

Tja, det må være at enkle ting som trim og mat gjøres unødvendig vanskelig. Psykologiseres, spissformuleres. Ekspertifiseres. Av folk som har egeninteresse i forvirringen, har produkter å selge og en karriere å ivareta. Helse, kosthold og trening er en industri, som ønsker å reprodusere seg selv.

De jo kan ikke si at det er ganske enkelt å være relativt sunn.

Så hva med å slutte å høre på ”ekspertene"? Drite i media? Kaste ut TV’en og bruk tiden på å gå en tur?Ikke bruke bilen på avstander under 5 kilometer. Lage middagen selv i stedet for fast food? Innføre lørdagsprinsippet, om at godteri, potetgull og alkohol hører helga til? Enkelt og greit.

Faen, det ville vært miljøvennlig også…..

Ikke det nei. Alle vil være tynne og sunne, men ingen ønsker å legge om livsstilen. Mat er tydeligvis ikke bare mat. Kropp er ikke bare kropp. Det er status. Det er industri.

Hemmeligheten bak "god helse" er kanskje at det ikke finnes noen hemmelighet. Kun selvdisiplin. Men denne hemmeligheten ønsker ikke helseimperiet å dele med folk...

tirsdag 12. oktober 2010

Sisyfos på kontor

Trenger ikke dytte
på trillebårer
fulle av stener
må ikke bære
tømmerstokker
kvistet for grener
skjermet bak skjermen
løfter jeg
på tunge tanker
taster tallene
inn i tabellen
en millimeter, ett minutt
helt til verden
er et annet sted
ingen stenhuggere
tømmerhuggere
bare taggere, bloggere
meglere
det plager ikke meg
har ingenting å forsvare
ingen anseelse å tape
dytter bare videre
som Sisyfos på kontor

lørdag 9. oktober 2010

Sutrefolket: Myter om 'skattetrykk' og avgifter i 'verdens rikeste land'

Er du en av den voksende bermen av egoister som synes du betaler for mye skatt? Som snakker om "skattetrykk" istedet for "bidrag til fellesskapet" -  og som tror at Norge er klart verst i klassen når det gjelder "skattetrykk"?

Mener du at DU SELV bør ha mer igjen av inntekten din, "fordi du fortjener det"? Fordi du selv jobber så hardt og har så høy moral, mens alle andre gasser seg i trygd og velferdsgoder og hva vet jeg? For ikke å snakket om alle de muslimske innvandrerne!

Da synes jeg vel du skal vurdere å flytte til et bedre land. Et land med bedre motorveier, bedre skoler og mindre avgifter. Så vi andre kan slippe sutringen din.

Alternativt kan du klikke deg inn her -  http://www.na24.no/article2998266.ece  - hvor det presenterers en liste over de ti nasjonene i Europa med høyest inntektsbeskatning, når trygdeavgift er inkludert. Men kjenner jeg deg rett tar du denne listen med "en klype salt". Du er da ikke født i går....

Skattetopplisten:
1. Sverige 56,6 %
2. Danmark 55,4 %
3. Nederland 52 %
4. England 50 %
5. Østerrike 50 %
6. Belgia 50 %
7. Japan 50 %
8. Finland 49,6 %
9. Norge 47,8 %
10. Irland 47 %

Auda, Norge topper visst ikke "skattetrykklisten" likevel. Men hallo - du finner sikkert en feil i utregningen. Du som har så peiling. Vi er jo så plaget med disse skattene og avgiftene og greier i dette landet. Veien er så dårlige. De gamle sulter. For ikke snakke om skolen. Det er knapt så vi har råd til ny villa og SUV. Snart må jeg vurdere å selge kåken i Spania.

Vi skriver tross alt år 2010. Vi har sendt folk til månen. Vi bor i verdens rikeste land. Og fortsatt skal vi betale skatt. Nei fy Fabian Stang.

torsdag 7. oktober 2010

I serien sanne historier fra virkeligheten: Huseieren fra hælvette

Det begynte med at jeg skulle sykle hjem etter endt arbeidsdag. Nede i garderoben oppdaget jeg at garderoben var ribbet for alt som fantes av tøy og håndklær. Treningsklærne og skoene mine var søkk borte.

Hele garderoben - som vanligvis ser ut som sportsseksjonen på et gjenomsnittlig loppemarked - framstod nå som totalt ribbet.

Hva i svette helvete...!#¤%&§ ?

Heldigvis møtte jeg en kar som var ute i samme æren som meg, og han kunne rolig fortelle meg at huseieren fra helvete hadde vært på besøk. Eller den onde huseierens villige håndlanger.

En ny naziregel var brått blitt innført. Over natten ble det forbudt å oppbevare klær og håndklær i garderoben. Alt som ble hengt igjen ville - og ble - kastet i søpla. Betingelseløst. Våte håndklær, joggesko og dresser og joggesko til tusener av kroner. Regelrett pælmet. Det må da være brudd på en eller annen lov?

