Folkesporten i Norge er ikke langrenn. Det er klaging.
Desto rikere folk blir, jo høyere krav stilles til offentlige tjenester. Helse, veier, skatt, you name it, ingenting ser ut til å fungere i dette landet. Hvis du skal dømme ut i fra kommentarer på nettet i alle fall.
Jeg irriterer meg som regel mer over all sutringen og klagingen enn over ting som ikke fungerer helt optimalt.
Men det er en ting jeg liker å klage over: den manglende evne (eller vilje ) til å gjennomføre større utbygginger av infrastruktur i Oslo og sentralt på Østlandet.
Jeg hørte nylig en historie fra Østerrike. Det skulle etableres en helt ny bydel i Wien, med næringsbygg og boliger. Ganske likt vårt eget Fornebu egentlig.
Det første Østerrikerene gjorde - før første spadetak var tatt i området - var å bygge en bybane ut til området. Folk måtte jo tross alt komme seg til og fra bydelen.
Altså stikk motsatt av hvordan det ble gjort når Fornebu skulle utvikles. Her er ingenting blitt gjort med infrastukturen på mangfoldige år, mens antall bygg og arbeidsplasser er mangedoblet. Det holder vel å sette opp et par ekstra busser?
Så hva er det med dette landet og manglende evne til helhetlig utvikling og gjennomføringkraft...
Hvorfor står alt stille som brakkvannet i Iddefjorden?
Er den norske politiske penis blitt kastert av økonomisk kvartaltenkning? Har den politiske muskelen fått strekk etter all tellingen av pengene i oljefondet? Eller er det tradisjonell norsk provinsiell småkongekultur som fungerer som mental sperre?
Det mangler ikke på utredninger, kost-nyttevurderinger, analyser eller konsepter. Men hva skjer så? Politiske diskusjoner. Høringer. Debatter. Deretter nada. Imens forvitrer jernbanen. Sykkelveiene uteblir. Bussen står og stamper i køen på motorveien. T-banen kjører i de samme tunnellene som på 50-tallet.
All utvikling koker ned til kjipe, standardiserte leiligheter for velstående par i 50 årene, eller næringsbygg i glass og betong tenkt for multinasjonale finans- eller konsulentselskaper ala Barcode. Operaen sier du? Joda, fin den. Tjuvholmen? Et glass- og betonghelvete for pent kledde folk med forhåndsprogrammert smak.
Hva kan man forvente i en by som har brukt tiår på å utrede hvor Vikingskipene skal stå, eller hvor hvordan et nytt Munch-museum skal se ut?
Norge er et u-land når det gjelder faktisk gjennomføringsevne av større offentlige prosjekter. Demokratiet er erstattet av et papirflyttende teknokrati. Økonomien og jussen hersker. Krav til stabilitet, lav rente og lav inflasjon blokkerer alle ambisjoner. Alle saker eller utfordringer skal løses med jussens paragrafer og verktøy. Alle større prosjekter treneres og stopper opp i byråkratiets finmaskede nett av høringer, innsigelser, redegjørelser og komiteer. Ambisjoner som ikke har kortsiktig gevinst stopper opp i økonomenes excel-ark. Distriktpolitikken kastrerer alle tiltak for urban utvikling.
Slik er politikerne redusert til administratorer i storekonsernet Norge. Et land hvor det skurer og går, lappes og teipes.
Kjenner jeg deg rett tenker du nok at det blir bedre med en borgerlig regjering. Liten tro på det. Blir nok zero satsning på sykkelveier, jernbaner eller kollektivtransport med Erna bak roret. Vi får nok bare enda mer av det vi har så alt for mye av: bil, bil, bil, bil, bil....
For privat rikdom = offentlig fattigdom
Desto rikere folk blir, jo høyere krav stilles til offentlige tjenester. Helse, veier, skatt, you name it, ingenting ser ut til å fungere i dette landet. Hvis du skal dømme ut i fra kommentarer på nettet i alle fall.
Jeg irriterer meg som regel mer over all sutringen og klagingen enn over ting som ikke fungerer helt optimalt.
Men det er en ting jeg liker å klage over: den manglende evne (eller vilje ) til å gjennomføre større utbygginger av infrastruktur i Oslo og sentralt på Østlandet.
Jeg hørte nylig en historie fra Østerrike. Det skulle etableres en helt ny bydel i Wien, med næringsbygg og boliger. Ganske likt vårt eget Fornebu egentlig.
Det første Østerrikerene gjorde - før første spadetak var tatt i området - var å bygge en bybane ut til området. Folk måtte jo tross alt komme seg til og fra bydelen.
Altså stikk motsatt av hvordan det ble gjort når Fornebu skulle utvikles. Her er ingenting blitt gjort med infrastukturen på mangfoldige år, mens antall bygg og arbeidsplasser er mangedoblet. Det holder vel å sette opp et par ekstra busser?
Så hva er det med dette landet og manglende evne til helhetlig utvikling og gjennomføringkraft...
Hvorfor står alt stille som brakkvannet i Iddefjorden?
Er den norske politiske penis blitt kastert av økonomisk kvartaltenkning? Har den politiske muskelen fått strekk etter all tellingen av pengene i oljefondet? Eller er det tradisjonell norsk provinsiell småkongekultur som fungerer som mental sperre?
Det mangler ikke på utredninger, kost-nyttevurderinger, analyser eller konsepter. Men hva skjer så? Politiske diskusjoner. Høringer. Debatter. Deretter nada. Imens forvitrer jernbanen. Sykkelveiene uteblir. Bussen står og stamper i køen på motorveien. T-banen kjører i de samme tunnellene som på 50-tallet.
All utvikling koker ned til kjipe, standardiserte leiligheter for velstående par i 50 årene, eller næringsbygg i glass og betong tenkt for multinasjonale finans- eller konsulentselskaper ala Barcode. Operaen sier du? Joda, fin den. Tjuvholmen? Et glass- og betonghelvete for pent kledde folk med forhåndsprogrammert smak.
Hva kan man forvente i en by som har brukt tiår på å utrede hvor Vikingskipene skal stå, eller hvor hvordan et nytt Munch-museum skal se ut?
Norge er et u-land når det gjelder faktisk gjennomføringsevne av større offentlige prosjekter. Demokratiet er erstattet av et papirflyttende teknokrati. Økonomien og jussen hersker. Krav til stabilitet, lav rente og lav inflasjon blokkerer alle ambisjoner. Alle saker eller utfordringer skal løses med jussens paragrafer og verktøy. Alle større prosjekter treneres og stopper opp i byråkratiets finmaskede nett av høringer, innsigelser, redegjørelser og komiteer. Ambisjoner som ikke har kortsiktig gevinst stopper opp i økonomenes excel-ark. Distriktpolitikken kastrerer alle tiltak for urban utvikling.
Slik er politikerne redusert til administratorer i storekonsernet Norge. Et land hvor det skurer og går, lappes og teipes.
Kjenner jeg deg rett tenker du nok at det blir bedre med en borgerlig regjering. Liten tro på det. Blir nok zero satsning på sykkelveier, jernbaner eller kollektivtransport med Erna bak roret. Vi får nok bare enda mer av det vi har så alt for mye av: bil, bil, bil, bil, bil....
For privat rikdom = offentlig fattigdom
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar