mandag 31. oktober 2011

Halloween, schalloween: skrem en drittunge og knus et gresskar i kveld

I dag er det Allehelgensaften. På godt norsk bedre kjent som Halloween.

Dette er dagen da små og store barn fritt skal kunne dyrke det skumle, det mørke, det blodige. Horror og død. Med makabre masker og drakter kjøpt på det lokale Storsenteret.

Siden jeg ikke skal være med på festen selv, så har jeg lyst til å være festbrems i stedet. En kjedelig moralist av en festbrems: for tør jeg spørre om Halloweens suksess i Norge et ørlite tegn på at vi blitt mer opptatt av det groteske, bestialske, grusomme? Forteller det noe om samfunnets mentale tilstand i 2011?

For vi lever i fullt av paradokser, med en nærmest schizofren tilnærming til vold og groteskerier.

På den ene siden blir folk påført varige sjelesår av våpendesperadoer som skyter uskyldige ungdommer på Utøya, blir frastøtt av voldteksmenn i Oslo sentrum, og rister oppgitt på hodet over galningene som dreper for fote i Afganistan....

....mens de på den andre siden koser seg i sofaen med høyst bestialsk kriminalliteratur, følger med på krimserier på TV der det ene drapet overgår det andre i grusomhet, eller leier den nyeste norske skrekkfilmen om en eller annen desperat øksemorder som dreper jomfruer i ødemarken.

Det er spennende når det er "på liksom",  men blir det for virkelig er det ikke like gøy lenger...
Men bare send barna dine ut i mørket utkledd i skremselskostymer. Skrekk og gru, så koselig.

For min del har jeg planer om å holde meg hjemme i kveld. Men byr muligheten seg så skal jeg ikke la anledningen gå fram meg til å både knuse gressskar og skremme drittunger....

Skrekk og gru, så koselig...

fredag 28. oktober 2011

"Det er ikke Tvilen, det er Tvileren som er problemet" (Nina Karin Monsen)

Ludde kan like folk som tenker annerledes.

Mennesker med politisk ukorrekte meninger og "friske" replikker. Derfor har jeg fram til nå ansett figurer som Nina Karin Monsen som morsomme og nødvendige i samfunnsdebatten. Denne Monsen er tidligere Fritt Ord vinner (2009), statsstipendiat, og har til tider kommet til orde med både gode og viktige yttringer. Blant annet har hun som tidligere feminist stilt betimelige spørsmålstegn ved dogmatiske sider av feminismen.

Men ganske nylig skiftet jeg mening. Hun er ikke morsom. Ikke det spor. Heller trist. Men muligens fortsatt nødvendig.

Første gang jeg begynte å tvile på hennes uttalelser var etter en merkelig opptreden på Thomas Seltzers Trygdekontoret. Her viste hun såpass mangel for respekt og nestekjærlighet overnfor de homofile -  at jeg - som streit, heterofil mann - følte meg ille berørt.

Så kom jeg over dette lille sitatet om Gud og Tvil fra statsstipendiat Monsen på nettsiden http://kristen-tro.origo.no/

Tvileren som problem : "Det er ikke tvilen, det er tvileren som er problemet. Tar noen ånden ut av seg selv, andre og virkeligheten, faller alt sammen. Selv tvilerne føler skam og skyld, registrerer synd og ondskap. De rammes av den også. Menneskets eksistensielle ensomhet er et faktum uansett om vedkommende tror på Gud eller ikke. Valgene er påtrengende, men tvileren mangler et godt kart og har ingen hjelper. De som ikke tror, tør ikke be. Men det er ikke mindre mystikk i menneskets liv, ikke mindre ensomhet, ikke mindre ondskap uten Gud, enn det er med Gud, det er bare mye mindre meningsfylt og ekstremt selvgodt og arrogant. Det naturlige onde vil blomstre"

Nina Karin Monsen

La oss oppsummere visdommen fra Statsstipendiaten: det er altså Tvileren selv som er problemet. Tvileren har ikke ånd, men kan likevel føle skam og skyld . Men desverre så er livet til Tvileren mindre meningsfylt og ekstremt selvgodt og arrogant. Faktisk vil det naturlige onde blomstre hos tvileren. Aj, aj, aj. Ikkje brrra.

