Det er lenge igjen
til 1957
hvisker hun
vel innenfor døren
dagdrømmer
om en lyseblå himmel
hvite smil og atomsstøvsugere
fortsatt spiser mannen
ferdigpizza foran flateskjermen i stua
fortsatt tygger ungene
seg høye på sukker
mens sola projiserer
skitten på vinduene
de glansede ukebladene
på stuebordet
forteller ikke lenger historier
om velvære, helse og interiør
skriker i stedet opp
om krav, fornedrelse og død
hun kaster laptop’en i gulvet
tegner med rød sprittusj
på den kaffelattehvite veggen
skriver at hun er så sliten
at hun hver ettermiddag
forsegler øynene med hvitvin
munnen med konfekt
hun går ut i oppkjørselen
spraymaler garasjeveggen
med store bokstaver
forteller at hun
har en viktig jobb
at tiden skjærer
røde striper i brystet
hun skriver med nøkkelen
i lakken til blanksorte SUV’en
noe om at nå
som tiden blitt en trussel
er det bare kroppen
igjen
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar