tirsdag 24. januar 2012

Den kvitrende klassens ekskluderende «VI»

Jeg har ikke skjønt det. Tydeligvis.

Hva snakker jeg om? Jo, plapreelitens yndlingsmedium, de enkle morsomheters møtested, selvbekreftelsenes absolutte nullpunkt.

Twitter.

Et sosialt ekskluderende medium hvor de som «vet» de er noe møter de som ønsker å bli noe. Hvor kjendiser, kulturfjotter og medienisser kan bekrefte sin egen «smartness» ovenfor hverandre. Åpent for alle skuelystne.

Der oppmerksomhetssøkende tøysekopper kan sende sine kvikkheter og uvesentligheter ut i det «offentlige rom», og få svar fra på samme samme nivå. Vil du være mer så heng på, sa Tyrihans…  Alle vet vel hvordan det gikk...?

Altså temmelig likt slik det foregår ellers i dette lange, men korte landet.

Så hvorfor gidder jeg å ta meg bryet med å disse' denne ehh...mikroblogggen?

Det skal jeg fortelle deg. Fordi jeg gjør så godt jeg kan for å holde meg unna denne kaklingen. Men det hjelper faen ikke. For papiravisene og andre massemedier gjengir mye av det øredøvende kvitteret hver eneste dag.

Hva har Bjørn Eidsvåg klart å lire av seg i rødvinsrusen? Hva mener en eller annet milliardær om Trond Giske, eller hva synes Trond Giske om at Kaisers Orchestra helte øl i hodet på en møkkamann fra Sande? Og hvilken pinlig one-liner har en komiker fra Torsdag kveld i Nydalen klart å hoste opp i dag?

Det finnes til og med egne TV-program om sosiale medier. Der de mest hyperaktive innen kvittring får kakle om de nyeste trendene innen sosiale medier den siste uken. Snakker om havrebukker med skjegg.

Det skapes en egen boble – en "ingroup" som det heter i  amerikans sosialpsykologi,  av selvbestaltede kvittrere, en wannabe politisk korrekt kulturelite, som lever av å bekrefe hverandre. Ganske likt slik ekstremtullinger også bekrefter hverandre der ute på nettets mørke avkroker. Uten sammenligninger forøvrig.

Kvitreeliten får kick av å trekke mobiilen fra hoften - og blir ruset av sitt eget ego. Med lisens til å leke kulturelt politi hver gang de ser noe som ikke passer med deres eget verdensbilde, står de klare for å bekrefte sin egen fortreffelighet – til å definere ut alle som ikke har de samme politsk korrekte meninger som dem selv.

Dette er en sikker metode på å skape skillelinjer, fronter, sosiale lag i et samfunn. Et første steg til en reell konflikt i samfunnet.

Så spar meg fra den plaprende klassens ekskluderende VI. Spar meg for Twitter. Motherfuckers.

mandag 16. januar 2012

2012. Allerede?

Det tok litt tid før Tvileren kom i gang med det ny året. For Ludde og Tvileren  har gått noen runder internt på om denne siten i det hele tatt skal få fortsette å leve inn i det nye året.

For blogg er liksom så 2008. Og bloggerne er så kjipe... (merk at jeg her unngår å bruke det forhatte fjortis-adjektivet "kleint")

Resultatet ble likevel at vi går på et nytt år - om ikke med frisk mot - så i alle fall med stor tvil...

Og tematikk er det jo ikke mangel på i det nye året. Snarere er det tiden det kommer til å skorte på. Vi snakker om sommer-OL, fotball-EM, valg i USA (og en rekke andre andre land), samt verdens undergang.

For å nevne noe.

Så forsinket godt nytt år, og til lykke med tvilen...
 

Søndagsskoleminner (åpent kun for tvilere)

Undrenes tid er forbi
så vi går i kirken
endetid eller tilbakekomst
fenger ikke lenger
som under nattverden
i 1987, 1879,
1798
salmer uten ører
er ikke språk
for de som ikke enda
har gitt opp
i møte med de gode øynene
til Prostinnen
har jeg ikke hjerte
til å forklare
at jeg ikke prøvde å forstå
det som er en del av meg
men likevel så fremmed
som søndagsskoleminner