onsdag 13. februar 2013

I kaoset etterpå

Det hender
at tankene er så løse
at de faller ut
før de blir ord
det hender
at jeg glemmer det som sies
i sekundet det er sagt
glemselen
er mer pålitelig
enn minnet
forandringen
mer pålitelig
enn bestandighet
som holdepunkt
resiterer jeg den lille gangetabellen
som for å finne spor
etter intelligent liv
tenk at maskinene
som produserer mening
også kan gå varme
i kaoset etterpå
er det best
å late som ingenting

fredag 8. februar 2013

Som ild tåler vann

Er det noen her som kjenner

frysepunktet til sjelen?

Åndens absolutte nullpunkt?

Om hjertet tåler is

som ild tåler vann

bare varmen er sterk nok?

Det var noen som sa

at selv bunnløse juv har broer

at gjennomsnittet ikke alltid

gir rette livsbetingelser

stol på meg

av to mulige veier

finne det ingen mellomting

hjertet i isen, hodet i ilden

summen er aldri

nøytral

Tvilerens 10 tiltak for Oslo

1: Til helvete med bilene!
Stopp all privat biltrafikken innenfor ring 2 i Oslo. Veiene skal disponeres av sykkel og fotgjengere. Åpne kun for buss, taxi og varetransport. Dette gir bedre luftkvalitet og framkomst i sentrum.

2: Bygg jernbane for alle penga!
Stopp alle økonomiske utredninger, start bygging for framtiden. Vi må ha doble spor for høyhastighetstog som binder sammen de større byene på det indre Østlandet. Slik blir det mulig å bosette seg lenger unna hovedstaden, og avlaste på bolig- og biltrykk i Tigerstaden.

3: Bygg ut t-banen
Vi trenger t-banen flere steder i Oslo. Tenk Fornebu, Bislett, St. Haugen, Grünerløkka, Torshov, Grefsen, Kjelsås. Byggingen må startes i går.
 
4: Legg hovedveiene i tunnell
Ring 3, E6, E18 tar mye plass og forurenser i byen. Legg kryss og store deler av traseene i tunneller. Smestad, Økern, Sinsen, Mosseveien, E18 ut av byen. Få det under bakken.

5:  Bygg blokker på Vestkanten
Demografien i Oslo er et problem. Skillet mellom Øst og Vest stikker dypt i Oslo, fysisk og mentalt. Dette må løses gjennom fortetting og boligbygging i Oslo vest, boliger som flere har råd til. Det er masse plass på Vestkanten, grøntområder hvor enn du snur deg. Grav opp Bogstad golfbane og bygg høyblokker, slik at innvandrerandelen går opp i denne delen av byen.

6: Offentlig kyststi fra Mosseveien til Fornebu.
Stikkord er sikring av offentlig tilkomst langs strandkanten i hele byen. Det må etableres sammenhengende turvei, og ikke bygges boliger langs vannkanten.

7: Bygg idrettshaller og stopp bygging av nye kjøpesentre
Byen trenger innendørs skøytehall, Ishockeyhall, friidrettshall, etc.Mye løses gjennom å arrangere OL.

8. Levende bydeler
Unngå sentralisering, spre fasiliteter som idrettshaller og museer ut over byen.

9. Til helvete med bilene (se også punkt 1)

10. Bygg jernbane for alle penga (se punkt 2)

fredag 1. februar 2013

Depeche Mode er tilbake. Til himmelen, men ikke Norge.

Depeche Mode er tilbake. Med ny låt, Heaven. Det nye albumet "Delta Machine" kommer 26 mars til en PC svært nær deg.  Men til Norge ser det ikke ut til at de kommer denne gangen.

Hallo. Øyafestival, er dere hjemme?

Jeg har ikke savnet dem selv. For det er ikke som det var. Tidlig 90-tall, når vi trippet utålmodig utenfor den lokale platesjappa i Sarpsborg. Ventet. Kommer den ikke snart...den nye singelen...

Så kom den. Vinylsingelen. Enjoy the Silence. Vi hørte den stående i butikken, men hodetelefoner, en etter en. Det var bedre enn vi våget å håpe. Herregud. Så kom albumet. Violator. Med Personal Jesus, Policy of truth. Walking in my shoes. Klassiker.

Vi skriver 2013. Jeg sitter foran PC'en, og ser en lettere gråskjegget Dave Gahan i en kirke. Skinnjakka er tilbake. En tung, seig beat drar i gang. Med piano. Minner om "John the Revelator" spilt på halv fart. Vokalen er sakral, inderlig. Litt bluesete. Virker som det er noe som betyr noe igjen?  I bakgrunnen dukker en kvinnevokal opp, litt mye gospel for meg.

Så er Dave i hvit dress. Deretter tilbake i skinnjakke. Er du Crooner eller rockmusiker - for du har vel ikke vært på kjøret igjen, har du vel, Dave? Synes du ser litt mager ut, nemlig.

Martin Gore trakterer gitaren i kirken. Bittegrann mer vreng enn vanlig fra den kanten. Synthen skingrer nervøst bakgrunnen. Ikke som et vanlig lydteppe, mer som en kulisse. Savner plutselig litt tyngre skyts fra synthen, merker jeg. Hører du, Fletch? Savner tung, mørk lyd som tar over låta og hodet, ikke sånn her pyntesynt...

"I am in heaven", synger Dave. Men neida, du er ikke i himmelen enda. Heldigvis. Selv ikke Dave, Fletch og Martin lever for evig. De skjønner det selv nå. At tiden går. Martin Gore forstår det, mens han skriver låter, skrur på knotter og spiller gitar. At døden lurer bak hvert hushjørne, hver sving. Du er ikke i himmelen enda, Martin. Takk og lov. Du holder et par tiår til.

Å leve er en ting. Å levere en annen. Merker at jeg fortsatt tror. Ikke på himmelen, men på DM. Men denne gangen tror jeg muligens mer enn jeg blir overbevist . For jeg er usikker på hvor bra dette er, om låta, melodien er sterk nok. Selv om bandet selv tror inderlig på dette.

For jeg kan tro på at du har vært i himmelen Dave, men om du havner der til slutt er jeg mer usikker på.

Jeg må be om litt tid for å la det synke inn. Trenger litt tid for meg selv, før jeg kan si om jeg vil være med videre. Helst høre hele albumet, og tenke litt. Alene.

Er det greit, eller?