Trygghetshysteriet

Risikopersepsjon er et konsept som i psykologien betyr noe slik som "subjektiv oppfattelse av risiko".

Oppfattet risiko står ofte i kontrast til faktiske risikoforhold.

Den bevisste leser har kanskje allerede fattet hvor vi er på vei: til svineinfluensahysteriet. Det er bare delvis riktig.

For kaoset og rotet rundt denne milde influensaen er bare et uttrykk for et større fenomen, som jeg har tvilt over en stund: nemlig at samfunnet preges av et slags trygghetshysteri .

Med andre ord: et overdrevent behov - og krav - til trygghet. Og en slags(over)tro på at det er myndighetene oppgave å skape denne individuelle tryggheten.

Dette vil i så fall være en type skinntrygghet. For mennesket omgir seg til daglig med masser av farer, som man bare ikke kan eller bør tenke over. Bare det å være et menneske i seg selv er jo potensielt dødelig. Heldigvis klarer de fleste å la være å tenke på dette, ellers ville vi alle levd med konstant angst.

I følge lege og samfunnsmedisiner Per Fugelli , så dør det over 1000 mennesker i Norge som følge av influensa i en vanlig sesong (Ref. Morgenbladet, uke 45).

Poenget er altså at folk og media ikke klarer å ha et balansert bilde av risiko og sykdom. Forholdet til grisesyken er preget av noe irrasjonelt og angstfullt. Som igjen skaper usikkerhet og frykt i samfunnet.

Hvem vinner og hvem taper på å skape angst for sykdom?

Så jeg spør meg: hvor trygg er det trygt å bli? Hvor sunn er det sundt å være? Skal barna gå kontinuerlig rundt med sykkelhjelm? Eller kan det også være farlig? Er det trygt å spise å drikke noe som helst som gravid? Er det en menneskerett å være trygg?

Og hvordan reagerer vi når den VIRKELIGE katastrofen kommer...?

Trygghet og helse, dette er ting som virker som dop på folket. Man kan aldri få nok av det. Men trygghet er en forbigående tilstand. Og sykdom en naturlig del av livet.

Som jeg skriver i Eksponeringstid III: trygghet er kun et midlertidig fravær av livet...

Det moderne mennesket har en manglende forståelse for den reele risiko man utsetter seg for bare ved å leve. Men når nye trussler kommer til landet, blir den nye risikoen sjelden vurdert objektivt opp mot risikoen allerede eksisterende risiki.

Noen eksempler: I følge Statistisk årbok døde totalt 1835 nordmenn av voldsomme dødsfall i 2005, fordelt slik:
- Selvmord: 533
- Døde i landtransport: 245 døde
- Fallulykker: 353
- Forgiftning: 316
- Drukning: 82
- Kvelning: 50
- Brann: 61
- Naturkrefter: 23

Antall døde av Svineinfluensaen er nå oppe i 13? Det er altså per i dag mer sannsynlig at du dør som følge av en naturkatastrofe enn av denne influensaen.

Å leve betyr samtidig å akseptere risiko og kunne leve med vissheten om at noe kan gå galt. Så konklusjonen er uunngåelig: du er ikke trygg før du ligger i grava.

Til slutt litt kuriosa:

I 2005 ble det begått 29 drap i Norge. Når det gjelder antall leste drap så er Norge i verdenstoppen (lesning av Kriminallitteratur). Kanskje kriminallitteratur har en forebyggende virkning lilkvel? (ref. tidligere kommentar).