Takk for den, statsstipendiat Monsen. Jeg skal ikke snakke så mye positivt om deg og dine "alternative" meninger etter dette ...

God hælj, tvilere.

torsdag 27. oktober 2011

Nekrolog over Fleksikortet

Det aller siste Fleksi-kortet er solgt. Dette øhh... fleksible papirkortet - som i mange år har gjort sin nytte for oss kollektivt reisende i Oslo by - er borte. For alltid.

Våre tanker går i dag til de pårørende.

I ettermiddag fikk jeg omsider tak i mitt første Flexus-kort. Flexus, Oslos og Ruters famøse elektroniske billetteringssytem, som endelig har erstattet det manuelle billettsystemet. Etter forgjeves å ha prøvd å få tak i det i en måneds tid, klarte pølsefingrene mine å få hanket inn kortet nede på 7-eleven på Oslo S.

Jeg orker ikke å rippe opp i Flexus-systemets tragi-komiske historikk. Til det er den for omstendelig. Utviklingen og innføringen av Flexus i Oslo har vært gransket opp og ned vegger, dekker av kilometer med avisspalter, og faktisk vært gjenstand for Masteroppgaver på universiteter. Wikipedia gir engrei oppsummering av den utrolige historien, farsen, som det egentlig  burde vært laget film om. Katastrofefilm...

Stikkord er årevis med utsettelser, systemer og automater som feiler før det er tatt i bruk, installasjon av hopetall med billettsperrer som fortsatt ikke er tatt i bruk, regnskap med bunnlinjer røde som trafikklys, og selvfølgelig den obligatoriske øvelsen bypolitisk skyggeboksing. Etc, osv, m.fl...  

Årsaken kort oppsummert: fryktelig dårlig prosjektering. Finito.

Men nå så som jeg har tatt kortet i bruk, og systemet fungerer, så er jeg i grunnen ganske positiv. Kortet funker bra, det er lett å registere og lett å fylle opp. Så har de også brukt 11 år på å få det på beina...

Da kan jeg muligens leve med at billettene er to kroner dyrere per billett (sammenlignet med Fleksikortet), at det kun kan benyttes av en person per reise (Fleksikortet hadde ingen begrensninger), og at selve kortet kan ikke kan kjøpes på vanlige stasjoner eller alle kiosker som før.

Så hva kan man si, annet enn at ”Fleksikortet er dødt, lenge leve Flexuskortet?”

tirsdag 25. oktober 2011

Livscoachen [2012]

Stress deg slank
spis fett for å bli sunn
les bare hvert annet ord
så rekker du i alle fall
å gjøre deg halvferdig
spill poker med solbriller
så ser du hverfall kul ut
når du taper
vis at du er konstant pålogget
men lat alltid
som du er et annet sted
husk at ingenting er verdt å ta del i
hvis det ikke umiddelbart
underholder deg
vit at ingenting
er verdt å formidles
hvis det ikke kan sies
med en punchline
er du forrvirret
lat bare som ingenting
men husk å klage på alt
du ikke forstår
lær at svarte og røde tall
er din nye diktator
og at mellom 22. juli og 28. august
må du velge 15. januar
så slipper du forpliktelsen
ved å ta stilling

onsdag 19. oktober 2011

Politisk grønn tviler tar parti?

Det er bare å innrømme først som sist: tvileren har aldri engasjert seg politisk, eller vært noe i nærheten av å melde seg inn i et politisk parti.

Det kan være en rekke grunner til det. En grunn er muligens at å kjøpe pakker med ferdige meninger kanskje ikke passer seg så godt for en erklært tviler...

Det nærmeste jeg har vært politisk engasjement er muligens et passivt medlemskap i Amnesty International. Ellers må jeg innrømme å ha drukket opp til flere øl på Politkeren og Internasjonalen på Youngstorget.

Men det kvalifiserer neppe til betegnelsen "politisk broiler".

Men nå kan det skje altså. Tvileren har meldt seg inn i Miljøpartiet de Grønne. Etter endelig å ha innsett det selvsagte: at skal vi ha en framtid på denne jorden, så er det en forutsetning at vi har et miljø å leve i. Et helt greit miljø, der vi kan puste, spise og slappe av.

