fredag 31. august 2012

90-tallet. Enda en gang.

Stone Roses, Happy Mondays, New Order, Spiritualized.

Minner mye om spillelista på en hvilken som helst förfest med Ludde tidlig nittitall sier du?

Mulig det. Men det er ikke saken her. Dette er faktisk en oppramsing av band som spiller her på berget i siste halvdel av 2012...

Legg til at gamle elektrotravere som Ultravox og Orbital spiller i Oslo i høst så har du det endelige beviset for at gode gamle dager er her igjen. Gamle sanger om igjen -  nok en gang altså.

Så hva er årsaken til alle disse gamle storhetene gjenoppstår, tilsynelatende helt fra de døde?

Kan det skyldes at musikken faktisk var mye bedre før?
Kan det være at det er oss nostalgikere som ikke klarer å gi slipp?
Eller er bandene ganske enkelt tomme for cash, og ser seg påkka nødt til å jobbe igjen?

Sikkert en god miks av overnevnte, men vi nittitallister bryr oss gjerne lite om slike årsaker. For her har vi endelig muligheten til å se bandene vi elsket, men aldri fikk sett…

onsdag 22. august 2012

Fremskrittsutmattelsen

Stemmene

som alltid surrer i luften

dreieskiven

som bare snurrer raskere

skrustikken

som strammer hardere, fastere

det handlet vel aldri

om kultur versus natur

framskritt eller fall

kun om hastighet, tid

og skinnende overflater

tiltagende bevegelse og endring

for endringens egen skyld

raskere, bare saktere

dypere, bare grunnere

en uavbrutt strøm

av tilfeldigheter og sannsynligheter

hjelper ikke med bortforklaringer

for kroppen tilhører skogen

tankene bor i byen

det vakre vil beseire

det riktige

det er sånne som oss

som gjør at slike som oss

forkommer

mandag 20. august 2012

Fire mål på fire kamper: Sarpsborg 08 bestod Tippeligatesten

Lag som skårer fire mål per kamp vinner også kamper. Om ikke i håndball, så i alle fall i fotball.

 På årets varmeste dag var Ludde så heldig å overvære kampen fra tribuneplass



Foto: relativt glissent på Sør Arena. Sørlendingene prioriterte sikker sjølivet denne dagen.



 Etter fire mål på Sør Arena mot Start peker pilen en vei : mot Tippeligaen 2013.

Etter en rotete første-omgang preget av mål og forsvarstabber, klarte S08 endelig å etablere et eget spill med balanse i forsvar og en smule kynisme i spillet de siste 10. Vips, så kom også seieren.

Det gjenstår mange kamper, men selv en Tviler er nå forsiktig opptimist....


Foto: Sørlendingene var raske meg å komme seg hjem denne søndagene. Sarpingene tok seg derimot god tid. Lang hjemreise til tross. 

fredag 17. august 2012

Driving South

Kjører sørover ved midnatt, med mørket som en kjærlig venninne
Stone Roses på repeat, gonna break my way through heaven
tusen tanker i bagasjen, hodet fyllt med bensin

Kjører sørover ved midnatt, alene er jeg aldri ensom
kaffe fra seven eleven, gonna break my way through heaven
tid er bare et abstrakt begrep, fart bare tall

Kjører sørover ved midnatt, when the streets are cold and lonely
the cars they burn below me, don't these times fill your eyes
Er du helt alene? Er du gjort av stein?

Kjører sørover ved midnatt, man I must have been insane
ennå lenge til daybreak, nynner this is the love we make
Driving south 'round midnight, in a howling hurricane

Sjekk ut på youtube: Driving south

Tippeligatesten – har Sarpsborg 08 egentlig noe der oppe å gjøre?

For Sarpsborg 08 har årets i sesong i Adeccoligaen vært – i beste fall – høyst variabel. Likevel ligger vi per i dag på en finfin 2. pass på tabellen.  Det betyr direkte opprykk.

Start topper 6 poeng foran Særp, mens det nedover på tabellen er jevnt. Svært jevnt.