Men sykkelmafiaen i bygget gav ikke opp. En god gammeldags konflikt var i gang. Søppelsekker ble endevendt, og klær hentet fram igjen. Slagordet var "hvis du ikke kan beseire dem, sørg for å gi dem et sant hælvette".

Det kom etter hvert for dagen at huseieren ikke ”likte” syklister, og stilte spørsmål om det i hele tatt var nødvendig å sykle til jobb. Men det er klart det - som en relativt sinna syklist sa det: en huseier har vel ikke tid til å sykle, med så mange penger å telle. Syklister er jo bare i veien...

Mandagen etter tok jeg - sammen med flere - sjansen på å la håndklær og noen enkle plagg henge igjen. Det skulle vi ikke ha gjort. På ettermiddagen var alt borte igjen. Kastet. Fram med søppelsekkene igjen.

Og der gav jeg opp. Ikke mer sykling på meg. Men så vidt jeg vet er det fortsatt konflikt mellom huseieren og syklistene, der nede i Strandveien 37 på Lysaker...

Jeg har forresten presentert bloggen min på Bloggurat.

Jeg har plassert min blogg i Oslonorske bloggkart!

tirsdag 5. oktober 2010

Fra Portman Road til Stamford Bridge: en komparativ analyse

Ipswich Station:  I'll be back.

Gammal klassiker: innmasj før kampen Ipswich-Leeds, Portman Road.

Typiske hooligans i Ipswich.  

Ipswich-Leeds: 2-1.
 23 000 tilskuere på Portman Road lagde mer liv og
morro enn 60 000 på Stamford Bridge.

Stjernegalleriet fra seier i UEFA-cupen -81:
Mariner, Butcher, Wark, Brazil, Müren, Mills.


Stamford Bridge: Chelski - Arsenal: 2-0.

Oppvarmingen sett fra "turistseksjonen": tydelig at Chelski er populære blant russere,
gitt tilstedeværelse på tribunen.

Premier League vs. Championships: ofte er det vel så god stemning, intensitet
og genuin morro på nest høyeste nivå.  
Ipswich-trøye årgang -81: engang blå, alltid blå...

fredag 1. oktober 2010

Send Shakira og U2 til Bergen

Kunne du tenke deg billetter til Shakira på Valle Hovin? Ikke det, sier du. Hva med Jay-Z og Rihanna i Spektrum? Ohh, have mersey on me.... U2 på Ullevål da? Spar meg, vær så snill!

Da har jeg gode nyheter. For i følge dittoslo.no er det nå mulig vi slipper å få besøk av disse mega-giga-super-stadion-artistene i Oslo.

Verdens største konsertarrangør -  Live Nation  - som har Eagles, U2, Madonna, Jay-Z og Shakira med på laget, slakter nemlig Oslo som musikkby. Dette fordi Oslo Kommune ikke vil tilfredstille Live Nations krav til konsertarrangører for stadionkonserter.

Uff, Oslo kommune da, en skikkelig drittkommune altså?

Sjefssvensken i Live Nation vil imidlertid ikke snyte nordmenn helt for konserter av internasjonal toppklasse. Bergen er stedet, mener han. Han tror Bergen kommer til å bli det store konsertstedet i Norge fremover: Vi gjorde Iron Maiden i Bergen og ikke i Oslo. Eagles spilte også der og ikke i Oslo forrige sommer

Send dritten til Bergen, sier nå jeg. Hvis vestlendingene kaprer de ”store” navnene, så kanskje vi andre får litt pusterom fra sutringen derfra. For meg er det greit. Jeg er ikke spesielt glad i å stå på et betonggulv 150 meter unna scenen, sammen med 40 000 andre slappinger. Kanskje kan dette bidra til at andre artister får mer oppmerksomhet. At folk i Oslo heller bruker 250 spenn på mindre navn, enn å bidra ytterligere til U2s gigantformue.

De beste konsertopplevelsene jeg har hatt har alle vært på mindre scener. Men som sagt, hver sin lyst. Du kan jo alltids dra til Bergen eller Gøteborg. Jeg gleder meg i alle fall til å se Teenage Fanclub på Rockefeller i november.

[Nå skal det riktignok sies at Live Nation har mange interssante navn i sin "stall" -  blant annet nevnte Teenage Fanclub. Det virker som de har et slags monopol på artistbookinger, noe som gjør dem i stand til å utfordre/true Oslo kommune. Ikke sunt i lengden ]

torsdag 30. september 2010

Mennesket 2.0.

Jeg er en av dem
som liker meg best
alene, hvor jeg kan
sosialisere i fred
skape en bedre
utgave av meg selv
skjermet bak skjermen
jeg er diktator
dere mine følgere
råder over virkemidlene
bestemmer hvilken
versjon av virkeligheten
som gjelder
prioriterer
sosiale medier
framfor usosiale
mennesker
foretrekker
hyggelige avatarer
foran krevende venner
hvem trenger biologi
med sosialt design
memer og grafiske gener
hver mann sin egen verden
trenger ikke lenger
kriger da

tirsdag 28. september 2010

Endelig blått i år? Portman road here we come!

