Jagland fornekter seg ikke. EU er tildelt fredsprisen.
De fleste er enige om at det er ganske så overraskende. Men der stopper enigheten. For der noen ser verdien av et EU som for første gang i historien har klart å stabilisere et tradisjonelt krigersk Euorpa, så er det som vanlige de triste EU-haterne som roper høyest. EU-mostanderene ser nok denne fredsprisen som en gylden mulighet til å spy sitt EU-hat ut på folk. Nok en gang.
EU-hatere er som Islamister. De tenker ikke selv. De er frelst. Krakilske, argressive, perspektivløse. Dialog fungerer ikke med disse menneskene. De sitter på selve sannhenten.
Selv synes jeg kanskje at det er andre som fortjener fredsprisen mer enn EU. Det kan være tøffe russiske forkjempere for yttringsfriheten. Arabiske demokati- og kvinneaktivister. Tenk det lille menneske mot den store, fascistiske maskinen.
Slik sett kommer denne prisen mange tiår for sent.
Men likevel. Norge er en del av Europa. I stedet for å rote med fingeren rundt i vår egen lille navle, og kun tenke på å hvordan vi kan skaffe oss enda mer fett til mor-Norges allerede feite rompe, så burde det være mulig å se nødvendigheten av et stabilt, enhetlig Europa. Uten fred, ingen økonomi.
Sett i lys av Norges nye tollbarrierer (tollsatsen på kjøtt er nylig satt opp til 429%), framstår landet vårt sett fra Europa som sært og egoistisk. Og usolidarisk. Vi tenker jo bare på oss selv. Sikkert nyttig for økonomien på kort sikt. Men verden består av mer enn kortsiktig økonomisk nytte. Slik sett er vi historieløse og perspektivløse, ute av stand til å se forbi kortsiktige økonomisk gevinst, finanskriser, populistiske politikere og kjipe byråkrater.
For å sikre framtidig stabilitet og fred i en kompleks og kaotisk verden er det nødvendig med et samlet Europa. Derfor vil jeg støtte tildelingen av fredsprisen til EU. At i alle fall noen i dette egolandet egner å se EUs historiske betydning etter 2. verdenskrig. Som fredsprosjekt. Ikke kun som feilstlått økonomisk union.
For Norge vil trenge et samlet Euorpa i en ustabil verden! Åhh, deitlig, der gikk jeg endelig sagt det.
fredag 12. oktober 2012
torsdag 20. september 2012
Den uforståelige religionen?
Striden går som en rød tråd gjennom vår nære historie. Fra Ayatollah Khomeini, Salman Rushdie, og Wiliam Nygård, til karikaturtegningene i Jyllandsposten og filmen ”Innocence of muslims”.
Noe er kunst. Noe ren provokasjon. Bunnlinjen er at den vestlige kulturkrets ønske om yttringsfrihet ikke er kompatibel med den islamske verdens krav til ukrenkelighet.
Men der Rushdie og Nygård stod stormen ut med rak rygg, vakler nå vestlige politikere og medier av frykt for opptøyer og kaos.
Totalitære, voldelige religiøse retninger finnes i alle verdensdeler. Ortodokse jøder. Ytterligående hinduister. Høyreorienterte amerikanske kristne. Men per i dag det er islamistene som tar kransekaka.
Islamisme er religionens
svar på ekstremsport. Begge krever full rett og respekt for å utøve sine spesielle aktiviteter, selv om det rammer utenforstående. Og bryr seg ellers lite om andres innvendinger.
Av frykt for å tråkke feil eller bli misforstått fortsetter vestlige medier og politikere å legge lokk på de vesentligste sidene av Islamistproblemet. I stedet for å debattere hva som bør eller ikke bør yttres i det offentlige rom, bør søkelyset rettes over på det egentlige problemet her: at den muslimske delen av verden har store interne problemer. At ekstrem religion er et symptom på dype splittelser, hvor religionen fungerer som lynavleder for de egentlige samfunnsproblemene.
Jeg tolker det som at islamistene egentlig ønsker å bli såret. At de leter etter muligheter for å bli opprørt, krenket, for å kunne demonstrere sitt hat mot erkefienden: de vantro. Slik kan livet fylles med en åndelig mening, selv om livsvilkårene ellers er kummerlige. Religion er dopet som gjør folk i stand til å holde ut livet. Og skape fellesskap i kaoset. Med den ukrenkelige profeten som skjold mot resten av verden.