Torsdag 27. januar avholdes ekstraordinær generalforsamling for De grønne, så da er det altså gode muligheter for at Tvileren gjør politisk debut. Mest for å se hva dette handler om... eog om dette er noe jeg kan trives med.

Midtlivskrise, sier du? Hmm, kanskje det.... 

Så for vi se da, om grønningene består av:
A: en broket gjeng åpne, internasjonalt orienterte, kunnskapsrike mennesker av alle kjønn og fasonger, der grønt versus brunt miljø er viktigere enn den tradisjonelle rød-blå aksen i politkken....

...eller om de minner mer om ...

B: en sekt med nasjonalromantiske veganere mot EU, som tilbringer lørdagene på samtidsmuseer, søndagene i Jotunheimen, mens de resten av uken drikker økologisk kaffe og grønn te, mens de diskuterer hvordan tørken på Afrikas horn påvirker Kinas økende Co2-utslipp.

Eller noe midt i mellom...

torsdag 13. oktober 2011

Et Oslo i angstrus: litt om brannslukningsapparater og hysteriske overreaksjoner

Jeg har tidligere tvilt om det norsk folks manglende forståelse for risiko. Nå har jeg fått vann på mølla.

Sentralt i alt sikkerhets- og beredskapsarbeid står risikoforståelse. Å forstå risiko er en forutsetning for å kunne håndtere risiko, og for i det hele tatt være i stand til å styre et sammensatt samfunn.

Dagens evakuering av samlige elever ved Oslo-skolene på grunn av defekte brannslukkningsapparater er skremmende. Skremmende fordi det viser at sentrale beslutningstakere i Oslo kommune er totalt ut av stand til å forstå at risiko er et produkt av sannsynlighet og konsekvens for en hendelse. Og at ingen av disse - i dette tilfellet - var spesielt høye. Dermed er de også forhindret fra å ta riktig og viktige risikobaserte beslutninger.

I beste fall kan evakueringen kalles en overreaksjon. Det er fristende å kalle det hysteri, en beslutning tatt i ren og skjær angst. Det er Oslo etter 22 juli.

Faktaene er som følger: Det er solgt ca. 94.000 apparater med produksjonsfeil i Europa, hvorav ca. 8360 i Norge, ifølge DSB. 5 apparater har siden 2006 fått ventilen blåst ut på grunn av feilkonstruksjon. Ingen personer - zero - har blitt skadet. På 5 år.

Tar vi utgangspunkt i det totale antall apparater som er solgt i Europa vil sannsynligheten for at et apparat går i luften i løpet av 1 år være ca 1:18000 (94 000 / 5 år).

Statistisk sannsynlighet for at et apparat skal gå av den 13. oktober 2011 kan estimeres til 365d x 18000 = 1: 6,5 million per dag. Fordelt på eksponerte skoletimer (8) ender vi opp med en sannynlighet på 1:52 milloner per time. Et vanlig akseptkriterium for dødsulykker på norsk kontinentalsokkel (FAR-verdi) er 1:10 milloner per arbeidstime. Det vil si at det er vurdert som akseptabelt med 1 dødsfall per 52 millioner arbeidstime offshore.

Dette innebærer faktisk at sannsynligheten for at et apparat skal gå i luften i et klasserom vil være ca 5 ganger så lite sannsynlig som den akseptable risiko for en dødulykke på norsk sokkel (merk at jeg har forenklet regnestykket noe).

Med tanke på at INGEN hittil er blitt skadet av dette apparatet, så kan du gjette deg til risikoen for at et barn faktisk blir skadet som følge av defekten. Blir vel mye på samme nivå som å vinne i Lotto. Eurolotto....

Likevel valgte man å evakuere samtlige elever. Faktisk er det relevant å påstå at selve evakueringen var forbundet med større fare enn apparatene selv:
  • Barna som ble evakuert kan bli påvirket av hysteriet og utvikle angst
  • Foreldrene kan rammes av stress og angst
  • Fravær fra arbeidsplasser for henting av barn koster samfunnet dyrt
  • Sannsynlighet for trafikkulykker som følge av stressede foreldre øker
  • Barn som går alene hjem eksponeres for risiko
  • Vi rammes alle av ”ulv-ulv” syndromet, og vi forstår at vi ikke kan stole på at  våre beslutningstakere forstår eller mestrer samfunnsrisiko

Neste gang: sannsynligheten for at akkurat DU får en takstein i hodet....

