fredag 4. januar 2013

Barnehagebedraget

Det skal være så jævlig vanskelig. Det som kunne vært så enkelt. Å gi alle som har behov barnehageplass...

Jeg skal fortelle en historie om hvordan tildeling av barnehageplasser fungerer i praksis.

I Oslo skal alle være garantert barnehageplass. Lizzom. For det er noen seriøse haker her. For det første er man kun garantert plass fra 1.august. Hvis man (som oss) har barn født i løpet av høsten eller vinteren, må man vente bortimot et år på denne datoen.

For oss ville det ganske sikkert vært bedre med gammel ordning. Altså at man får tildelt plass når det er ledig et eller annet sted.

En konsekvens ved dagens opplegg er faktisk at folk bevisst prøver å "time" fødselen mest mulig optimalt for barnehageinntaket. Som igjen har ført til at sykehusenes fødeavdelinger er fulle på denne tiden. Schempeschmart.

Så til selve søknadsprosessen.  Som er mye vanskeligere i virkeligheten enn den kan virke ved første øyekast. I utgangspunktet skal man jo bare sette opp en prioritert liste med fem barnehager, offentlige såvel som private.

Så skal man bare sette seg ned å vente. Eller?

Niks. I så fall kan duvære ganske sikker på at det ikke blir noe plass på ditt avkom. Før 1. august i alle fall. Da helst på en barnehage på andre siden av byen.

For når man får prøvd ut opplegget litt mer i detalj så er det ikke så enkelt: offentlige barnehager tar kun inn barn som er 11,5 måneder eller eldre. Private barnehager tar inn barn fra 11 måneder. Fikk vi høre. Men det stemmer heller ikke helt eller, for noen private familiebarnehager kan ta inn spebarn i alle aldre.

Det de fleste ivrige foreldre gjør er å ringe rundt og/eller oppsøke barnehagene personlig. Sjekke ventelister. Mase. Prate seg inn, "kjøpe" seg inn. De som tilfeldigvis kjenner "noen" har større muligheter enn andre. Noen velger å søke i god tid, for så å betale for en ubrukt plass og dermed "holde av" plassen til sitt eget barn. En bortimot halvkorrupt praksis utvikler seg. Uten at jeg har belegg for det innbiller jeg meg at noen foreldre "betaler" seg inn på private barnehager (?)

Mens ventelistene for offentlige barnehager skal fungere etter normalt køprinsipp, må man sette private barnehager på første plass for å bli vurdert. Fikk vi høre. Men så enkelt var det visst heller ikke, noen private barnehager tar inn barn uavhengig av prioritering. Enkelt og greit.

I tillegg vil barn med søsken eller handikapp ha prioritet. Altså faller vi nedover lista...og ut i uvissheten.

Derfor måtte vi også begynne med ringerunder. Barnehage A hadde 36 barn på venteliste. Barnehage B "kun" 33 på liste. Ingen sjans.

For å være forberedt på å gå måneder uten barnehageplass er eneste mulighet å redusere stillingsprosenten på jobben. I verste fall å jobbe redusert i tidsrommet 1. januar til 1. august. Altså 7 måneder. Med de konsekvensene det har for tap inntekt, osv.

Så hva skal vi gjøre, vi som hverken ønsker Au Pair, råd til fillipinsk "nanny", eller har familie i byen? Skal vi fly bydelen rundt å mase? Skal vi betale penger under bordet? Eller sette oss ned å vente til at kommunen har ferdigbehandlet søknaden og vi blir tildelt plass?

Blir nok helst det siste kjenner jeg...

Ingen kommentarer: