Av redsel for å være til bry
går jeg på tærne
gjennom rommet
snakker med innestemme
på bussen
lytter med øynene
etter tegn på aksept
sitter på kanten av stolen
i tilfelle jeg blir
bedt om å gå
høflig, men bestemt
all kommunikasjon av betydning
skjer utenfor rekkevidde
stiller meg bakerst i rommet
for at ingen
skal unngå å høre
den dagen
da jeg endelig roper ut
hvor David kjøpte øllet
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar