Ulv, ulv?

Pandemivarslene hamres for tiden ut på et forskremt, kunnskapsløst publikum. Frykten spres som et influensavirus, og panikken stiger....

Vi som sitter uten formelle kunnskaper om sykdom og helse, har ingen andre valg enn å løpe til nærmeste apotek for å hamstre Tamiflu. For deretter å springe videre til Rimi for å kjøpe boksemat og nødvendigheter for et liv i kjelleren....

Er egentlig verdens undergang nær, eller er det tendenser til konstruert hysteri? I så fall, hvem er det som tjener på et slikt type hysteri?

Jeg sitter med følelsen av at en sterk allianse av helsepersonell, det offentlige og media har en skjult agenda i forbindelse med dette ekskalerende massehysteriet.

Helsefolk, legemiddelselskaper og diverse selverklærte eksperter får fokuset over på sitt eget verdensbilde, der sykdom er origo. Man får muligheten til å markedsføre seg selv og sine instutisjoner, og sole seg i rampelyset en stakket stund. I tillegg er det gode penger å tjene på salg av legemidler. Det offentlige står vel også klar med nye bevilgninger til utbedret helseberedskap etter dette.

Offentligheten på sin side ønsker vel vise at beredskapen er god, og at når alarmen går står de klare med et apparat som virker. At de så og si er forberedt på katastrofen....slik at vi skal føle oss trygge på at staten og helsevesenet har kontroll.

Trygge? Hvem kjenner seg trygg når pesten banker på døren og WHO oppgraderer til DEFCON 5?

Men en virkelig katastrofe kommer alltid overraskende, som en tsunami eller et 9/11. Noen som husker Ebola eller kyllingviruset? Det som gjør meg virkelig engstelig, er at det ikke finnes noen som har store nok testikler eller is nok i magen til å tale hysteriet i mot.

Til slutt har vi mediene: de har alt å tjene på hysteri. Da selges det aviser, man kan holde debattprogrammer og skrive lange reportasjer om "krisen". Så lenge hysteriet eskalerer, så er media i sitt ess. De har alt å tape på å ha is i magen eller å stille kritiske spørsmål til det fenomenet de er en del av.

Så hvem taper på dette?

Det er oss stakkarer som sitter igjen med angst for sykdom og død. Men hva om det viser seg at det ikke var en sinna ulv som var på ferde likevel? At det bare var en liten grisunge med ulvehår?

Da blir det vanskeligere å få folk til å reagere neste gang. Og neste gang er det kanskje alvor?