    St. Maries gate

    Langs Glommas østre bredd
    der isen aldri legger seg
    der tømmeret engang fløt
    med strømmene i fra nord
    der står jeg nok engang
    hører elvas sang
    om ting som engang var
    om ting det aldri ble noe av

    veien er ikke lang
    fra broa og ned i mudderet
    jeg skriver ord i sand
    jeg tegner ansikter i vann
    drømmen som en gang var
    så sterk og klar
    har nå fordampet
    med dråpene fra Sarpefossens fall

    Pipa rev de ned
    men fabrikkene står igjen
    nå selger de det som skal bli
    mens det som var står igjen
    oppi St. Maries gate
    der vi kjøpet plater
    er det meste lagt ned
    så alt er vel egentlig som det var

    onsdag 12. oktober 2011

    Bridge over Troubled Water...

    Ingenting er som en tur til Bjørnsjøhelvete i Nordmarka på en kald og klar oktoberdag...


    En gang i tiden ble det bedrevet fløting av tømmer fra Bjørnsjøen til Skjærsjøen og videre nedover elven til Maridalsvannet. Det sies at navnet Bjørnsjøhelvete stammer fra at tømmeret floket seg nettopp her...

    Og jeg kan godt forstå at det var et helvete å løse opp tømmerflokene i strykene her -  det er knapt mulig å komme ned til elva i dette området...

     Huggormene er ganske daffe om dagen...

    fredag 7. oktober 2011

    Hyggelig svar fra et mindre hyggelig finanselskap...

    Jeg har i lengre tid blitt plaget med en rekke "gode lånetilbud" fra et Stockholmsbasert selskap som kaller seg fikk Nordax Finans.

    Jeg vil nesten si at "tilbudene" er som forsøk på tyveri å regne, siden de ønsker å gi meg 100 000 kroner, mot at jeg betaler dem tilbake 250 000 kroner. Over en periode på 12 år.

    For å få slutt på dette uvesenet sendte jeg en e-post tilbake. For likesom å understreket poenget, var brevet skrevet ï overmåte besk tone. Jeg truet sågar med politianmeldelse for svindel og bedrag...

    Umiddelbart fikk jeg et høflig skriv tilbake, der de faktisk ikke ser seg i stand til å stoppe disse "tilbudene", siden jeg ikke sendte dem nok informasjon om meg selv.  Det holdt altså ikke med fullt navn. Nei, de må så klart ha fullstendig adresse.

    Men min fulle adresse har de jo allerede, siden de bomber meg med adresserte brev. Spørsmålet er vel heller hvordan de i helvete fikk tak i adressen min i første omgang... 

    Her er svaret:

    Hei, takk for din mail.


    Det er notert hos oss at du ikke ønsker å bli tilsendt mer direkte adressert reklame.
    For å få slettet deg må vi få ditt fullstendige navn og adresse.

    Vi vil gjøre deg oppmerksom på at det kan ta opp til åtte uker før man er helt slettet.

    Om du mottar reklamebrev fra oss i posten etter strykning kommer det av at vi ved samme tilfelle produserer flere kampanjer ut fra samme adresseliste.

    Vår adressekilde er Iper Direkte AS, om man ikke ønsker direkte adressert reklame så kan man kontakte de på tlf 21-420243.

    Man kan også sperre seg imot direkte adressert markedsføring ved å ta direkte kontakt med Brønøysundregistrene på tlf 75-007500.

    Ha en fortsatt fin dag.


    Med vennlig hilsen
    xxx xxx


    Hundeservice Nordax


    Box 23124
    104 35 STOCKHOLM
    info@nordaxfinans.no
    http://www.nordaxfinans.no/
    Forretningskontor: Stockholm

    torsdag 6. oktober 2011

    Utdrag fra brev til Nordax Finans

    Utdrag fra brev oversendt Nordax Finans, 5. oktober 2011:

    Kjære Nordax Finans

    Jeg har mottatt en rekke brev fra dere med ”målrettede tilbud” om ”gode lånemuligheter”.