De bokstavtros verdensbilde er skrevet i stein, er urokkelig, og kan ikke debatteres. Dette har et stort konfliktpotensiale, og vil fortsette å generre hat og konflikter i en global verden i fremtiden. Hvis det ikke utfordres. Både internt og utenfra.
Ikke det at vestlige land er fritatt fra kritikk. Man kan skrive mange lange bøker om vestens dobbeltmoral og utspekulerte grådighet. Men det er et faktum at den islamske delen av verden har dype samfunnsproblemer. Livsvilkårene er dårlige, menneskerettighetene respekteres ikke, og kvinnene er annenrangs borgere. Osv.
Den arabiske våren er blitt høst. Borgerkrigen raser i Syria. Kaos råder i Somalia og Afganistan. Diktaturet styrer i Iran, Saudi-Arabia, mens Pakistan og Irak er ustabile stater. Listen kan gjøres mye lenger.
Men verden blir ikke bedre av at vesten vakler. Eller av at religiøse følelser og frykt er styrende for hva som kan ytres i Europa. Europeiske samfunn må begynne å gi tydlige signaler til islamister i alle land. Menneskerettighetene og ytringsfriheten står. Til Dovre faller. Koste hva det koste vil.
For det er ikke i Europa dette problemet ligger. Det er den muslimske delen av verden som må gå i seg selv. Og det er resten av verdens oppgave å utfordre ti ldette. For kulturell kompabilitet er en forutsettning for å fungere i den globale og digitale tidsalder.
Noe er kunst. Noe ren provokasjon. Bunnlinjen er at den vestlige kulturkrets ønske om yttringsfrihet ikke er kompatibel med den islamske verdens krav til ukrenkelighet.
Men der Rushdie og Nygård stod stormen ut med rak rygg, vakler nå vestlige politikere og medier av frykt for opptøyer og kaos.
Er det ikke på tide å begynne
å tenke rasjonelt nå. Ta et skritt tilbake å se hva
dette egentlig handler om. Begynne å peke på det faktum at religionen faktisk
legitimerer holdninger og handlinger som aldri ellers ville være akseptert hvis det hadde
vært snakk om strengt politiske handlinger. For ytterligående religion er totalitær. Og bør behandles på samme måte som andre totalitære dogmer som fascisme og kommunisme.
Totalitære, voldelige religiøse retninger finnes i alle verdensdeler. Ortodokse jøder. Ytterligående hinduister. Høyreorienterte amerikanske kristne. Men per i dag det er islamistene som tar kransekaka.
Av frykt for å tråkke feil eller bli misforstått fortsetter vestlige medier og politikere å legge lokk på de vesentligste sidene av Islamistproblemet. I stedet for å debattere hva som bør eller ikke bør yttres i det offentlige rom, bør søkelyset rettes over på det egentlige problemet her: at den muslimske delen av verden har store interne problemer. At ekstrem religion er et symptom på dype splittelser, hvor religionen fungerer som lynavleder for de egentlige samfunnsproblemene.
Jeg tolker det som at islamistene egentlig ønsker å bli såret. At de leter etter muligheter for å bli opprørt, krenket, for å kunne demonstrere sitt hat mot erkefienden: de vantro. Slik kan livet fylles med en åndelig mening, selv om livsvilkårene ellers er kummerlige. Religion er dopet som gjør folk i stand til å holde ut livet. Og skape fellesskap i kaoset. Med den ukrenkelige profeten som skjold mot resten av verden.
De bokstavtros verdensbilde er skrevet i stein, er urokkelig, og kan ikke debatteres. Dette har et stort konfliktpotensiale, og vil fortsette å generre hat og konflikter i en global verden i fremtiden. Hvis det ikke utfordres. Både internt og utenfra.
Ikke det at vestlige land er fritatt fra kritikk. Man kan skrive mange lange bøker om vestens dobbeltmoral og utspekulerte grådighet. Men det er et faktum at den islamske delen av verden har dype samfunnsproblemer. Livsvilkårene er dårlige, menneskerettighetene respekteres ikke, og kvinnene er annenrangs borgere. Osv.
Den arabiske våren er blitt høst. Borgerkrigen raser i Syria. Kaos råder i Somalia og Afganistan. Diktaturet styrer i Iran, Saudi-Arabia, mens Pakistan og Irak er ustabile stater. Listen kan gjøres mye lenger.
