torsdag 30. september 2010

Mennesket 2.0.

Jeg er en av dem
som liker meg best
alene, hvor jeg kan
sosialisere i fred
skape en bedre
utgave av meg selv
skjermet bak skjermen
jeg er diktator
dere mine følgere
råder over virkemidlene
bestemmer hvilken
versjon av virkeligheten
som gjelder
prioriterer
sosiale medier
framfor usosiale
mennesker
foretrekker
hyggelige avatarer
foran krevende venner
hvem trenger biologi
med sosialt design
memer og grafiske gener
hver mann sin egen verden
trenger ikke lenger
kriger da

tirsdag 28. september 2010

Endelig blått i år? Portman road here we come!

Skal det endelig være Luddes tur til å få nyte medgangens rus i år? Mulighetene er faktisk gode for det. Det har vært maaange, laaange, tuuunge år. Men plutselig går det bra for alle Tvilerens blå lag:
  • Særp 08 ligger som nummer 3 på tabellen, med gode muligheter til å passere Frekkstad og ta direkte opprykk til eliteserien.
  • Sparta Sarpsborg Hockey er ubeseiret og topper tabellen etter 4 spilte matcher.
  • Ipswich Town har med en tredjeplass på tabellen åpne sesongen fortreffelig. Blir det opprykk i år?
Forholdene ligger altså til rette for en superhøst.

Det starter på Portman Road, lørdag 2 oktober kl 15:00. Ipswich Town vs. Leeds United. Toppoppgjør i 'the Championships'. Ludde sitter med kampbilletter i hånden.


Det har vært tunge år for Ipswich. De vant ligaen senest i -62. I -81 ble det seier i UEFA-cupen, og andreplass bak Liverpool i ligaen. Mens de fleste kompisene selvfølgelig gikk for de røde, satset jeg på de blå. Engang blå - alltid blå. Siden den gang har Ipswich vært Tvilerens lag i England.

Forrige gang Ipswich var oppe og drakk 'Lager' med de store var i 2000, da de spilte seg til en imponerende 5 plass. Men etter å ha solgt unna de unge, gode spissene, bar det rett ned igjen. Der vi har vært siden. Men 10 år er mer enn nok i sumpen.

Det er klart for Ipswich-Leeds. En god gammel klassiker i engelsk fotball. Begge lagene har startet sesongen godt. At Luddes reisekompiser begge er Leedsfans setter en ekstra spiss på det hele. Spesielt siden jeg har kjøpt billetter på hjemmelages områder. Så de bare kan glemme å juble hvis de scorer. Noe de selvfølgelig ikke kommer til å gjøre.

Søndagen i London blir ellers brukt til å se et lokalt byderby i London, nemlig Chelsea-Arsenal på Stamford Bridge. "Uinteressant", sier du kanskje? Joda, men det er da bedre enn shopping?

torsdag 23. september 2010

Dagens spørsmål: likestilling?

"Hvorfor klager kvinner på at de kun får 85% av menns inntekt? De har da sin egen lønn de kan bruke!"
(sakset fra veggen på et offentlig toalett)

tirsdag 21. september 2010

Nagorno-Karabakh

Mitt på natten
ringte telefonen
det var en viss
Elnur fra Aserbadjan
fortalte at han
hadde byttet bort
alle hestene
i iPhones og håndvåpen
at oljebrønnene
gikk tomme allerede
under forrige borgerkrig
jeg gjespet
svarte at olje
har vi nok av selv
men at det nok
kan være lurt
å kutte ned på
pasta og poteter
og heller bruke lettmelk
i kaffe latten
han takket for rådet
tilføyde at dette støtter
alle mulige mistanker
om at jorden er flat

fredag 17. september 2010

Tvilerens beretning om den store oppussingsmanien som har hjemsøkt vårt land

Tenkte jeg skulle jobbe hjemmefra i dag. Det skulle jeg aldri gjort. For jeg glemte at naboene pusser opp. Det drilles og hamres og sages. Nevnte jeg at det drilles? I betong! Fra morgen til kveld. Arrrgh.

For det norske folk er rammet av en agressiv utgave av boligdilla  - med galopperende oppussingsmani.

Det er to ting ekte nordmenn snakker om når de møtes. Det er været. Og det er boligmarkedet. Hvis samtalen er i ferd med å gå i stå, hvis man møter noen man har lite til felles med, så kan du banne på at det funker å prate boligpriser. Da våkner folk. Ved lunchbordet, til middag og fest, på bussen eller i marka. Det er boligmarkedet her, visninger her, og prospekter meg både her og både der.

Du skal faen ikke slippe unna. Vi skal hamre og bore det inn i skallen din.

Det spekuleres, synses, pjattes, og diskuteres - om valg av fliser på badet, interiør, kjøkkenløsninger, kvadratmetere og parketter. Nylige salg, gjenboere og potensiale. De som ikke pusser opp fordyper seg i bolig- og interiørmagasiner. Sånn for morro skyld. Den store folkehobbyen.

Det er tegn som tyder på at desto mer penger nordbaggarna får mellom hendene, jo mer plass tar pynt, tant og fjas i tilværelsen. For en generasjon siden var vi en gjeng med matpakkespisende, semifattige arbeidere og bønder. Med furumøbler, brune tepper og tapeter. Nå spiser dekadense og "design" seg vei inn i hus og hytte.

I Oslo nord går treroms krypinn for nærmere 4 millioner, og gamle råtne rekkehus for 10. Hvor får folk pengene fra?

Er det virkelig slik i andre land vi liker å sammenligne oss med?

Hvor sunt er et samfunn der boligmegling er en av de mest lukrative bransjene? Hvor interiørarkitekter er helter, interiørbloggene de mest leste, og ungdom går rundt og drømmer om å bli "designere". Der kokken står for den nye rocken.

Jeg vet ikke - men det er nok bedre at folk tilber interiørguden enn den O'store profeten....

...men hvis du kjeder deg en dag så anbefaler en av de mest undervurderte norske filmene det siste tiåret: Den brysomme mannen av Jens Lien, (2006): http://www.brysom.no/ 

Kanskje du kjenner deg igjen.

tirsdag 14. september 2010

Ludde mimrer: "blogging" i 1998

Vi skal tilbake til slutten av 90-tallet. Til tiden hvor internett fortsatt var meget populært, og den nye trenden ved NTNU var å lage sine egne, personlige hjemmesider. Altså en ganske fjern fortid.

Jeg gikk og trasket i de triste korridorene ved psykologisk institutt ved NTNU. Den gang instituttet fortsatt var lokalisert i noen utslitte industrilokaler på Lade i Trondheim.

Naturlig nok var det ikke så mange som var så veldig teknisk skolert ved psykologisk institutt på den tiden. Her fordrev de fleste tiden med å eksperimentere med rotter, lese om Freuds sigarer, eller fordype seg i amerikansk sosialpsykologi fra 70-tallet.

Jeg brukte derfor mange, lange timer i datasalen på Lade for å finne ut av hvordan jeg skulle lage min egen hjemmeside. Laangsomt og sirlig tastet jeg inn HTML-koder for rammer, marger, teksttyper, og farger. Alt på en 486 PC. Omsider fikk jeg siden opp og stå, og "Jan Tore kognitive rom" var en realitet. Min egen lille side på 'verdensveven', som det het på den tiden.

Denne "siden" brukte jeg til å skrive om meg selv og mine bedrifter, og der la jeg ut mine skriverier og semersteroppgaver til allmenn forlystelse. Som du skjønner, helt annerledes enn i dag...

En liten digresjon er at når jeg i dag søker etter hjemmesiden på google får jeg treff som nr 24 under Bark's index over psykologiresursser på internett. Selv om siden har vært lagt ned i over 10 år.

Dette var på den tiden jobbet med min hovedoppgave om "samspillet mellom menneske og teknologi". Jeg skrev blant annet en semesteroppgave der jeg sammenlignet PC-basert kommunikasjon med normal ansikt-til-ansikt kommunikasjon.

En av mine studiekompiser var studieveilder ved ex. phil, og han fortalte at han en dag fikk inn en oppgave skrevet en student -  om nettopp dette temaet. Han ble litt mistenksom, og etter et søk på nettet havnet han på mitt "Kognitive rom". Der det lå det en oppgave med nøyaktig samme innholdet som i oppgaven studenten hadde levert.

Det siste jeg hørte i den historien var at studenten ble utvist fra NTNU.

Andre forhistoriske ting som var "trendy" på denne tiden var 'IRC', et unix-program hvor man kunne chatte med andre folk online. Tenke seg. Vi hadde også noe rart som vi kalte "forum", hvor vi kunne skrive meldinger til venner, oppdatere hverandre med hva vi drev med, eller bare diskutere...

Det var også meget populært med det vi kalte for 'dataspill' på verdensveven, hvor vi kunne logge oss på og spille med folk som befant seg på datasaler på andre i byen.

Men det var den gang.

søndag 12. september 2010

Infiserte fantasier

Med sansene
blottet for
immunforsvar
går jeg på apoteket
for å kjøpe vaksine
mot kognitive virus
LSD, Nintendo
sovetabletter
som sletter
akkumulerte
spindeltanker
oppløser stoffet
fantasier er vevet av
logger meg ut
av drømmen
inn i en verden
jeg ikke lenger
begriper

onsdag 8. september 2010

Veien til helvete er teppelagt med religiøse intensjoner....

Jeg har vel egentlig ventet på dette en god stund. Og nå er de i gang.

Jeg snakker selvfølgelig om gjengen med amerikanske kristenfundamentalister som nå truer med å brenne Koranen. Fru Clinton var raskt og klokelig ute med å fordømme dette stuntet. Flere har fulgt etter -blant annet Vatikanet, FN, kansler Merkel og enkefru Johnsen i tredje etasje.

Men ingen mestrer fordømmelsens kunst som Islamistene selv. Islamister i blant annet Afganistan går som ventet friskt til verks og truer med at amerikanske borgere over hele verden vil bli drept.