Skal det endelig være Luddes tur til å få nyte medgangens rus i år? Mulighetene er faktisk gode for det. Det har vært maaange, laaange, tuuunge år. Men plutselig går det bra for alle Tvilerens blå lag:
  • Særp 08 ligger som nummer 3 på tabellen, med gode muligheter til å passere Frekkstad og ta direkte opprykk til eliteserien.
  • Sparta Sarpsborg Hockey er ubeseiret og topper tabellen etter 4 spilte matcher.
  • Ipswich Town har med en tredjeplass på tabellen åpne sesongen fortreffelig. Blir det opprykk i år?
Forholdene ligger altså til rette for en superhøst.

Det starter på Portman Road, lørdag 2 oktober kl 15:00. Ipswich Town vs. Leeds United. Toppoppgjør i 'the Championships'. Ludde sitter med kampbilletter i hånden.


Det har vært tunge år for Ipswich. De vant ligaen senest i -62. I -81 ble det seier i UEFA-cupen, og andreplass bak Liverpool i ligaen. Mens de fleste kompisene selvfølgelig gikk for de røde, satset jeg på de blå. Engang blå - alltid blå. Siden den gang har Ipswich vært Tvilerens lag i England.

Forrige gang Ipswich var oppe og drakk 'Lager' med de store var i 2000, da de spilte seg til en imponerende 5 plass. Men etter å ha solgt unna de unge, gode spissene, bar det rett ned igjen. Der vi har vært siden. Men 10 år er mer enn nok i sumpen.

Det er klart for Ipswich-Leeds. En god gammel klassiker i engelsk fotball. Begge lagene har startet sesongen godt. At Luddes reisekompiser begge er Leedsfans setter en ekstra spiss på det hele. Spesielt siden jeg har kjøpt billetter på hjemmelages områder. Så de bare kan glemme å juble hvis de scorer. Noe de selvfølgelig ikke kommer til å gjøre.

Søndagen i London blir ellers brukt til å se et lokalt byderby i London, nemlig Chelsea-Arsenal på Stamford Bridge. "Uinteressant", sier du kanskje? Joda, men det er da bedre enn shopping?

torsdag 23. september 2010

Dagens spørsmål: likestilling?

"Hvorfor klager kvinner på at de kun får 85% av menns inntekt? De har da sin egen lønn de kan bruke!"
(sakset fra veggen på et offentlig toalett)

tirsdag 21. september 2010

Nagorno-Karabakh

Mitt på natten
ringte telefonen
det var en viss
Elnur fra Aserbadjan
fortalte at han
hadde byttet bort
alle hestene
i iPhones og håndvåpen
at oljebrønnene
gikk tomme allerede
under forrige borgerkrig
jeg gjespet
svarte at olje
har vi nok av selv
men at det nok
kan være lurt
å kutte ned på
pasta og poteter
og heller bruke lettmelk
i kaffe latten
han takket for rådet
tilføyde at dette støtter
alle mulige mistanker
om at jorden er flat

fredag 17. september 2010

Tvilerens beretning om den store oppussingsmanien som har hjemsøkt vårt land

Tenkte jeg skulle jobbe hjemmefra i dag. Det skulle jeg aldri gjort. For jeg glemte at naboene pusser opp. Det drilles og hamres og sages. Nevnte jeg at det drilles? I betong! Fra morgen til kveld. Arrrgh.

For det norske folk er rammet av en agressiv utgave av boligdilla  - med galopperende oppussingsmani.

Det er to ting ekte nordmenn snakker om når de møtes. Det er været. Og det er boligmarkedet. Hvis samtalen er i ferd med å gå i stå, hvis man møter noen man har lite til felles med, så kan du banne på at det funker å prate boligpriser. Da våkner folk. Ved lunchbordet, til middag og fest, på bussen eller i marka. Det er boligmarkedet her, visninger her, og prospekter meg både her og både der.

Du skal faen ikke slippe unna. Vi skal hamre og bore det inn i skallen din.

Det spekuleres, synses, pjattes, og diskuteres - om valg av fliser på badet, interiør, kjøkkenløsninger, kvadratmetere og parketter. Nylige salg, gjenboere og potensiale. De som ikke pusser opp fordyper seg i bolig- og interiørmagasiner. Sånn for morro skyld. Den store folkehobbyen.

Det er tegn som tyder på at desto mer penger nordbaggarna får mellom hendene, jo mer plass tar pynt, tant og fjas i tilværelsen. For en generasjon siden var vi en gjeng med matpakkespisende, semifattige arbeidere og bønder. Med furumøbler, brune tepper og tapeter. Nå spiser dekadense og "design" seg vei inn i hus og hytte.

I Oslo nord går treroms krypinn for nærmere 4 millioner, og gamle råtne rekkehus for 10. Hvor får folk pengene fra?

Er det virkelig slik i andre land vi liker å sammenligne oss med?

Hvor sunt er et samfunn der boligmegling er en av de mest lukrative bransjene? Hvor interiørarkitekter er helter, interiørbloggene de mest leste, og ungdom går rundt og drømmer om å bli "designere". Der kokken står for den nye rocken.

Jeg vet ikke - men det er nok bedre at folk tilber interiørguden enn den O'store profeten....

...men hvis du kjeder deg en dag så anbefaler en av de mest undervurderte norske filmene det siste tiåret: Den brysomme mannen av Jens Lien, (2006): http://www.brysom.no/ 

Kanskje du kjenner deg igjen.

tirsdag 14. september 2010

Ludde mimrer: "blogging" i 1998

Vi skal tilbake til slutten av 90-tallet. Til tiden hvor internett fortsatt var meget populært, og den nye trenden ved NTNU var å lage sine egne, personlige hjemmesider. Altså en ganske fjern fortid.

Jeg gikk og trasket i de triste korridorene ved psykologisk institutt ved NTNU. Den gang instituttet fortsatt var lokalisert i noen utslitte industrilokaler på Lade i Trondheim.

Naturlig nok var det ikke så mange som var så veldig teknisk skolert ved psykologisk institutt på den tiden. Her fordrev de fleste tiden med å eksperimentere med rotter, lese om Freuds sigarer, eller fordype seg i amerikansk sosialpsykologi fra 70-tallet.

Jeg brukte derfor mange, lange timer i datasalen på Lade for å finne ut av hvordan jeg skulle lage min egen hjemmeside. Laangsomt og sirlig tastet jeg inn HTML-koder for rammer, marger, teksttyper, og farger. Alt på en 486 PC. Omsider fikk jeg siden opp og stå, og "Jan Tore kognitive rom" var en realitet. Min egen lille side på 'verdensveven', som det het på den tiden.

Denne "siden" brukte jeg til å skrive om meg selv og mine bedrifter, og der la jeg ut mine skriverier og semersteroppgaver til allmenn forlystelse. Som du skjønner, helt annerledes enn i dag...

En liten digresjon er at når jeg i dag søker etter hjemmesiden på google får jeg treff som nr 24 under Bark's index over psykologiresursser på internett. Selv om siden har vært lagt ned i over 10 år.

Dette var på den tiden jobbet med min hovedoppgave om "samspillet mellom menneske og teknologi". Jeg skrev blant annet en semesteroppgave der jeg sammenlignet PC-basert kommunikasjon med normal ansikt-til-ansikt kommunikasjon.

En av mine studiekompiser var studieveilder ved ex. phil, og han fortalte at han en dag fikk inn en oppgave skrevet en student -  om nettopp dette temaet. Han ble litt mistenksom, og etter et søk på nettet havnet han på mitt "Kognitive rom". Der det lå det en oppgave med nøyaktig samme innholdet som i oppgaven studenten hadde levert.

Det siste jeg hørte i den historien var at studenten ble utvist fra NTNU.

Andre forhistoriske ting som var "trendy" på denne tiden var 'IRC', et unix-program hvor man kunne chatte med andre folk online. Tenke seg. Vi hadde også noe rart som vi kalte "forum", hvor vi kunne skrive meldinger til venner, oppdatere hverandre med hva vi drev med, eller bare diskutere...

Det var også meget populært med det vi kalte for 'dataspill' på verdensveven, hvor vi kunne logge oss på og spille med folk som befant seg på datasaler på andre i byen.

Men det var den gang.

søndag 12. september 2010

Infiserte fantasier

Med sansene
blottet for
immunforsvar
går jeg på apoteket
for å kjøpe vaksine
mot kognitive virus
LSD, Nintendo
sovetabletter
som sletter
akkumulerte
spindeltanker
oppløser stoffet
fantasier er vevet av
logger meg ut
av drømmen
inn i en verden
jeg ikke lenger
begriper

onsdag 8. september 2010

Veien til helvete er teppelagt med religiøse intensjoner....

Jeg har vel egentlig ventet på dette en god stund. Og nå er de i gang.

Jeg snakker selvfølgelig om gjengen med amerikanske kristenfundamentalister som nå truer med å brenne Koranen. Fru Clinton var raskt og klokelig ute med å fordømme dette stuntet. Flere har fulgt etter -blant annet Vatikanet, FN, kansler Merkel og enkefru Johnsen i tredje etasje.

Men ingen mestrer fordømmelsens kunst som Islamistene selv. Islamister i blant annet Afganistan går som ventet friskt til verks og truer med at amerikanske borgere over hele verden vil bli drept.

Ingenting slår religiøs logikk. Paradoksal som den ofte er. Her fordømmer altså "hele" den vestlige verden noen kristne fanatiske tullingers trussel om Koranbrenning. Men hevnen må ramme alle. Snakker om å skjære alle over en ...eh ..kniv. Innbiller de seg at noen kristne gærninger representerer hele USA (og evt den vestlige verden)?  Da må vel også Islamistene representere alle verdens muslimer?

Skremmende.

Vi venter spent på fortsettelsen. Dette kan gå hele veien. Til hælvette...

tirsdag 7. september 2010

Til Tvilens fremme (?)

