Hver morgen utspiller det seg dramatiske scener rundt om i byen. Det er nestenulykker, nestenpåkjørsler, kjefting og galematias. Det er syklistenes kamp mot bilistenes (eller vice versa).
Det er sykkelkrigen.
På godværsdager tar jeg som regel hjelmen på hodet, setter meg på sykkelsetet, og lar farten ta overhånd nedover Sognsveien. Det er egentlig rart, men når man setter seg på sykkelen, forvandles man raskt fra en trygg og ansvarlig borger, til en høyrisikosportsutøver med mord blikket. Klar for å gå til kamp mot den pansrede dragen, bilen.
Kjernen til konflikten mellom syklisten og bilisten kan i bunn å grunn ligge i at begge går totalt opp i sitt eget perspektiv på veien, og ikke egner å sette seg inn i den andres posisjon. Forholdet bærer preget av en klassisk konflikt, der man selv alltid har rett, og aldri egentlig ønsker å se at den andre har rettigheter eller noen legitim rett til å eksistere ute i trafikken.
Som syklist så har du vel egentlig to fiender. Det er fotgjengeren, og det er den aggressive bilisten. Fotgjengeren utgjør egentlig ikke en fysisk trussel, og er i så måte kun irriterende, der de står midt på sykkelveien og venter på bussen, eller sperrer veien med sine barnevogner. Fotgjengeren er vel nesten for syklisten det syklisten er for billisten. Ingen fysisk fare, men ofte i veien. Og egentlig har de vel ingenting i trafikken å gjøre.
Men. Syklistenes hovedfiende er den aggressive bilisten. Ofte den mannlige bilisten som kjører SUV, selve arvefienden. SUV’en utgjør i høyeste grad en fysisk trussel, og sitter det en mann i dress bak rattet, bør man regne med at det ikke gis ved dørene. Tommelfingerregelen for syklisten bør være at jo større bil, jo mindre sannsynlig er det for at den stopper. For denne regelen gjelder kun et unntak: eldre personer i små biler stopper aldri. De vil ikke se deg.
Som syklist lever du i et slags vakuum et sted mellom fotgjengeren og bilist, og dette setter deg i stand til å kunne tilpasse og tøye alle trafikkregler til eget beste. Når det passer deg er du gående, mens kan du tjene på å opptre som kjøretøy, så gjør det! Jeg vil derfor lansere et forslag til revidert regelverk for syklister, basert hovedsakelig fra praktisk erfaring.
10 kjørebud for syklister:
1. Bilisten har aldri rett (spesielt SUV’er tar alltid feil)
2. Busser, lastebiler og vogntog har derimot alltid rett
3. Rødt lys gjelder ikke for syklister. Grønt lys gjelder alltid.
4. Høyreregelen gjelder ikke for syklister. Høyreregelen gjelder spesielt lite når syklisten er i utforbakke (for det sliter på bremsene å stoppe opp)
5. Gangfelt kan brukes når det passer syklisten (llers kan syklistene krysse veien hvor som helst)
6. Syklister trenger ikke stoppe for gående som bruker gangfelt
7. Syklisten skal bruke fortauet når det er raskest
8. Det er greit å krysse veien på skrå når du kan tjene på det
9. Syklisten kan kjøre i feil kjøreretning, dog så lenge det ikke kommer biler imot
10. Hvis du ikke klarer å krysse veien pga rødt lys, så er det greit å krysse veien på et annet punkt
Neste gang: psykoanalyse av en SUV-sjåfør