Førstkommende søndag (19. august) blir derfor en nøkkelkamp for Sarpsborg08. Da møter de Start på det nye kunstgresset på Sør Arena i Kristiansand.

Søndag får vi altså svaret: har laget egentlig noe i toppserien i gjøre neste år  - eller er det like greit å forbli nede i Adeccosumpa.

For jeg orker ikke en ny sesong som 2011 sesongen.

Jeg har mine tvil. Etter gode 3 kamper der vi har puttet 4 gåller per kamp, kan det være duket for en nedtur i det bløde Sørland. At trener Roar Johansen ikke har fått fornyet sin kontrakt for neste år teller ikke til vår fordel. Gidder ikke si noe mer om denne saken enn at dette konseptet prøvde Start ut i tippeligaen i fjor. I år spiller de i Addecco.

Siden Ludde en kosmisk tilfeldighet befinner seg på bryllaup i Kristiansand denne helgen, er det gode muligheter for at kampen overværes fra tribunen. Og da er som regel oddsene dårlige for 08...

Du kan lese mer om kampen her hos Fossefallet.

Eller her på Startsupportforum, "Tigerberget"

onsdag 15. august 2012

Årets bitreste bokanmeldelse? Det er Dagsavisen det.


Jeg har tidligere omtalt boken "Born to run" av Chris McDougall i tildels positive ordelag.

Men det later ikke til at alle har fått så mye ut av boka. Jeg ble nylig tipset om Dagsavisens meget balanserte og objektive anmeldelse av boken: http://www.dagsavisen.no/kultur/alle-anmeldelser/bokanmeldelse/rasistiske-maratonmyter/

Jeg kan være enig i at boka ikke er en litterær høydare på nivå med Hanne Ørstavik og Herbjørg Wassmo.

Men dette er muligens den sureste, bitreste og mest fordomsfulle anmeldelsen jeg har lest. På lenge. Men at det kommer fra Dagsavisen er vel ingen overraskelse.

Dagsavisen er vel i hovedsak styrt av politisk korrekte feminister med tvangspåsydde skylapper og tunge føringer fra APs propagandaministerium. Slik kan det i alle fall virke ut av denne anmeldelsen.

Jeg ler av det. Men blir litt trist også. At det skal være mulig å lire av seg så mye jævelskap, og anklage en bok med så mye lidenskap og idealisme for å være rasistisk. En anmelder som skriver på en slik måte må ha mye vondt inne i seg?

En teori i medievitenskapen hevder at mottakeren til et budskap i stor grad vil lese sin egen meningen inn i en tekst. Det betyr at leserens etablerte "kognitive skjema" bestemmer hvordan innholdet vil  fortolkes.

Med andre ord, hvis du leter etter rasisme så vil du finne det. Hvis du anser at alle som driver med sport er idioter, så vil du få det bekreftet. Det blir som en religiøs person som ser tegn fra Gud over alt.

Nei, Gerd Elin Stava Sandve, bokanmelder i Dagsavisen: å omtale alle sportsinteresserte som idioter smaker mer av "rasisme" enn innholdet i denne boken du forakter slik.

Og til Dagsavisen: hva med å sette en anti-feminist til å anmelde neste feministiske bokprosjekt hos dere?

Ikke det nei....



tirsdag 14. august 2012

22. juli-kommisjonen og den norske syndebukkmentaliteten

Våkner i dag og registrerer at de største avisene i Norge - Dagblabla’ og Vredens Gnag - krever blod. Statsministeren må gå. Hovedsakelig på grunn av konklusjonene i 22. juli-rapporten.

Så lett. Så enkelt.

Det gikk som forventet. Slik det alltid går når det utføres større granskninger etter ulykker og katastrofer i Norge. Granskningsrapportens tradisjonelle og snevre perspektiv på risiko og beredskap gir media det de vil ha. I stedet for å sette seg ned å reflektere over innholdet og manglene i rapporten, mister mediene hodet og gjør den typiske blemmen i silke tilfeller: leter etter syndebukker.

