lørdag 5. september 2009

Fra glasshuset: Valg og politikk og medier og sånn

Jeg hadde tenkt å skrive endel om Stortingsvalget i høst.

Hadde store planer om å rakke ned på Erna og hennes lommebokspolitikk. Raljere om Frps fordomsfulle retorikk og enkle løsninger, og fleipe med venstresidens politiske korrekthet.

Det ble det aldri noe av.

Det er vanskelig (og kjedelig) å skrive kompetent og saklig om politkk. Alle kan synse, men det blir fort subjektivt og platt. Humoristiske grep har en tendens til å bli for enkle. Sjelden blir man klokere av å rakke ned på, drite ut eller latterliggjøre noe. Da befinner man seg fort på det nivået som dem man ønsker å sette til veggs.

Dumme politikere, he-he liksom...

Av og til ønsker jeg at vi hadde et norsk Daily Show - en norsk John Stewart type - som kunne gi oss litt kvalifisert politisk satire. Som kunne plukke fra hverandre, ikke bare den politiske retorikken - men også medias dekning av den. Vise oss paradoksene, inkonsekvensen og de underliggende interesser som journalister, kommentatorer og politikere bærer på.

Vi har Hallo i uken sier du? Joda.

Politikk og Media lever i en symbiose, der de er gjensidig avhengig av å suge livsblodet fra den andre. I valgkampen smelter media og politkk sammen i en stor gele, en felles masse som bombarderer befolkningen med enkeltbudskapene sine. Journalistene deler ut "megafoner" til ivrige politikere, som diskuterer, krangler i TV-ruten.

De store linjene forsvinner. Hvilket samfunn ønsker vi. Har partiene mål, visjoner med politikken sin. Vi lever i et samfunn. En verden. Hvordan skal vi klare å leve sammen - med så mange forskjellige verdier, ideer, kulturer?

Desto mer man følger valgsendinger, leser kommentarer og intervjuer, for å prøve å forstå, desto mer forvirret kan man bli.

Men det aller verste, om jeg får tvile fra glasshuset, er "debattene" som utspiller seg på nettet. Bloggere, synsere i nettaviser og sosial medier - domineres totalt av plattheter og fordommer, som drukner det meste av saklige innlegg. Gode poenger forsvinner i myldret av lettvintheter og enkle, retoriske grep. Og Ludde tviler i glasshus.

Om en drøy uke er valgdagen her, og jeg vingler fortsatt.

Ingen kommentarer: