På tokt i Vesterled 1

Tidligere i sommer leste jeg endel Norgeshistorie, noe som inspirerte meg til å følge de gamle nordmenns kjølvann vestover i havet. Som sagt så gjort.

Av hensyn til barn og eldre er det kun opplevelser med kulturhistorisk verdi som er dokumentert her. Hendelser og opplevelser av mer sosial art er utelatt.


Islands (og Norges) helt Leiv Eriksson, (sønn av Eirik Raude som oppdaget Grønland), oppdaget Vinland i ca år 1000. I følge litterære kilde var de første bosetterne på Island irske munker som kom til Island før nordmennene ankomi fra slutten av 800-tallet. Det er derimot ikke funnet arkeologiske spor fra irske bosettere.

Den irske geografen Dicuil nevner i boken De mensura Orbis terrae – Om jordklodens utstrekning (ca 825) et land ved navn «Thule», hvilket her menes Island, hvor «mørket regjerte i løpet av vinteren, men at sommeren var lys nok til å plukke lus fra klærne.»

Den første norrøne bosetningen av Island ble i tillegg til Islendingabok også beskrevet i Landnåmabok (ca. slutten av 1100-tallet). Den første permanente bosetningen ble i henhold til Landnåmaboka ved Reykjavík (= Røykvik) i år 874 ved Ingolf Arnarsson på det samme sted hvor Islands hovedstad ligger i dag


Eksempler på gjennomsnittlige kjøretøy på Island. Veiene på Island er under enhver kritikk, så det er greit å ha en sånn hvis du skal på tur. Synes kanksje vi burde hatt flere sånne her i Oslo, SUV'ene er her jo litt i minste laget. Spesielt 4-hjulstrekkerbusser burde vi hatt flere av.





Landmannalaugar er ett flott område sørøst på Island, ikke langt fra isbreen Vatnajøkull. Fint område for vandring, samt bading i varmen kilder.


Vulkanen Hekla i det fjerne (1491 moh). Hekla har vært folkets fiende fra den tid landet ble bygget. I Middelalderen trodde man Hekla var inngangen til Helvete.
Anbefaler lesning av nobelvinner Haldor Laxness' "Islands Klokke", hvor han blant annet skriver om dette.

Sögulega skáldsagan Íslandsklukkan kemur út í þremur bindum á árunum 1943-1946 og öðlast samstundis sérstakan sess hjá íslensku þjóðinni sem fagnaði sjálfstæði frá Dönum 1944.

Siste utbrudd i fjellet var i februar 2000 og da kunne geologer forutsi utbruddet 15 minutter før det begynte. Utbrudd i Hekla, ofte med fatale følger for mennesker og gåder, var i følgende år: 1104, 1158, 1206, 1222, 1300, 1341, 1389, 1510, 1597, 1636, 1693, 1766, 1845, 1947, 1970, 1980, 1991 og 2000.


Dette er Geysiren Strokkur, som har utbrudd hvert femte minutt, med en 20 meter høy vannsøyle, ligger også her.

Selve Geysir,som ligger rett ved Strokkur, er en geotermisk kilde i Haukadalur i sydvestlige Island. Den er verdens eldste aktive geysir og har gitt navn til fenomenet. En del år var den aktiv, for deretter igjen å ligge stille pga at turister kastet steiner i hullet. Siden et jordskjelv i år 2000, er Geysir igjen i utbrudd, men kun et par ganger om dagen og kun i opptil 10 meters høyde, i motsetning til før 1294 da vannhøyden var på 60 meter.


Aukurarykirkja ligger i Akurary nord på Island. Med since 16 500 innbyggere er det Islands nest største by. Minner mest om små norske byer, med en enkel gågate omkranset av butikker, kjøpesentre, små kafeer og utesteder. Til og med rånerunder har de, der bilene kjører i rundt i sentrum i timesvis. "Rundtur" kalles det her.

Så var det bye-bye Island - her tar jeg ferjen Norrøna (som drives av det Færøyske selskapet Smyril Line), fra Seydisfjordur til Torshavn. Mer om Færøyene kommer senere....

Harry norskinger?

Kommunikasjonssjef i NAF, Inger Elisabeth Sagedal uttalte seg nylig til VG at

nordmenn henger bak resten av Europa og USA når det gjelder bilvalg. Hun hevder at tiden for kjøp av SUV som statussymbol er over.

Det er godt å få det fastslått en gang for alle!!

Hun sier videre (fortsatt til VG) at

Nordmenn blir nok sett på som litt «harry» og utdatert. SUV som statussymbol er noe man går bort ifra. Det er mer trendy å være politisk korrekt. Nå er det jo sånn at noen har hytter på fjellet og derfor har behov for SUV, men de fleste trenger det ikke, sier hun.

Jepp, når NAF sier det så må det vel jo være sant. Jeg elsker det. Norskingen er harry og utdatert. Sikkert kanskje i alle fall 10 år etter kontinentet, minst, i hvert fall. Hvem bryr seg om miljøet, bare man kan kjøre bilen helt fram til hytta på fjellet?

Og vel oppe på hytta kan man jo sitte å sutre over det dårlige været, mangelen på snø, eller at dvergbjørka stadig vokser oppover snaufjellet...

Her er en typisk harry norsking i SUV'en sin. Du kan se hvor harry og utdatert han er. Sikkert på vei til hytta si på fjellet også:)

Når det er sommer...

...og værgudene herjer ute, da kan man for eksempel fordrive tiden med å prøve å utfordre tyngdeloven...





Alternativt så kan man jo leke litt med de mer visuelle lovene

Luddes matspalte: bevertning i begravelser

Mat er mote. Kokkelering er trendy. Hippere blir det ikke. Hver uke skrives det spaltekilometre om mat og relaterte temaer i aviser og glansende magasiner. Det går i nye retter og fancy resturanter. Rocke-kokker lager mat på TV, pusher utstyr i reklamer, og jeg vet ikke hva.

Nyere, globale mattrender har forlengst krøpet inn den norske kvinne og manns nyopppussede kjøkken. Her hakkes og kokes de fineste råvarer med de nyeste kniver og utstyr i børstet stål. Kvinner og menn står bøyd over de nyeste gassovnene og nese i kokebøker kjøpt i Firenze.

Men på et områder hersker fortsatt tradisjonene: I begravelseselskapet!

Under en begravelse jeg deltok i helt nylig slo det meg at begravelsesmat, det er snitter det. Og aldri skal det være noe annet.

I fare for å virke litt makaber: nå må dere ta dere sammen - skjerpe dere - matsynsere og kjøkkentrendnisser, wannabekokker og bladsmørere!! Det er et område dere har forsømt, å det er på tide at dere tar dette inn over dere. Det er på tide å ta et oppgjør med begravelsesmaten!

Dette temaet har ligget (host) dødt altfor lenge nå. Vi moderne nordmenn forlanger nå litt spenstigere bevertning i begravelser enn disse evinnelige, triste snittene. Hvitt brød, eggerøre, reker og majones holder bare ikke lenger!!!

Det er på tide å slå et slag for en mer "up to date" bevertning i begravelser!

FrP nok en gang: om irreversible politiske prosesser

I serien om negative konsekvenser av FrPs politikk (eller upolitikk) har vi kommet fram til temaet "Irreversible politiske prosesser" (og jeg lover: dette vil være det siste jeg skrive om FrP på lenge . Tror jeg i hvert fall).

Lyse sommerkvelder med bedre drikke kan føre oss ut i politiske diskusjoner. Ofte også lengre, opphetede politiske diskusjoner.

I det siste har jeg lagt merke til at fenomen, eller, kall det gjerne en argumentasjonsstrategi påfallende mange folk bruker når man diskuterer FrPs oppsiktsmessige framgang. Kanskje gjør de dette for å komme ut av en slitsom debatt med meg - hva vet jeg :) , men likevel, argumentet lyder noe sånt som dette:

Bare la FrP få regjeringsmakt - la dem prøve - så får de se at det ikke er så lett å være i posisjon, at de er mye enklere å bedrive synsing i oposisjon enn å ha ansvar for gjennomføre ansvarlig, praktiske politikk. Bare la dem sitte i regjering i 4 år, så vil også folk se at politikken deres ikke funker

Altså: så vi bør egentlig slippe til disse menneskene, la dem utøve et høyrevridd politisk eksperiment på en bortskjemt, naiv befolkning? Jeg er nesten fristet til svare JA, og si at vi faktisk fortjener det, vi fortjener å bli kjørt i grøfta av disse egoistiske, populistiske bedreviterne, som flyter rundt i den politiske andedammen som en dupp, og lar seg drive med de grumsete strømningnene som utgjør holdningene til folk flest.

Men på en annen side, kanskje ikke. Vi har vel i bunn og grunn ikke lyst til å sende dette partiet opp til maktens tinder, og la dem være der i 4 år; hvis FrP klarer å få gjennomført bare en brøkdel av sine ideer vil dette kunne sette i gang irreversible prosesser i samfnnet. Endringer som det etterhvert kan vise jeg vanskelig så snu.