Slik VGs Hanne Skarteveit så middelaldersk skrev i går: hvem har skylden? Ikke hva gikk galt, hvorfor og hvordan. Men hvem skal vi henge!

Så har vi de mange pårørende og bistandsadvokatene som vil skal "saksøke staten" og "at hoder skal rulle". Som om beredskapen blir bedre av det.

Men dette er ikke tiden for hysteri og brusehoder. Dette er tiden for refleksjon og kalde hoder.

Det er sannsynlig at statsminister og regjerningen de siste årene hverken har forstått, prioritert eller tilrettelagt beredskapen i landet på en tilfredsstillende måte. Et eksempel er at Norge ikke har noen overordnet myndighet for samfunnsberedskap. Noe som resulterte i ansvarspulverisering under 22. juli.

En annen typisk norsk greie er at det tok 7 år med saksbehandling og trenering uten at man fikk sperret Grubbegate ved Regjeringsbygget. Slik at terroristen fikk gode muligheter til å parkere bombebilen der han ville.

Dette er den norske modellen. Hvor samfunnsplanlegging undermineres av et system hvor et uendelig antall av instanser og aktører skal involveres ved behandling og beslutning. Ofte renner ting bare ut i sanden. Slik som Munch-museet, flytting av vikingskipene, jernbanesatsingen, Bjørvika, etc etc.

Så til 22. juli-kommisjonen rapport og konklusjoner: det var som jeg fryktet. Jeg mener ganske enkelt at denne rapporten har et snevert perspektiv på risiko og beredskap. Med et sidrumpa og forutsigbart utgangspunkt i tradisjonell samfunnssikkerhet- og beredskap. Det er logisk, og det gjenspeiles av sammensetningen av 22. juli komiteen er samfunnstradisjonalister, med typisk bakgrunn fra jus, politi og samfunnsforskning.

Det rådende tankesettet evaluerer sitt eget system. Og finner mange feil i systemet. Men problemet er ikke alle hullene i systemet. Problemet er at systemet er feil. Mentaliteten. Kulturen.

Jeg mener det norske samfunn ikke har et reflektert forhold til risiko. Fra tid til annen inntreffer det katastrofer som ingen har tenkt over. Da gjelder det å lære av disse. Men en katastrofe skjer aldri på samme måte to ganger.

Ved å skape en kultur der syndebukkene skal arresteres, vil vi aldri oppnå et system som lærer og forbedrer seg. Man vil forsøke å skjule alle feil og problemer. Inntil hendelsen er et faktum.

Ergo er 22. juli katastrofen en indikasjon på en systemfeil, og medienes (over) reaksjon kun en forsterkning av denne systemfeilen.

I kapittel 19.8. berører faktisk 22.juli dette poenget, sitat: "I omgivelsenes jakt på syndebukker er det lett å glemme at mangelfulle systemer kan føre til at enkeltpersoner eksponeres for å gjøre skjebnesvangre feil. Oppmerksomheten må være på trening, opplæring, øvelser og veiledning– og valg av gode ledere".

Mitt poeng er at denne erkjennelsen burde stå mye mer sentralt i rapporten, og vært kommunisert tydligere til massemedia.

Et bredere granskningsperspektiv ville gitt samfunnet anledning til å danne seg en litt mer nyansert forhold til risiko. Det vil si å involvere profesjonelle fagfelt som til daglig jobber med risiko og sikkerhet, men som bruker andre styrings- og analyseverktøy. Som risikoanalytikere fra industrien, Human Factors og kognitiv psykologi, som ville utdypet analusen av utøvelsen av beredskap under 22. juli ut i fra dets forutsetninger. Hvordan var tilrettelegging av tekniske hjelpemidler, kompetanse, trening, prosedyrer, stress, organisering etc.

Bunnlinjen er at hvis systemet ikke er tilrettelagt for korrekt handling, så er sannsynligheten for at mennesket feiler stor. Adferden blir en konsekvens, et symptom på systemfeil.