Men verden blir ikke bedre av at vesten vakler. Eller av at religiøse følelser og frykt er styrende for hva som kan ytres i Europa. Europeiske samfunn må begynne å gi tydlige signaler til islamister i alle land. Menneskerettighetene og ytringsfriheten står. Til Dovre faller. Koste hva det koste vil.
For det er ikke i Europa dette problemet ligger. Det er den muslimske delen av verden som må gå i seg selv. Og det er resten av verdens oppgave å utfordre ti ldette. For kulturell kompabilitet er en forutsettning for å fungere i den globale og digitale tidsalder.
fredag 14. september 2012
Kanskje bare slik det må være
Krongleveien
er brolagt med hull
og dårlige intensjoner
kumlokkene sluker minnene
før de kan kreve
livets rett
like uungåelig
som bananskall
i gamle Buster Keaton filmer
er fantomsmertene
som oppstår av amputert kjærlighet
om kursen fortsatt er stødig
kan retningen være feil
strake veien
til ditt eget helvete
er langt å foretrekke
framfor omveier
til noen andres paradis
det er kanskje
bare slik det må være
er brolagt med hull
og dårlige intensjoner
kumlokkene sluker minnene
før de kan kreve
livets rett
like uungåelig
som bananskall
i gamle Buster Keaton filmer
er fantomsmertene
som oppstår av amputert kjærlighet
om kursen fortsatt er stødig
kan retningen være feil
strake veien
til ditt eget helvete
er langt å foretrekke
framfor omveier
til noen andres paradis
det er kanskje
bare slik det må være
torsdag 6. september 2012
Alt jeg trodde at jeg visste...
Manøvre i mørket
sideveis forflytninger
som krabbe på månen
skilpadde i arktis
naturlovene virker
bare ikke slik jeg trodde
hodet glemmer
der kroppen husker
enklere å skylde på noen
Darwin, Newton, Freud
for alt jeg trodde
at jeg visste
var feil
sideveis forflytninger
som krabbe på månen
skilpadde i arktis
naturlovene virker
bare ikke slik jeg trodde
hodet glemmer
der kroppen husker
enklere å skylde på noen
Darwin, Newton, Freud
for alt jeg trodde
at jeg visste
var feil
fredag 31. august 2012
90-tallet. Enda en gang.
Stone Roses, Happy Mondays, New Order, Spiritualized.
Minner mye om spillelista på en hvilken som helst förfest med Ludde tidlig nittitall sier du?
Mulig det. Men det er ikke saken her. Dette er faktisk en oppramsing av band som spiller her på berget i siste halvdel av 2012...
Legg til at gamle elektrotravere som Ultravox og Orbital spiller i Oslo i høst så har du det endelige beviset for at gode gamle dager er her igjen. Gamle sanger om igjen - nok en gang altså.
Så hva er årsaken til alle disse gamle storhetene gjenoppstår, tilsynelatende helt fra de døde?
Kan det skyldes at musikken faktisk var mye bedre før?
Kan det være at det er oss nostalgikere som ikke klarer å gi slipp?
Eller er bandene ganske enkelt tomme for cash, og ser seg påkka nødt til å jobbe igjen?
Sikkert en god miks av overnevnte, men vi nittitallister bryr oss gjerne lite om slike årsaker. For her har vi endelig muligheten til å se bandene vi elsket, men aldri fikk sett…
Minner mye om spillelista på en hvilken som helst förfest med Ludde tidlig nittitall sier du?
Mulig det. Men det er ikke saken her. Dette er faktisk en oppramsing av band som spiller her på berget i siste halvdel av 2012...
Legg til at gamle elektrotravere som Ultravox og Orbital spiller i Oslo i høst så har du det endelige beviset for at gode gamle dager er her igjen. Gamle sanger om igjen - nok en gang altså.
Så hva er årsaken til alle disse gamle storhetene gjenoppstår, tilsynelatende helt fra de døde?
Kan det skyldes at musikken faktisk var mye bedre før?
Kan det være at det er oss nostalgikere som ikke klarer å gi slipp?
Eller er bandene ganske enkelt tomme for cash, og ser seg påkka nødt til å jobbe igjen?
