Dagbladet har kåret Marit Larsens plate ”the Chase” til årets beste plate i 2008.
Skjønner egentlig ikke at jeg gidder å bruke tid på dette, men det må bare ut en gang for alle:
Jeg er lei nå. Lei av lille søte frøken Larsen, M2Ms musikalske alibi - og ”den flinke” i teenagerduoen. Hun får i dag fri tilgang til å plage oss i eteren og i bladmedia med sin sukkersøte, vasne, baktunge og pregløse kassegitarpop. En retnings- og meningsløs, kalkulert og bånnkjedelig pikeromspop klunket fram på fra en loftsleilighet på Bestum.
At denne komplett tannløse musikken har fått gode kritikker i norsk media, og at låtene spilles hyppig på radio må i beste fall bygge på en misforståelse. Misforståelsen om at pop- og rockmusikk er dominert av hannkjønn, slik at det å være hunkjønn og ”lage låter” i seg selv er kvalifiserende.....
Hadde en mannsling lirt av seg disse greiene hadde han i beste fall fått slakt. Mest sannsynlig ville han heldigvis forblitt på guttterommet til evig tid.
Dette er vel nok et tegn (som om vi trengte det) på at Oslos media- og musikkindustri regjeres og forpestes av en intern gjeng av etterplaprere, uten synlig tegn til verken smak eller selvrefleksjon. De går på de samme festene, skriver og snakker om de samme tingene og er stort sett enige i det meste. Det tjener de jo på. Og de synes vel generelt at de er en fin og festlig gjeng.
Neste gang: positiv tegn i norsk rock - finnes det?
6 kommentarer:
Så, så, rolig nå... :-)
Et av de store problemene med musikkinteresserte folk er at de ofte blir så polariserte: Det JEG liker er BRA musikk, alt annet er "pregløs", "meningsløs", "kalkulert", "kjedelig", og så bortetter...
Folks musikksmak omfatter alt fra samtidsmusikk ("pling-plong") til lett tilgjengelig pop-musikk ("tyggegummi"), alt fra klassisk musikk ("fele-gnikking") til rap ("neger-musikk"), alt fra r&b ("hyle-kjerringer") til tungmetall ("satanister").
Men hvem er vi til å si at noe er dårlig?
He-he. Alt her er subjektive oppfattninger og tviling. Kan ikke alltid skrive JEG mener.....;)
Ludde, kunne ikke vært mer enig i alt du sier om vår kjære lille søte marit:P Den irriterende landeplagende musikken som du av en eller annen grunn får på hodet er til å bli over-gal av.
Jeg liker Marit Larsens musikk, og jeg synes hun fremstår som et fint menneske i en ellers falsk og ekkel musikkindustri.
Med riktig porsjon sjarm og personlighet (både menneskelig og musikalsk) tror jeg en mannelig Marit Larsen ville slått like godt an. Minst!
Jeg har også oppfattet Marit som et ærlig menneske. Men jeg prøvde å slakte musikken, ikke mennesket (selv om taklingen kanskje ikke er helt klokkeren)
Legg inn en kommentar