Mennesket bør dømmes etter intensjonen bak handlingene, og i så måte finnes kun en syndebukk i denne elendigheten...

mandag 13. august 2012

Olympiske konklusjoner (og kommentarer)

De fire beste nasjonene på medaljestatistikken (USA, Kina, Storbritannia og Russland) har tatt halvparten av totalt 302 mulige gullmedaljer. Vi bør kreve en mer rettferdig fordeling av godene før neste OL i Rio.

Norge tok flere gull per innbygger enn USA og Kina (0,4 per millioner versus 0,18 og 0,038). Storbritannia er best med 0,48 per million. Ok, da var det kanskje rettferdig fordeling likevel.

De norske skytterne har ikke lært å konsentrere seg under press. Trodde det var hele poenget med skyting jeg? Dvs å klare presset...

Håndballjentene klarer kun å konsentrere seg under press. Ganske god egenskap, så lenge man kommer videre...

De norske friidrettsjentene var fornøyde med å reise til London. Hva de faktisk gjorde der ble heller underordnet.

De norske svømmejentene bommet totalt på formen. Eller så er de ikke bedre.

De norske roerne bommet totalt på formen. Eller så er de ikke bedre.

Det er alltid en helt ukjent utøver i en ukjent idrett som overpresterer sikkelig. Denne gangen en fektemann.

Det er alltid mange ukjente utøvere i ukjente idretter som gjør det skikkelig dårlig. Ingen nevnt, alle glemt...

Den norske pressen klarer fortsatt ikke å formidle skikkelig interessant og saklig stoff rundt OL. Blir nok mye bedre i Rio, da TV2 kommer på banen med reklame-TV. 50% reklame. 50% sport. I den rekkefølgen.

Norge er like dårlig i sommer OL som kvaliteten på den norske sommeren. Logisk nok. Ironisk nok foregår de fleste av sommer-idrettene innendørs - burde ikke da Norge lykkes bedre?  (volleyball, basket, badmington, bortennis, judo, bryting, turn, svømming, stup, etc etc)

Doping har kommet for å bli. Ingen kommentar.

Det er 4 år til neste gang. Heldigvis.

fredag 10. august 2012

Farvel, Øyafestival?

Det er ikke noe å tvile på: kvaliteten på Øyafestivalen 2012 var ikke god nok.
Det kan jeg påstå etter kun å hatt dagspass onsdagen. Det er ikke programmet jeg snakker om. Det er framifrå.

Det er infrastrukturen.

En ting er at festivalområdet ikke er egnet til å ta mye folk. Det blir trangt, og utover kvelden utviklet festivalområdet seg til å bli en eneste stor kø. Hvor det å ta seg fra scene til scene var som å ta t-banen i Shanghai. I rushtiden. Relativt trangt...

Jeg vil påstå at norske arrangører er dårlige til planlegging og tilrettelegging for store folkemasser. Det gjenspeiler seg i infrastrukturen i samfunnet generelt. arrangement som Øyafestivalen.. Stikkord er laaaange køer for mat og øl. Og dokør som er helt hinsides.

Utvalget og pris på mat er langt under par, og kvaliteten er heller ikke på nivå med festivaler sørover i Europa. Selvfølgelig.

Et annet aspekt er støy. Støy fra band (les: rapgrupper) som er avhengig av tung, tung bass. Uten støyskjerming lydforurenser bassen store områder. Det å plassere denne type musikk på den mest sentrale scenen, med beliggenhet rett ved øl- og matserveringsområdet er ikke spesielt gjennomtenkt.

Mens "A-laget" spilte var det knapt mulig å føre en normal samtale ved kirkeruinene. Bassen til Lars Vaular var såpass høy at Bjørk måtte be om at basslyden ble skrudd ned.

Heldigvis går det rykter om at 2013 er det siste året festivalen avholdes i Middelalderparken. Satser på at Øya heretter avholdes på et mer egnet område, og at det blir en ny, frisk start med bedre løsninger og fasiliteter.

Ellers går Øya av stabelen uten Tvileren.

torsdag 9. august 2012

The Stone Roses: sterk borteseier på Øya

Jeg hadde aldri trodde denne kvelden skulle komme.

At jeg -  nærmere 20 år etter at de la tøyhatten på hylla -  skulle få se Steinrosene her i Norge. Levende, og i overraskende god form. I alle fall musikalsk.

Jeg har sett et par helt greie konserter tidligere i mitt etter hvert ganske lange liv. Men denne rager helt der oppe. Sammen med Rage Against the Machine i -94 og the Cure i -91.

Det kan skyldes at jeg er fan. Men det er like mulig at det faktisk var en helt suveren konsert.

Etter en litt rolig start med stødige klassikere fra den første selvtitulerte plata, dro de etterhvert i gang  med seige og lange konsertversjoner av storheter. Som Made of stone, This is the one, og til slutt I am the resurrection. Stødig og høyt. Med montone, dansbare bassrytmer fra Mani, en fantastisk arrogant Ian Brown på slepende vokal, hele tiden med John Squires rastløse, unike gitardriv som mentalt dop.

Seieren er vel i havn, og jeg kan smile og slappe av. Trenger vel ikke å si mer. Les heller hva proffene skriver:

http://www.musikknyheter.no/concert/10057

http://www.osloby.no/oslopuls/musikk/The-Stone-Roses-Gjenfodelsen-6961602.html


mandag 6. august 2012

Luddes moteblogg: gummistøvler - hot or not?

Man kan si mangt og mye - det meste er vel allerede sagt - om trender og moter og sånn.

Ludde har vanligvis lite å melde i slike sammenhenger. Folk får bruke de klærne de vil. Trender står vel egentlig bare i veien for et bedre mangfold i butikkene...

Jeg kan tilføye at jeg vanligvis er en meget varm tilhenger av funksjonelle, praktiske plagg og benklær.
Men når det gjelder denne saken, så er det noe som skarrer og skurrer.

For hva i %&# er motivasjonen bak den storstilte bruken av gummistøvler hos våre kvinnelige medmennesker i dagens bybilde. Gummistøvler -  En "hot" trend? Hva blir det neste - skaut og stakk?
 
Foto: typisk moteriktige støvler for clubbing og bryllup

  
For har gummistøvler egentlig et snev av noe estetisk ved seg? Nope, nei, og nada. Gjør det saken bedre at "toppmodellene" koster 1500 kroner?  

Om de så er rosa eller svarte. Har prikker eller blomster. Er høye eller lave. Det ser like begredelig ut, okke som. Gummistøvler har aldri være ment for noe annet enn til bruk i skogen, myra, eller stallen. Eventuelt på festival.

Ok, så er sommerene i dette landet relativt våte. Mulig også at denne trenden oppstod på diverse leire-festivaler rundt om. Og det er jo noe trygt og traust over jenter som trasker rundt i byen med gummistølver. Ikke så veldig bad ass eller bling-bling, lissom.

Folkens: her trengs det skjerpings. For gummistøvlepolitiet ser deg!

Det eneste positive som kan sies om gummistøvler er at fotsoppen får bedre vilkår. For alle livformer fortjener å overleve, gjør de ikke?

Så hvorfor tråkker da 50% av jentene i Oslo by rundt i gater og kjøpesentre, til knes i gummistøvler? Spør ikke meg, spør heller Tyrihans og kjerringa; "vil du værre med så heng på".

torsdag 2. august 2012

Augustreiser

Toget glir

gjennom landskaper i mørke

stille

i 260 kilometer i timen

den tykke mannen  på plass 56

snorker så fjortisene fniser

speiderbarna spiller kort

i midtgangen

støyer, høye på godis

den morske mannen med iPad

himler med øynene

mens kvinnen med det røde håret

løfter på brillene,

rynker nesen over kryssordet

loddrett /vannrett

alle er vi med

synker gjennom setene

når kveldsmørket siger

ned over de svenske granskogene

augustdugget på ruten

forteller om en glemt sommer

at det nærmer seg timen

når vi alle skal av på endestasjonen

for siste gang