Parodi Grand Prix

Hva får du hvis du krysser Ukrainsk glamdisko med EM i synkrondans, og tilsetter en spiseskje med Paradise Hotel? 

Det stemmer. Eurovision Song Contest! Et fesjå  - som uvisst av hvilken grunn - omtales i Norge med det franskinspirerte navnet Parodi Grand Prix.

For det er muligens bare i Hollywood hvor tettheten av brunkrembefenkte glam-tullinger med overdimensjonerte klessskap er større enn i Oslo akkurat nå. Imelda Marcos når ikke disse folkene til knees, selv med de høyeste stillettskoene.

For her snakker vi om et ekstremt omfang av Colgate-smil, glitter, fjas, stas, paljetter, og generelt rosa tøy og staffasje.

Hadde jeg kommet hjem etter et par år på en øde øy i Stillehavet hadde jeg nesten trodd det var karneval i byen. Og det er jo forsåvidt også riktig.

I tillegg til dette plagsomme typegalleriet av luksusdyr, ekstrem-glættinger og kjendiser fra hele alfabetet, finner vi en blandet heiegjeng av journalister totalt blottet for kritisk sans, og mer eller mindre dedikerte publikummere. Samt alle mulige slags vedheng av typer som alltid dukker opp når det er storfæst i byen.

Sammen kan de for en stakket uke speile seg i glansen av hverandre.

På papiret er vel dette strengt tatt en konkurranse i å ha den minst jævlige låten. I praksis er og blir det undermålernes party - hvor folk blottet for smak for en gang skyld fritt og uhemmet kan dyrke det lavkulurelle, ukulturelle, smakløse, og samtidg slippe hipsternes totalitære regime.

Si meg, sorterer denne tilstelningen under NRKs kulturbudsjett? Eller har de en egen post for ukultur? Hadde jeg vært reaksjonær høyremann hadde jeg spurt om det er dette skattepengene mine skal brukes til. Men det er jeg jo heldigvis ikke.

Norge stiller med selve sjefs-glættisen over alle glættiser. Selvfølgelig kalt Didrik. Selv ikke brødrene Cohen kunne gjort en bedre type-Casting på en arketype av en Grand Prix deltaker. Ikke bare er selve mannen et brekkningsmiddel. Selve låten er svulstig og grusom  - en blanding av smørpop, operettesang og sviske.

Utført på en ungdomskoleengelsk som bør brukes som eksempel på hvordan man IKKE skal synge engelsk.

Ja dere, verre blir det altså ikke. Så hva gjør Tvileren lørdag kveld? Share the moment? Neppe.

Men man vet jo aldri hva som skjer når man har drukket en flaske vin...