    I den forbindelse har jeg et par spørsmål til dere: sender dere disse ”målrettede” brevene til meg fordi dere tror jeg er en stor idiot?

    Eller håper dere bare på at jeg er en desperat, blakk shop-o-holiker, med akutt pengebehov og zero impulskontroll?

    Det dere anser som ”gode” tilbud vil jeg beskrive som tildels frekke, skandaløse forslag, blottet for rasjonalitet, egnet til å ruinere økonomien til selv inngrodde Sunnmøringer.

    Forsøk i det minste å være ærlige (selv om dere ikke lærer det på BI): vil dere virkelig betegne et lån med 15,9% nominell rente som et ”godt tilbud”?

    Jeg skal hjelpe dere: hvis jeg gjør som dere foreslår, dvs. tar opp et lån på 100 000kr, med rente på 15,9%, og nedbetalingstid på 12 år, vil jeg ende opp med å betale dere nærmere 235 000 kroner?

    Dere vil altså gi meg 100 000kr i hånda i dag, mens jeg gir dere tilbake 235 000 over tid. I tillegg til at dere kan plage meg hver måned i 12 år?

    Takk for tilbudet, men nei takk. Luringene.

    Jeg ser gjerne at dere slutte å sende meg disse ærekrenkende ”tilbudene”, før jeg anmelder dere til politiet for svindel og bedrag

    Med vennlig hilsen

    Ludde T, bedreviter

    søndag 2. oktober 2011

    Ned for å snu, eller ned for å bli? That's the question...

    Så var morroa slutt for denne gang. Særpingene rykker ned til Adecco. Forhåpentligvis er nedrykket bare midlertidig...

    For det som tidlig i sesongen lovet så bra -  spillemessig så vel som resultatmessig -  ser i dag bare trist ut. Manglende selvtillit. Manglende mål. Uorganisert forsvar.  Ikke så overraskende da at at konsekvensen er alt for få poeng...

    Særpingene har faktisk ikke vært i nærheten å vinne en kamp siden i mai...

    For vi har blitt rammet av samtlige problemer som et nyopprykket lag kan bli rammet av. Det startet med skader på sentrale spillere. Med en tynn stall klarte man ikke å erstatte disse. Målskårer og tilrettelegger Hoås, og motorene Røn og Jusufi, selve stammen i fjorårets opprykkslag har vært langtidsskadet. Spissreserve Roberts ute med skade. Dødballsspesialisten Matland solgt i sommer.

    Konsekvensen er samhandling og spillemønster har gått mer eller mindre oppløsning. Alternative strategier har vært totalt fraværende fra trenerhold. Kombinert med manglende effektivitet på topp (les: spisser som ikke har nivået inne), og et spill preget av høy risikovilje og tabber i forsvar (les: forsvaret er lekk), så er resultatet gitt: tap, tap, og atter tap.

    Nye spillere har kommet til, men har ikke tilført laget noe videre. Et blikk på lagoppstillingen før de siste kampene har fortalt meg at vi i utgangspunktet ikke har sjans... trist, skuffende. Men uventet? 

    For det gikk vel som vi i bunn og grunn fryktet: laget var ikke helt modent for opprykk.

    Men selv om det smerter inderlig, så gråter vi ikke. For etter nærmere 40 år i limbo, så er vi tilbake på fotballkartet. Spiller klubben kortene sine riktig framover, så kan vi forhåpentligvis se fram til å bli i toppen i mange år framover.

    I toppen, der vi hører hjemme.

    For bak førstelaget ser det positivt ut. Økonomien er stabil. Andrelaget rykker opp i 3. divisjon. Juniorlaget gjør det bra, og har fostret en rekke talenter. Og det viktigste av alt: med et godt A-lag har vi nå en unik mulighet til å holde på lokale talenter. Ikke som før, da vi mistet dem til et FFK eller MFK. I tillegg har Sarp 08 nå et damelag som ligger i øvre halvdel av førstedivisjon.

    Tvileren får i høst muligheten til å trøste seg med Spartanerens kamp på isen, der en gjentakelse av fjorårets Norgesmesterskap må være målet. Og hvor Fredrikstads representanter Stjernen ikke engang er som en målestokk å regne.

    Framtiden kan være lys...