Sikkert en god miks av overnevnte, men vi nittitallister bryr oss gjerne lite om slike årsaker. For her har vi endelig muligheten til å se bandene vi elsket, men aldri fikk sett…
onsdag 22. august 2012
Fremskrittsutmattelsen
Stemmene
som alltid surrer i luften
dreieskiven
som bare snurrer raskere
skrustikken
som strammer hardere, fastere
det handlet vel aldri
om kultur versus natur
framskritt eller fall
kun om hastighet, tid
og skinnende overflater
tiltagende bevegelse og endring
for endringens egen skyld
raskere, bare saktere
dypere, bare grunnere
en uavbrutt strøm
av tilfeldigheter og sannsynligheter
hjelper ikke med bortforklaringer
for kroppen tilhører skogen
tankene bor i byen
det vakre vil beseire
det riktige
det er sånne som oss
som gjør at slike som oss
forkommer
som alltid surrer i luften
dreieskiven
som bare snurrer raskere
skrustikken
som strammer hardere, fastere
det handlet vel aldri
om kultur versus natur
framskritt eller fall
kun om hastighet, tid
og skinnende overflater
tiltagende bevegelse og endring
for endringens egen skyld
raskere, bare saktere
dypere, bare grunnere
en uavbrutt strøm
av tilfeldigheter og sannsynligheter
hjelper ikke med bortforklaringer
for kroppen tilhører skogen
tankene bor i byen
det vakre vil beseire
det riktige
det er sånne som oss
som gjør at slike som oss
forkommer
mandag 20. august 2012
Fire mål på fire kamper: Sarpsborg 08 bestod Tippeligatesten
Lag som skårer fire mål per kamp vinner også kamper. Om ikke i håndball, så i alle fall i fotball.
Foto: relativt glissent på Sør Arena. Sørlendingene prioriterte sikker sjølivet denne dagen.
Det gjenstår mange kamper, men selv en Tviler er nå forsiktig opptimist....
Foto: Sørlendingene var raske meg å komme seg hjem denne søndagene. Sarpingene tok seg derimot god tid. Lang hjemreise til tross.
Foto: relativt glissent på Sør Arena. Sørlendingene prioriterte sikker sjølivet denne dagen.
Etter fire mål på Sør Arena mot Start peker pilen en vei : mot Tippeligaen 2013.
Etter en rotete første-omgang preget av mål og forsvarstabber, klarte S08 endelig å etablere et eget spill med balanse i forsvar og en smule kynisme i spillet de siste 10. Vips, så kom også seieren.
Det gjenstår mange kamper, men selv en Tviler er nå forsiktig opptimist....
Foto: Sørlendingene var raske meg å komme seg hjem denne søndagene. Sarpingene tok seg derimot god tid. Lang hjemreise til tross.
fredag 17. august 2012
Driving South
Kjører sørover ved midnatt, med mørket som en kjærlig venninne
Stone Roses på repeat, gonna break my way through heaven
tusen tanker i bagasjen, hodet fyllt med bensin
Kjører sørover ved midnatt, alene er jeg aldri ensom
kaffe fra seven eleven, gonna break my way through heaven
tid er bare et abstrakt begrep, fart bare tall
Kjører sørover ved midnatt, when the streets are cold and lonely
the cars they burn below me, don't these times fill your eyes
Er du helt alene? Er du gjort av stein?
Kjører sørover ved midnatt, man I must have been insane
ennå lenge til daybreak, nynner this is the love we make
Driving south 'round midnight, in a howling hurricane
Sjekk ut på youtube: Driving south
Stone Roses på repeat, gonna break my way through heaven
tusen tanker i bagasjen, hodet fyllt med bensin
Kjører sørover ved midnatt, alene er jeg aldri ensom
kaffe fra seven eleven, gonna break my way through heaven
tid er bare et abstrakt begrep, fart bare tall
Kjører sørover ved midnatt, when the streets are cold and lonely
the cars they burn below me, don't these times fill your eyes
Er du helt alene? Er du gjort av stein?
Kjører sørover ved midnatt, man I must have been insane
ennå lenge til daybreak, nynner this is the love we make
Driving south 'round midnight, in a howling hurricane
Sjekk ut på youtube: Driving south
Tippeligatesten – har Sarpsborg 08 egentlig noe der oppe å gjøre?
For Sarpsborg 08 har årets i sesong i Adeccoligaen vært – i beste fall – høyst variabel. Likevel ligger vi per i dag på en finfin 2. pass på tabellen. Det betyr direkte opprykk.
Start topper 6 poeng foran Særp, mens det nedover på tabellen er jevnt. Svært jevnt.
Førstkommende søndag (19. august) blir derfor en nøkkelkamp for Sarpsborg08. Da møter de Start på det nye kunstgresset på Sør Arena i Kristiansand.