Det er mange tvilere og skeptikere der ute. Det er bra. Nå arrangeres også Norges første skepsiskonferanse kalt " Kritisk Masse" av en gjeng realister (i dobbel forstand) på Blindern [ se http://www.kritiskmasse.no/  - for en ellers begredelig signalgul nettside)

I følge arrangøren er målet å:
"...formidle vitenskapsforståelse og kritisk tenkning til et norsk publikum gjennom et høyprofilsarrangement med lav terskel for deltakelse. Er du nysgjerrig på eller har interesse for moderne myter, vitenskap og pseudovitenskap, er Kritisk masse en sjanse til å feire vitenskapen sammen med mange likesinnede! Konferansen avholdes i sin helhet på Chateau Neuf i Oslo, helgen 29.–31. oktober".

Nå må det sies at forskere (spesielt "realister") ofte er i litt overkant selvrettferdige og enkle i sin av og til overdrevne vitenskapstro. Det går en hårfin grense mellom skeptikeren og tvileren. Der tvileren setter et aldri så lite spørsmålstegn ved alle absoluttheter og vedtatte sannheter, er vitenskapsmannen nettopp på leting etter selve sannheten.

Vitenskaplig funderte skeptikere er skeptiske til alle som ikke har samme vitenskaplige slip på brillglassene som dem selv. Dermed nærmer de seg troen og dogmatikken igjen...

Så jeg stiller meg i utgangspuntet "tvilende" til en skeptikerkonferanse med et vitenskaplig utgangspunktet. Men kanskje tar tvileren seg en ut for å sjekke ut skeptikerne....

lørdag 4. september 2010

Topartisystem i Noreg? Fordi vi fortjener det...

Hva har egentlig bønder, industrikapitalister og sosialister til felles?

Sikkert en hel del. Men så veldig mye nytt har det strengt tatt ikke kommet ut av det rødgrønne 'samarbeidet'. I stedet for miljøsatsing, fordelingspolitikk og bedre jernbane, har vi i stedet beveget oss dypere inn i et markedsstyrt, smålig byråkrati, ispedd distriktpolitisk proteksjonisme. Med andre ord: landet ligner mer og mer en gjeng egoister som liker å kle seg i miljøpryd- og fredssmykker når vi er på reise i utlandet. Hjemme gir vi mer faen.

Rødgrønt? Jeg ville kalt det grågrøtt...

Men nå rører det på seg også på den andre siden av den politiske aksen. Det snakkes høylytt om regjeringssamarbeid. Vulgærkapitalister, populister, og kristne vurderer å inngå politisk partnerskap. Slik som hos broder Svensson i øst. For å danne et blåbrunt regjeringsalternativ.

Det betyr vel bort med skatter. Ut med utlendinger. Reduksjon av sosiale goder og støtte til de litt "uheldige", og fram for mer kynisk konkurranse i samfunnet. Nordmenn bør jo tenke mer på seg selv. Det er det som er problemet i samfunnet, ifølge de blåbrune. Fordi vi fortjener det...

En gammel myte er at det som skjer i USA, før eller senere vil komme til  Norge. Bare i mindre skala. Vi venter fortsatt på boligkaos, terrorparanoia og oljekatastrofer. Mens vi venter er i alle fall den  politiske tendensen klar: vi er i ferd med å skape en type to-partisystem.

Det blir rødgrønt mot blåbrunt. Venstre mot høyre. Demokrater mot republikanere. Og demokratiet smulderer opp mellom fingrene våre.

Gjesp.

Vinner de blåbrune valget vil vi om mulig få enda mer av det vi ikke trenger, og mindre av det vi har behov for. Mindre satsing på miljø og ny energitekologi. Mer satsning på vei og biltrafikk, ikke på jernbane og forskning. Og forbrukskulturen vil fortsette å eskalere.

La det skure å gå sier jeg dere. Det er de andre - kanskje Tyskland  - som må redde Europa. For vi trives for godt i egoland til å gi fra oss noen goder  - til griske grekere, dumme portugisere og andre fjerne folkeslag.

Fordi vi fortjener det...

torsdag 2. september 2010

Overskrivelser

På papiret er jeg
en handlingens mann
skriver aksjoner
med store bokstaver
lagrer rapportene
i permer i skapet
selv ikke
i mine egne tekster
når jeg fram
med budskapet
selv i mine egne drømmer
er jeg ikke alene
om å bestemme
når det ikke virker
med logikk
prøver jeg med føleser
det fungerer like dårlig
men jeg føler meg
så mye bedre
etterpå

torsdag 26. august 2010

Særp vs. Frekkstad: kampen fortsetter

Som eksilsærping er det fantastisk å følge rivaliseringen mellom Sarpsborg og Fredrikstad. Spesielt er Fredrikstad Blad særlig underholdene i så måte....

I det siste har mye blåst Særps vei. Byen har fått et fotballag som tukter FFK. Sparta knuser lett Stjernen i ishockey. Særp har fått tildelt det nye fylkessykehuset, som vel betyr at alle unger som fødes her vel må betraktes som Sarpinger... Oh, det må smerte i Fredrikstad-sjela.

Verst av alt: Fredrikstad har vist sitt sanne sinnelag ved å velge FrP til å styre byen.

Siste slag i ordkrigen mellom byene er spenstig: fylkesmannens har foreslått å slå sammen Særp og Frekkstad til...eh..ja... hva? En kommune? En by?

Hva med Fredriksborg? Sarpstad? Borg? Olavs By?

Følg ordkrigen i kommentarfeltet til denne artikkelen i Fredrstikstad Blad, og få deg en god latter...
http://www.f-b.no/nyheter/vil-sla-sammen-fredrikstad-og-sarpsborg-1.5566945

Fabelaktig.

søndag 22. august 2010

Firmamentet

Brått begynte kartet
å oppdatere seg selv
kompassnålen
ble digital
vi gikk oss vill
i sivilisasjonen
prøvde å navigere
etter stjernene
men himmelen
var opplyst
mørket krøp som tåke
langs bakken
i følge GPS’en
befant vi oss
på Youngstorget
vi gravde oss ned
i håp om å bli funnet
men letepatruljene
var lagt ned
helikoptrene var
sendt på oppdrag
for Televisjonen
ikke engang
sporene i nysnøen
var synlig for andre
enn satellittene
som sirklet
på firmamentet

onsdag 18. august 2010

Men strøm ska' døm ha....

Herved kastes en brannfakkel inn i debatten om monstermaster, miljøfantaster og politiske beslutninger som haster...

Vestlendingene er opptatt av å gjøre det de er best på om dagen, nemlig å klage. Spesielt gode er de til å klage på hovedstaden og gjengen av ubrukelige politikere der. At de fleste folkevalgte faktisk er nettopp fra vestlandet later ikke å bry dem nevneverdig....

Den mye omtalte kraftledningen med de tilhørende monstermastene skal forsyne Bergen med mer strøm, det vil si tilfredstille Bergensernes stadig økende energiforbruk. Vestlendingene - i sin naturvernrus - vil ha seg frabedt å motvillig få plantet disse mastene på sin jord. Og det er jo i bunn og grunn forståelig.

Men burde ikke Vestlendingene her (og vi andre også) stille spørsmålet om HVORFOR vi trenger mer kraftforsyning, og HVA som kan gjøres for å redusere forbruket vårt? Et forbruk som bare øker og øker propersjonalt med våre lønninger, boligpriser og folkelig luksus.

Men Vestlendingen vil jo så klart ha i pose og sekk: fortsatt høyt energiforbruk, men ingen visuelt forurensende monstermaster. Og hvordan dette skal løses og finansieres?  Nei det må staten ta seg av. Vi har jo rettigheter i dette landet vettu!

Rettigheter som å kjøre rundt i store biler. Fyre for kråka, la lys og varme stå på under ferien. Kaste spisbar mat, brukbare klær og TV'er i søpla.

Kollektivtransport sier du? Neppe. Spør en Rogalending eller Bergenser om han tar buss eller tog til jobb eller ferie -  så vil han le av deg. Nei, man kjører da bil. Skulle jo bare mangle.

Det er lett å være monstermastmotstander. Store, stygge, synlige master som ødelegger vår nasjonalskatt. Naturen, fjordene. Det er lett å melde seg inn i en Facebookgruppe og kalle seg miljøbevisst. Vanskeligere er det å gå i seg selv for å tenke hvordan en selv kan bidra til å redusere energiforbruket.

Når det nå snakkes om at en løsning med sjøkabel muligens vil være mer miljømessig ødeleggende enn monstermastene, så forteller dette at denne saken i bunn og grunn ikke dreier seg om et genuint ønske om vern av miljøet. Det er "ute av syne, ute av sinn", med naturvern, ja takk -  miljøvern, nei ikke hvis det krever noe av MEG...


Men tror du vestlendingene blir mindre grinebiterske av om man nå beslutter å gå for sjøkabel? Ikke sett sparepengene dine på det!

mandag 16. august 2010

Brukerveiledning: Luddismer og Tvilismer

Tvileren passerer i disse dager 200 innlegg.

Derfor kan det være på sin plass med en kort brukerveiledning til de av dere som måtte rote seg inn her. Muligens til opplysning og glede for nye lesere. Skribleriene som presenteres kan hovedsaklig deles inn i to typer  - ofte lite lesevennlige  - sjangere:

Luddismer...
...består generelt av kortere eller lengre sammenhengende tekstpassasjer, preget av ingen eller liten tegnsetting. Setningene er lange - ofte består en Luddisme av kun en eneste lang setning - men for å skape rytme og trykk er hver linje av svært få ord.

Tekstene kan være formulert som en liten historie, med et avsluttende poeng. Selv om tekstene kan ha innslag av surrealisme, kan det være et underliggende budskap i teksten. En Luddisme bør ikke forveksles med dikt, selv om de kan ha poetiske innslag.

Eksempel på Luddisme: http://tvileren.blogspot.com/2009/03/kosmonaut.html

Tvilismer...
...er subjektive skriverier og tvilerier om relevante og irrelevante temaer, med hensikt å se ting i et litt skrått perspektiv. Skriveriene er ofte ikke mer en 67%  gjennomtenkte, (kanskje ikke engang det), og fungerer ofte som en prosess for å bearbeide ting  - og ender ofte opp med å gi flere spørsmål en svar...

Eksempel på typisk Tvilisme: http://tvileren.blogspot.com/2009/11/trygghetshysteriet.html

Tvil i seg selv er undervurdert i en sammensatt verden, overbefolket av skråsikre journalister og kommentatorer med fri tilgang til ”sannheten” -  samt av bloggere og kjendispakk som overgår hverandre i trivialiteter og navlebeskuende uvesentligheter. Derfor er det på sin plass å slå et slag for tvilen, at saker og ting faktisk har flere dimensjoner.

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/4378b5394d0addf1167bc6f027a7ec24341fc35f

fredag 13. august 2010

Three Day Road - Ludde tviler om bøker

Som seg hør og bør når du er på reise - og ønsker å forstå litt mer av det landet du besøker - så bør landets litteratur tas nærmere i besiktigelse.

En regntung dag oppsøkte derfor Tvileren en våken, klassisk bokhandler i byen Victoria, hovedstaden i British Columbia, beliggende sør på Vancouver Island.

På klossete skoleengelsk spør tvileren en meget hjelpsom bokhandlerske etter en "modern classic novel" fra Kanada. Gjerne ispedd litt First Nation kultur (les: indianerkultur), kanadensisk historie og mentalitet. Hverken mer elle mindre.

"Right", svarte hun, tilsynelatende lakonisk. Borte blir hun, før hun kommer tilbake med en bok kalt Three Day Road, av en Joseph Boyden.

Lite visste jeg at boken hun kom med skulle inneholde alt dette. Og mer. I utgangspunktet høres ikke en bok som handler om den kanadensiske urbefolkningens innsats under  første verdensskrig spesielt interessant - eller veldig relevant  ut.

Men som vanlig når man er forutinntatt, så tar man feil. Grundig feil.

For denne boken introduserte meg til hendelser og tematikk som jeg fra før kjente kun overfladisk. Teamer som viste seg å være både spesielle og og universelle på samme tid.

Om representanter for et naturfolk -  Creestammen fra de nordkanadensiske skogene - et fornedret, fordrevet, og nærmest tilintetgjort folk - som reiser over til Europa for å gjøre sin "plikt" i "the great war" (første verdenskrig). Med sine spesielle evner, jaktinstinkt og kunnskap for overlevelse under fryktelige forhold - er de med og bidrar til at Kanada - og de allierte - vinner krigen mot Tyskland og aksemakten.

I bokens parallellhistorier får vi innsikt i livet til de siste etterkommerne av Oji-Cree folket som levde på tradisjonelt hvis, det vil si med og av det skogene, elvene og villmarken kunne gi, i et klima på grensen til hva mennesker kan tåle.

Historier som gir innblikk i en del av menneskenaturen som vi andre later til å ha glemt. At vi faktisk er en del av, og direkte avhengig av naturen. Innsikter som i alle fall gav meg mye å tenke over.

Boken burde vært satt på listen over obligatorisk lesestoff for politikere, næringslivsledere og finanspakk som tror de er hevet over naturen, og dermed kan skalte og valte med ressursene som det vil...

mandag 9. august 2010

Regresjon

Hodet er fullt
av tomme tanker
drømmene
er satt på repeat
smerten er fjernet
klinisk med kniv
gleden er vannet ut
med rødvin
sinnstemningen
finkalibert
til nøytral
når jeg åpner
vinduet
lukker lyset
øynene
kravler på knærne
opp mot framtiden
sklir bare tilbake
inn i fortiden
tilbake til
middelmådighetens
trygge livmor

tirsdag 3. august 2010

Inception – Deception. Ludde tviler om film.

En god regissør bedrar sitt publikum. Og her er Christopher Nolan mesteren. Med filmer som Memento og The Prestige beviser han vel det ganske ettertrykkelig. Derfor gikk jeg ikke til Colosseum for å se Inception med forventninger om en vanntett historie  - uten løse tråder - eller en selvforklarende slutt. Det var motsatt.

Jeg gikk for å se Nolan utforske forholdet mellom teknologi og bevissthet - og dermed videreutvikle ideer fra blant annet den første Matrix-filmen og Minory Report. Derfor er jeg også mindre interessert i Inception som film, enn hvilke ideer filmen kan generere...

Men hvis du på død og liv trenger noen gode, logiske fortolkninger av filmen, så kan du jo lese her: http://www.cinematical.com/2010/07/19/dissecting-inception-six-interpretations-and-five-plot-holes/

En morsom fortolkning er inspirert av Freudiansk psykoanalyse: at Ariadne egentlig er Cobbs psykoterapeut, der kort fortalt alle drømmeriene i filmen er selve terapien som Cobbs går gjennom for å bli kvitt sin sorg over kona: myten om Ariadne er kjent fra gresk mytologi: Ariadne forelsker seg i Thesevs ved første blikk, hjelper ham ved å snike til ham et magisk sverd, og binder dermed et garnnøste rundt hans hånd, slik at han kan finne veien ut av Minotaurus' labyrint.

Men der sporet jeg visst av. Altså, tilbake til saken:

"Space may be the final frontier but it's made in a Hollywood basement” synger Red Hot Chillipeppers på Californication.

Dette er vel essensen i hva som gjør Science Fiction-filmen så uhyre interessant (og skremmende). Nemlig at den kan pushe grenser for hva som i det hele tatt er tenkbart, og videre hva som er teknologisk eller menneskelig mulig. Og i praksis bidra til å ”finne opp” fenomener eller skape ideer som kan bli virkeliggjort i en mulig framtid.

For det som er mulig å tenke kan vel også faktisk være realiserbart?

Slik som litteraturen og filosofien i tidligere tider har utforsket menneskets, bevissthetens og teknologiens grenser (tenk Orwell, Jules Verne, Da Vinci etc.), har dagens film et unikt språk for å kunne konseptualisere og visualisere ting som ikke tidligere er sett eller tenkt. Blant annet er ideen om ulike bevissthetsnivåer -  at livet kanskje også er en drøm - et gammelt filosofisk tema. Våkner vi egentlig bare når vi dør?

Science Fiction-filmens evne til å gi det diffuse og ordløse et visuelt filmspråk gjør den spesiellt interessant,  men tradisjonelt har denne type film blitt undervurdert av "den gode smak". Men i denne generen ligger et uant potensial i å utforske grensene til det fattbare. Koblingen teknologi og psykologi er interessant, fordi det kan være på nettopp på dette feltet at vår nære framtids teknologi vil gjøre sine største nyvinninger. På godt og vondt...

Det handler derfor ikke lenger om å utforske det ”uendelige” verdensrommet  - ”utover - ”, men å bevege seg inn mot skjæringspunktet mellom teknologi og bevissthet -  altså ”innover” i oss. Også her ligger et nærmest ubegrenset rom. Derfor må vi også kunne svelge noen kameler og akseptere noen løse tråer underveis i en film, som hvordan man teknisk logger seg inn i en annen persons drøm. For det er jo ikke mulig. Ikke i dag.

Men la oss spekulere videre i forlengelsen av tematikken i Inception: kan mennesket for eksempel eksistere uavhengig av kroppen - fraskilt dets biologiske forutsetninger? Bare det at vi faktisk DRØMMER kan indikere at vi har en bevissthet utover vår fysiske beskaffenhet. Hvilke grenser finnes da for bevisstheten, kan den la seg  gjenskape teknologisk, eller overføres fra hjerne til et teknologisk medium, en computer. Kan den fysiske hjerne kopieres 1:1, og gjennom dette kopiere, simulere eller produsere en bevissthet?

Hvis det lar seg gjøre å frigjøre en bevissthet fra det biologiske, f.eks gjennom å erstatte vår hjerne med kunstige materialer med en simulert bevissthet, så er det også teoretisk mulig å unngå aldring - det vil si å leve nesten for alltid? Slik Cobbs lever 50 år i sin egen drøm...

Når Nolan får lov av produksjonsselskapene å utforske drømmens og bevissthetens landskaper, så bør man kunne tilgi at filmens historie kanskje er tilsynelatende konstruert, og at det pøses på med meningsløse skyte- og bilscener. For i det hele tatt å kunne finansiere filmkalaset.

For ideene som ligger bak er jo svimlende. Hvis tør å la deg rive meg fantasiene...
Selv sitter jeg igjen med endel uløste gåter etter å ha sett filmen, så det hadde vært fint om noen med litt større kapasitet enn meg kunne hjelp meg å avklare følgende for meg:

  • Fiendene som dukket opp i de ulike drømmelagene var som jeg kan forstå et resultat av en forsvarsteknikk som finanssønnen hadde lært? Hvordan kunne disse bli aktive når finanssønnen ikke var bevisst at han selv drømte? Har jeg misforstått?
  • Etterhvert som vi i løpet av filmen går dypere i drømmelagene - går man også videre inn i andres drømmer enn finanssønnens drøm. Hvordan kunne forsvarsteknikkene hans virke i andres drømmer?
  • Etter at varebilen hadde krasjet i elven, så befanta teamet seg fortsatt i første drømmeland. Var ikke poenget med 'kicket' at teamet skulle komme helt opp til virkeligheten?
  • Hvorfor våknet Cobbs opp i slutten av filmen, han ble jo ikke drept i drømmen hvor han møtte japaneren som gammel mann. Hvis han ikke våknet til virkeligheten, hvor våknet han da - i sin nye ønskede underbevissthet, etter at problemet med kona var løst?
  • Ideen om at tiden går saktere i en drøm enn i virkeligheten er grei. Filmen baserte seg videre på at hvis man drømmer i en drøm, så vil tiden gå tilsvarende saktere i denne underdrømmen, dvs at 7 minutter i virkeligheten for eksempel er flere timer i en drøm, og flere uker i nivå 2-drømmen. Dette premisset synes jeg virker rart - burde ikke tiden være det samme i alle drømmelagene?.
Det filmmessige ellers driter jeg i.