Det vil bli en vanskelig oppgave å fjerne biltrafikkmaskinene de kommer til å bygge opp, og det vil bli tungt å bygge opp igjen den kollektive infrastrukturen de vil bygge ned. Det blir en utfordring å tilbakeføre private sykehus, skoler, og statlige selskaper fra private økonomisk interesser og tilbake i offentlig eie.

Men kanskje er dette prosesser som allerede er i gang i samfunnet - og som det allerede er for sent å stoppe? At FrP ikke er eller vil være en årsak, men er en konsekvens av samfunnutviklingen - en uunngåelig og ubønnhørlig utvikling som bare vil gå sin gang inntil den har gått forlangt, og noe annet og mer spektakulært inntreffer?

Hvem vet. Men jeg lurer i alle fall på hvordan vi skal få til en miljøsatsing med FrP bak roret? Skal vi gå med på alle kriger som krigshisserne på andre siden av blåmyra setter i gang? Skal vi selge fossefallene til høystbydende? Ønsker vi å utsette helse, skole, utdanningsistutisjoner og kollektivtransport for privat sjalting, valting og aksjeeierinteresser? Muligens svarer du ja på dette - men da har vi et grunleggende forskjellige samfunns- og menneskesyn.

Når vi så om fem år står til livet i FrP-myra og prøver å redde stumpene av det som vi gang likte å kalle et samfunn, så vil det ikke være så lett å forsvare at man synes det var greit med et fireårig langt politisk eksperiment.

Eller?

Ferietid - og litt kuriosa

Jepp, snart ferietid nå - på fredag er det slutt på jobbingen for en periode...

For å unngå at ferien kommer for brått på, og redusere risikoen for at man ikke takler den tøffe overgangen til latere dager (noe som jo kjent kan føre til både psykiske som fysisk lidelser), så er det viktig å få trappet skikkelig ned på forhånd.

Som ledd i denne nedtrappingen har jeg funnet meg et fint hjemmekontor:


Mental ferie er viktig: Filosofien min er at hvis en allerede er i feriemodus når ferien starter, så vil man også få mye mer ut av selve ferien. Ikke bare utnyttes feriedagene optimalt, men siden man mentalt har ferie allerede uken før man egentlig starter den, så virker det som om ferien varer mye lenger. Selvbedrag kalles det...

Videre, for å tyne og tøye ferien til et maximum, så er det lurt å bevare feriemodusen også til ETTER at man har startet opp arbeidet igjen. Slik får man gjerne flere uker ekstra ferie. I alle fall mentalt. Unnasluntring kalles det...


...og slik er utsikten fra hjemmekontoret mitt...

Så litt etymology: Ordet ferie kom, som så mange andre av våre "norske" ord, inn i det norsk språk som et fremmedord på slutten av 1800-tallet. Med andre ord: før 1800-tallet så hadde man ikke ferie i Norge! Ordet ferie kommer opprinnelig fra det latinske flertallsordet feriae som var religiøse festdager da en ikke drev handel og forretninger. Ordet betegnet seinere en periode da undervisning og rettsmøter opphørte.

Ferie kan oversettes slikt:
Britisk-engelsk: holiday («helligdag»)
Amerikansk: vacation («ledighet»)

Litt kuriosa om ferie: Den politiske ledelsen er ikke ansett som arbeidstakere, og er dermed ikke omfattet av ferieloven. Regner met at de klarer å ta seg nok ferie likevel :)

Regjeringsmedlemmene har i utgangspunktet ingen fast arbeidstid, men har i noen tilfeller fått avspasere arbeidstid utover normal arbeidsdag som ferie. Ehh, hvis de ikke har noen ingen fast arbeidstid, så har de vel heller ingen ferie? Høres mest ut som de kan komme å gå som de vil. Kanskje derfor det er så få regjeringsmedlemmer i Stortinget under spørretimen på fredag??

Lønnsmottakere i Finland har lengst ferie med 30 dager betalt ferie og opp til 14 lønnede høytidsdager i året. Også i Frankrike og De forente arabiske emirater er 30 dager minimum.

Minst ferie har man på Filippinene, der arbeidstagere har krav på bare fem dagers ferie i løpet av året.
5 dager ferie i året?? Det er vel ikke noe å bli lat av akkurat...

Så til slutt: tenk deg at du lever i en fjern fortid, der hverken konseptet eller ordet ferie er oppfunnet. Vil også da, på den andre siden, selve konseptet og fenomenet "jobb" også opphøre???. Altså, hvis man ikke kan ta seg fri - så kan man vel heller ikke "ikke ta seg fri"?? Altså fra normaltilstanden?

Tenk på det ;)