Søndag får vi altså svaret: har laget egentlig noe i toppserien i gjøre neste år - eller er det like greit å forbli nede i Adeccosumpa.
For jeg orker ikke en ny sesong som 2011 sesongen.
Jeg har mine tvil. Etter gode 3 kamper der vi har puttet 4 gåller per kamp, kan det være duket for en nedtur i det bløde Sørland. At trener Roar Johansen ikke har fått fornyet sin kontrakt for neste år teller ikke til vår fordel. Gidder ikke si noe mer om denne saken enn at dette konseptet prøvde Start ut i tippeligaen i fjor. I år spiller de i Addecco.
Siden Ludde en kosmisk tilfeldighet befinner seg på bryllaup i Kristiansand denne helgen, er det gode muligheter for at kampen overværes fra tribunen. Og da er som regel oddsene dårlige for 08...
Du kan lese mer om kampen her hos Fossefallet.
Eller her på Startsupportforum, "Tigerberget"
Start topper 6 poeng foran Særp, mens det nedover på tabellen er jevnt. Svært jevnt.
Førstkommende søndag (19. august) blir derfor en nøkkelkamp for Sarpsborg08. Da møter de Start på det nye kunstgresset på Sør Arena i Kristiansand.
Søndag får vi altså svaret: har laget egentlig noe i toppserien i gjøre neste år - eller er det like greit å forbli nede i Adeccosumpa.
For jeg orker ikke en ny sesong som 2011 sesongen.
Jeg har mine tvil. Etter gode 3 kamper der vi har puttet 4 gåller per kamp, kan det være duket for en nedtur i det bløde Sørland. At trener Roar Johansen ikke har fått fornyet sin kontrakt for neste år teller ikke til vår fordel. Gidder ikke si noe mer om denne saken enn at dette konseptet prøvde Start ut i tippeligaen i fjor. I år spiller de i Addecco.
Siden Ludde en kosmisk tilfeldighet befinner seg på bryllaup i Kristiansand denne helgen, er det gode muligheter for at kampen overværes fra tribunen. Og da er som regel oddsene dårlige for 08...
Du kan lese mer om kampen her hos Fossefallet.
Eller her på Startsupportforum, "Tigerberget"
onsdag 15. august 2012
Årets bitreste bokanmeldelse? Det er Dagsavisen det.
Jeg har tidligere omtalt boken "Born to run" av Chris McDougall i tildels positive ordelag.
Men det later ikke til at alle har fått så mye ut av boka. Jeg ble nylig tipset om Dagsavisens meget balanserte og objektive anmeldelse av boken: http://www.dagsavisen.no/kultur/alle-anmeldelser/bokanmeldelse/rasistiske-maratonmyter/
Jeg kan være enig i at boka ikke er en litterær høydare på nivå med Hanne Ørstavik og Herbjørg Wassmo.
Men dette er muligens den sureste, bitreste og mest fordomsfulle anmeldelsen jeg har lest. På lenge. Men at det kommer fra Dagsavisen er vel ingen overraskelse.
Dagsavisen er vel i hovedsak styrt av politisk korrekte feminister med tvangspåsydde skylapper og tunge føringer fra APs propagandaministerium. Slik kan det i alle fall virke ut av denne anmeldelsen.
Jeg ler av det. Men blir litt trist også. At det skal være mulig å lire av seg så mye jævelskap, og anklage en bok med så mye lidenskap og idealisme for å være rasistisk. En anmelder som skriver på en slik måte må ha mye vondt inne i seg?
En teori i medievitenskapen hevder at mottakeren til et budskap i stor grad vil lese sin egen meningen inn i en tekst. Det betyr at leserens etablerte "kognitive skjema" bestemmer hvordan innholdet vil fortolkes.
Med andre ord, hvis du leter etter rasisme så vil du finne det. Hvis du anser at alle som driver med sport er idioter, så vil du få det bekreftet. Det blir som en religiøs person som ser tegn fra Gud over alt.
Nei, Gerd Elin Stava Sandve, bokanmelder i Dagsavisen: å omtale alle sportsinteresserte som idioter smaker mer av "rasisme" enn innholdet i denne boken du forakter slik.
Og til Dagsavisen: hva med å sette en anti-feminist til å anmelde neste feministiske bokprosjekt hos dere?
Ikke det nei....
Abonner på:
Innlegg (Atom)