søndag 6. juli 2008

FrP nok en gang: om irreversible politiske prosesser

I serien om negative konsekvenser av FrPs politikk (eller upolitikk) har vi kommet fram til temaet "Irreversible politiske prosesser" (og jeg lover: dette vil være det siste jeg skrive om FrP på lenge . Tror jeg i hvert fall).

Lyse sommerkvelder med bedre drikke kan føre oss ut i politiske diskusjoner. Ofte også lengre, opphetede politiske diskusjoner.

I det siste har jeg lagt merke til at fenomen, eller, kall det gjerne en argumentasjonsstrategi påfallende mange folk bruker når man diskuterer FrPs oppsiktsmessige framgang. Kanskje gjør de dette for å komme ut av en slitsom debatt med meg - hva vet jeg :) , men likevel, argumentet lyder noe sånt som dette:

Bare la FrP få regjeringsmakt - la dem prøve - så får de se at det ikke er så lett å være i posisjon, at de er mye enklere å bedrive synsing i oposisjon enn å ha ansvar for gjennomføre ansvarlig, praktiske politikk. Bare la dem sitte i regjering i 4 år, så vil også folk se at politikken deres ikke funker


Altså
: så vi bør egentlig slippe til disse menneskene, la dem utøve et høyrevridd politisk eksperiment på en bortskjemt, naiv befolkning? Jeg er nesten fristet til svare JA, og si at vi faktisk fortjener det, vi fortjener å bli kjørt i grøfta av disse egoistiske, populistiske bedreviterne, som flyter rundt i den politiske andedammen som en dupp, og lar seg drive med de grumsete strømningnene som utgjør holdningene til folk flest.

Men på en annen side, kanskje ikke. Vi har vel i bunn og grunn ikke lyst til å sende dette partiet opp til maktens tinder, og la dem være der i 4 år; hvis FrP klarer å få gjennomført bare en brøkdel av sine ideer vil dette kunne sette i gang irreversible prosesser i samfnnet. Endringer som det etterhvert kan vise jeg vanskelig så snu.

Det vil bli en vanskelig oppgave å fjerne biltrafikkmaskinene de kommer til å bygge opp, og det vil bli tungt å bygge opp igjen den kollektive infrastrukturen de vil bygge ned. Det blir en utfordring å tilbakeføre private sykehus, skoler, og statlige selskaper fra private økonomisk interesser og tilbake i offentlig eie.

Men kanskje er dette prosesser som allerede er i gang i samfunnet - og som det allerede er for sent å stoppe? At FrP ikke er eller vil være en årsak, men er en konsekvens av samfunnutviklingen - en uunngåelig og ubønnhørlig utvikling som bare vil gå sin gang inntil den har gått forlangt, og noe annet og mer spektakulært inntreffer?

Hvem vet. Men jeg lurer i alle fall på hvordan vi skal få til en miljøsatsing med FrP bak roret? Skal vi gå med på alle kriger som krigshisserne på andre siden av blåmyra setter i gang? Skal vi selge fossefallene til høystbydende? Ønsker vi å utsette helse, skole, utdanningsistutisjoner og kollektivtransport for privat sjalting, valting og aksjeeierinteresser? Muligens svarer du ja på dette - men da har vi et grunleggende forskjellige samfunns- og menneskesyn.

Når vi så om fem år står til livet i FrP-myra og prøver å redde stumpene av det som vi gang likte å kalle et samfunn, så vil det ikke være så lett å forsvare at man synes det var greit med et fireårig langt politisk eksperiment.

Eller?

Ingen kommentarer: