Blå sjel, hvitt hjerte

Ti tusen timer
på Østfoldbanen
var verdt
denne ene reisen
aldri har mørket
novemberregnet
vært vakkert
som i dag
alle årene
med blå sjel
langs Glommas
østre bredd
preget inn som
furer under øynene
alle de hovmodige ordene
traff men såret aldri
ett hvitt hjerte
de tok meg
ut av byen
men aldri byen
ut av meg
industrien
ble aldri vakker
bare ekte
som viljen,
drømmen
om endelig å stå
i novemberregnet
på første rad
å se de hovmodige
gå hjem i sorg
nå kan vi klare
40 nye år