Ingenting slår religiøs logikk. Paradoksal som den ofte er. Her fordømmer altså "hele" den vestlige verden noen kristne fanatiske tullingers trussel om Koranbrenning. Men hevnen må ramme alle. Snakker om å skjære alle over en ...eh ..kniv. Innbiller de seg at noen kristne gærninger representerer hele USA (og evt den vestlige verden)?  Da må vel også Islamistene representere alle verdens muslimer?

Skremmende.

Vi venter spent på fortsettelsen. Dette kan gå hele veien. Til hælvette...

tirsdag 7. september 2010

Til Tvilens fremme (?)

Det er mange tvilere og skeptikere der ute. Det er bra. Nå arrangeres også Norges første skepsiskonferanse kalt " Kritisk Masse" av en gjeng realister (i dobbel forstand) på Blindern [ se http://www.kritiskmasse.no/  - for en ellers begredelig signalgul nettside)

I følge arrangøren er målet å:
"...formidle vitenskapsforståelse og kritisk tenkning til et norsk publikum gjennom et høyprofilsarrangement med lav terskel for deltakelse. Er du nysgjerrig på eller har interesse for moderne myter, vitenskap og pseudovitenskap, er Kritisk masse en sjanse til å feire vitenskapen sammen med mange likesinnede! Konferansen avholdes i sin helhet på Chateau Neuf i Oslo, helgen 29.–31. oktober".

Nå må det sies at forskere (spesielt "realister") ofte er i litt overkant selvrettferdige og enkle i sin av og til overdrevne vitenskapstro. Det går en hårfin grense mellom skeptikeren og tvileren. Der tvileren setter et aldri så lite spørsmålstegn ved alle absoluttheter og vedtatte sannheter, er vitenskapsmannen nettopp på leting etter selve sannheten.

Vitenskaplig funderte skeptikere er skeptiske til alle som ikke har samme vitenskaplige slip på brillglassene som dem selv. Dermed nærmer de seg troen og dogmatikken igjen...

Så jeg stiller meg i utgangspuntet "tvilende" til en skeptikerkonferanse med et vitenskaplig utgangspunktet. Men kanskje tar tvileren seg en ut for å sjekke ut skeptikerne....

lørdag 4. september 2010

Topartisystem i Noreg? Fordi vi fortjener det...

Hva har egentlig bønder, industrikapitalister og sosialister til felles?

Sikkert en hel del. Men så veldig mye nytt har det strengt tatt ikke kommet ut av det rødgrønne 'samarbeidet'. I stedet for miljøsatsing, fordelingspolitikk og bedre jernbane, har vi i stedet beveget oss dypere inn i et markedsstyrt, smålig byråkrati, ispedd distriktpolitisk proteksjonisme. Med andre ord: landet ligner mer og mer en gjeng egoister som liker å kle seg i miljøpryd- og fredssmykker når vi er på reise i utlandet. Hjemme gir vi mer faen.

Rødgrønt? Jeg ville kalt det grågrøtt...

Men nå rører det på seg også på den andre siden av den politiske aksen. Det snakkes høylytt om regjeringssamarbeid. Vulgærkapitalister, populister, og kristne vurderer å inngå politisk partnerskap. Slik som hos broder Svensson i øst. For å danne et blåbrunt regjeringsalternativ.

Det betyr vel bort med skatter. Ut med utlendinger. Reduksjon av sosiale goder og støtte til de litt "uheldige", og fram for mer kynisk konkurranse i samfunnet. Nordmenn bør jo tenke mer på seg selv. Det er det som er problemet i samfunnet, ifølge de blåbrune. Fordi vi fortjener det...

En gammel myte er at det som skjer i USA, før eller senere vil komme til  Norge. Bare i mindre skala. Vi venter fortsatt på boligkaos, terrorparanoia og oljekatastrofer. Mens vi venter er i alle fall den  politiske tendensen klar: vi er i ferd med å skape en type to-partisystem.

Det blir rødgrønt mot blåbrunt. Venstre mot høyre. Demokrater mot republikanere. Og demokratiet smulderer opp mellom fingrene våre.

Gjesp.

Vinner de blåbrune valget vil vi om mulig få enda mer av det vi ikke trenger, og mindre av det vi har behov for. Mindre satsing på miljø og ny energitekologi. Mer satsning på vei og biltrafikk, ikke på jernbane og forskning. Og forbrukskulturen vil fortsette å eskalere.

La det skure å gå sier jeg dere. Det er de andre - kanskje Tyskland  - som må redde Europa. For vi trives for godt i egoland til å gi fra oss noen goder  - til griske grekere, dumme portugisere og andre fjerne folkeslag.

Fordi vi fortjener det...

torsdag 2. september 2010

Overskrivelser

På papiret er jeg
en handlingens mann
skriver aksjoner
med store bokstaver
lagrer rapportene
i permer i skapet
selv ikke
i mine egne tekster
når jeg fram
med budskapet
selv i mine egne drømmer
er jeg ikke alene
om å bestemme
når det ikke virker
med logikk
prøver jeg med føleser
det fungerer like dårlig
men jeg føler meg
så mye bedre
etterpå