FFK-S08 1-5

Sjekk ut disse fem flotte målene fra onsdagens lokaloppgjør i Østfoldhallen.

Jeg vet det var treningskamp. I januar. Og at det er farlig å gå i fella på bli kjepphøy.

Likevel: det er godt å se at det er klasseforskjell på Tippeliga og Addecolag.

Så får vi håpe på derby neste år. I Tippeligean selvfølgelig....for nå begynner jeg å unne folket fra den andre byen en liten opptur.

Så storsinnet er jeg. Kan ikke noe for det....

Det finnes steiner som flyter i havet

Å fange ord med tungen

som snøfiller i vinden

å fange minner med håv

som sommerfugler i julinatten

tilfeldigheter

skaper forestillinger

ut av ingenting

det finnes steiner

som flyter i havet

det mest nyskapende

er det ingen som forstår

når de forkaster deg

kan du ha rett

alle andre ha feil

det er liten avstand

fra enestående

til einstøing

vi er mange

som forgjeves har ventet

på riksveien i regnet

når den siste bussen har gått

med bøker i kofferten

promille i blodet

hvis din mentale mykvare

er inkompatibel

med de selverklærte autoriteter

er det sannsynligvis du

 

som er nytenker

 

La-det-skure-og-gå-landet

Folkesporten i Norge er ikke langrenn. Det er klaging.

Desto rikere folk blir, jo høyere krav stilles til offentlige tjenester. Helse, veier, skatt, you name it, ingenting ser ut til å fungere i dette landet. Hvis du skal dømme ut i fra kommentarer på nettet i alle fall.

Jeg irriterer meg som regel mer over all sutringen og klagingen enn over ting som ikke fungerer helt optimalt.

Men det er en ting jeg liker å klage over: den manglende evne (eller vilje ) til å gjennomføre større utbygginger av infrastruktur i Oslo og sentralt på Østlandet.

Jeg hørte nylig en historie fra Østerrike. Det skulle etableres en helt ny bydel i Wien, med næringsbygg og boliger. Ganske likt vårt eget Fornebu egentlig.

Det første Østerrikerene gjorde  -  før første spadetak var tatt i området -  var å bygge en bybane ut til området. Folk måtte jo tross alt komme seg til og fra bydelen.

Altså stikk motsatt av hvordan det ble gjort når Fornebu skulle utvikles. Her er ingenting blitt gjort med infrastukturen på mangfoldige år, mens antall bygg og arbeidsplasser er mangedoblet. Det holder vel å sette opp et par ekstra busser?

Så hva er det med dette landet og manglende evne til helhetlig utvikling og gjennomføringkraft...

Hvorfor står alt stille som brakkvannet i Iddefjorden?

Er den norske politiske penis blitt kastert av økonomisk kvartaltenkning? Har den politiske muskelen fått strekk etter all tellingen av pengene i oljefondet? Eller er det tradisjonell norsk provinsiell småkongekultur som fungerer som mental sperre?

Det mangler ikke på utredninger, kost-nyttevurderinger, analyser eller konsepter. Men hva skjer så?  Politiske diskusjoner. Høringer. Debatter. Deretter nada. Imens forvitrer jernbanen. Sykkelveiene uteblir. Bussen står og stamper i køen på motorveien. T-banen kjører i de samme tunnellene som på 50-tallet.

All utvikling koker ned til kjipe, standardiserte leiligheter for velstående par i 50 årene, eller næringsbygg i glass og betong tenkt for multinasjonale finans- eller konsulentselskaper ala Barcode. Operaen sier du? Joda, fin den. Tjuvholmen? Et glass- og betonghelvete for pent kledde folk med forhåndsprogrammert smak.

Hva kan man forvente i en by som har brukt tiår på å utrede hvor Vikingskipene skal stå, eller hvor hvordan et nytt Munch-museum skal se ut?

Norge er et u-land når det gjelder faktisk gjennomføringsevne av større offentlige prosjekter. Demokratiet er erstattet av et papirflyttende teknokrati. Økonomien og jussen hersker. Krav til stabilitet, lav rente og lav inflasjon blokkerer alle ambisjoner. Alle saker eller utfordringer skal løses med jussens paragrafer og verktøy. Alle større prosjekter treneres og stopper opp i byråkratiets finmaskede nett av høringer, innsigelser, redegjørelser og komiteer. Ambisjoner som ikke har kortsiktig gevinst stopper opp i økonomenes excel-ark. Distriktpolitikken kastrerer alle tiltak for urban utvikling.

Slik er politikerne redusert til administratorer i storekonsernet Norge. Et land hvor det skurer og går, lappes og teipes.

Kjenner jeg deg rett tenker du nok at det blir bedre med en borgerlig regjering. Liten tro på det. Blir nok zero satsning på sykkelveier, jernbaner eller kollektivtransport med Erna bak roret. Vi får nok bare enda mer av det vi har så alt for mye av: bil, bil, bil, bil, bil....

For privat rikdom = offentlig fattigdom

I serien tragiske historier fra Sverige: Når vaskehjelpen tar kontroll over førerhuset

I Sverige kjørte nylig en vaskehjelp et tog inn i et bolighus. (se bilde i linken).

I følge den seriøse tidningen Dagens Nyheter ble kvinnen først anklaget for å ha stjålet toget. Etterhvert ble det derimot kjent at det det hele dreide seg om en "ulykke":

Enligt Pär Andersson talar allt för att det varit fråga om en ren olycka där flera tillfälliga och olyckliga omständigheter gjort att kvinnan fått tåget i rullning i samband med städningen

Det heter seg at man trenger en viss grunnleggende kompetanse for å jobbe i sikkerhetskritiske yrker. Som for eksempel Lokfører.

Vaskehjelpen får derimot sjelden opplæringen som er nødvendig for å kjøre tog. Kanskje noe våre naboer bør revurdere?

 God tur!

Coaching: Luddes 10 tvilsomme råd

1. Stress deg slank, spis fett for å bli sunn

2. Les bare hvert annet ord, så rekker du i alle fall å gjøre deg halvferdig

3. Spill poker med solbriller, så ser du hverfall kul ut når du taper

4. Vis at du er konstant pålogget, lat alltid som du er et annet sted

5. Husk at ingenting er verdt å ta del i hvis det ikke umiddelbart underholder deg

6. Vit at ingenting er verdt å formidles hvis det ikke kan sies med en punchline

7. Del aldri informasjon, i alle fall ikke før.beslutningen er falt, så slipper du at noen vet like mye som deg

8. Er du forrvirret lat bare som ingenting, men husk å klage på alt du ikke forstår

9. Lær at svarte og røde tall er din diktator

10. Mellom 22. juli og 11. september, velg 15. januar, så slipper du forpliktelsen ved å ta stilling

Alle er et annet sted

Når jeg vil være alene

går jeg på byen

kler meg i grå frakk

sorte vinterstøvler

virrer rundt

som spøkelseskladden

tiltrukket av kjøpesenterets

totalitære mylder

monumentale ensomhet

inne på den mørke kafèen

lyser skjermene opp

slukkede øyne

samtalene finnes i luften

men kan ikke høres

hvor skal jeg gjøre av meg

når alle er forsvunnet

inn i et rom

som ikke eksisterer

hvor alle vet alt om alle

men ingen kjenner hverandre

hva hjelper det

at jeg fortsatt er her

når alle er et annet sted

Topp 10 psykopatyrker

Det beste med å ha fordommer er at de av og til viser seg å ha rot i virkeligheten.

Som når jeg kom over denne artikkelen i en nettavis som lister topp 10 yrker for psykopater.

Som vanlig er det en eller annen forsker som har funnet fram til dette. Nå skal vi være litt kildekritiske, men gøy er det likevel.

Listen ser slik ut:

1. Administrerende direktører
2. Advokater
3. Mediapersoner (TV og radio)
4. Salgspersoner
5. Kirurger
6. Journalister
7. Politi
8. Prester
9. Kokker
10. Offentlige tjenestepersoner

Skal vi trekke noen slutninger ut av dette så er det vel at psykopater tiltrekkes av maktyrker, hvor de har mulighet til å hersje med folk. Så mye de lyster.

Så kan man stille spørsmålstegn ved hvorfor psykopater kan lykkes? Hvorfor ingen stopper gærningene før det er for sent?

Muligens er det i stedet en forutsetning for å lykkes å ha med null empati for andre - og en alt for stor dose selvtillitt...

Sånn til ettertanke...

Barnehagebedraget

Det skal være så jævlig vanskelig. Det som kunne vært så enkelt. Å gi alle som har behov barnehageplass...

Jeg skal fortelle en historie om hvordan tildeling av barnehageplasser fungerer i praksis.

I Oslo skal alle være garantert barnehageplass. Lizzom. For det er noen seriøse haker her. For det første er man kun garantert plass fra 1.august. Hvis man (som oss) har barn født i løpet av høsten eller vinteren, må man vente bortimot et år på denne datoen.

For oss ville det ganske sikkert vært bedre med gammel ordning. Altså at man får tildelt plass når det er ledig et eller annet sted.

En konsekvens ved dagens opplegg er faktisk at folk bevisst prøver å "time" fødselen mest mulig optimalt for barnehageinntaket. Som igjen har ført til at sykehusenes fødeavdelinger er fulle på denne tiden. Schempeschmart.

Så til selve søknadsprosessen.  Som er mye vanskeligere i virkeligheten enn den kan virke ved første øyekast. I utgangspunktet skal man jo bare sette opp en prioritert liste med fem barnehager, offentlige såvel som private.

Så skal man bare sette seg ned å vente. Eller?

Niks. I så fall kan duvære ganske sikker på at det ikke blir noe plass på ditt avkom. Før 1. august i alle fall. Da helst på en barnehage på andre siden av byen.

For når man får prøvd ut opplegget litt mer i detalj så er det ikke så enkelt: offentlige barnehager tar kun inn barn som er 11,5 måneder eller eldre. Private barnehager tar inn barn fra 11 måneder. Fikk vi høre. Men det stemmer heller ikke helt eller, for noen private familiebarnehager kan ta inn spebarn i alle aldre.

Det de fleste ivrige foreldre gjør er å ringe rundt og/eller oppsøke barnehagene personlig. Sjekke ventelister. Mase. Prate seg inn, "kjøpe" seg inn. De som tilfeldigvis kjenner "noen" har større muligheter enn andre. Noen velger å søke i god tid, for så å betale for en ubrukt plass og dermed "holde av" plassen til sitt eget barn. En bortimot halvkorrupt praksis utvikler seg. Uten at jeg har belegg for det innbiller jeg meg at noen foreldre "betaler" seg inn på private barnehager (?)

Mens ventelistene for offentlige barnehager skal fungere etter normalt køprinsipp, må man sette private barnehager på første plass for å bli vurdert. Fikk vi høre. Men så enkelt var det visst heller ikke, noen private barnehager tar inn barn uavhengig av prioritering. Enkelt og greit.

I tillegg vil barn med søsken eller handikapp ha prioritet. Altså faller vi nedover lista...og ut i uvissheten.

Derfor måtte vi også begynne med ringerunder. Barnehage A hadde 36 barn på venteliste. Barnehage B "kun" 33 på liste. Ingen sjans.

For å være forberedt på å gå måneder uten barnehageplass er eneste mulighet å redusere stillingsprosenten på jobben. I verste fall å jobbe redusert i tidsrommet 1. januar til 1. august. Altså 7 måneder. Med de konsekvensene det har for tap inntekt, osv.

Så hva skal vi gjøre, vi som hverken ønsker Au Pair, råd til fillipinsk "nanny", eller har familie i byen? Skal vi fly bydelen rundt å mase? Skal vi betale penger under bordet? Eller sette oss ned å vente til at kommunen har ferdigbehandlet søknaden og vi blir tildelt plass?

Blir nok helst det siste kjenner jeg...