fredag 13. november 2009

Folk, flyplasser og tilfeldigheter

Serien med sanne historier fra virkeligeheten fortsetter...

Når man som Tvileren tilbringer litt for mye tid på fly og flyplasser, så er man etterhvert nødt til å sette pris på små uventede hendelser, rare øyeblikk, sammentreff.

For noen dager siden opplevde jeg en slik episode. En sann tviler velger alltid fysikkens lover framfor metafysikken, så jeg velger å tro på tilfeldighetene.

: jeg ankom Flesland med håp om å rekke 15-flyet hjem til Oslo. I billettskranken fikk jeg høflig, men bestemt beskjed om at jeg var for sendt ute. Klokken var jo faktisk alt fem på tre.

Denne beskjeden til tross - jeg gikk raskt gjennom sikkerhetskontrollen og sprintet bort mot utgangen. ”Du vet jo aldri” er pendlerens motto.

Over utgangen lyste ”Gate Closed”.

Men: en blanding av snilt SAS-personale og en fullflex-billett sørget for at jeg slapp inn på flyet, og fikk tildelt plass 18C.




Vel inne på flyet ser jeg at det sitter en kvinne på plass 18C. Jeg spør henne vennlig om hvorfor hun i helvete sitter på min plass.

Med ett går det opp for meg at det faktisk er en gammel venninne slash kollega fra min tidligere arbeidsplass som sitter der. Og hun kan også dokumentere at hun er blitt tildelt eksagt samme plass som meg. På samme flight.

Hun setter seg inn i midtsetet - jeg ved siden av . Tiden går fort i hyggelig lag - 20 min senere oppdager vi at flyet fortsatt står på flekken. Vi blir opplyst at man har gått gjennm passasjerlistene, og at disse ikke stemmer. Derfor er man nødt til å ta manuell opptelling av samtlige passasjerer ombord.

Når flyvertinnen skal ”telle” oss, viser det seg at venninnen min står oppført på en annen plass. Der det allerede sitter en annen kvinne. Med akkurat samme navn som min kollega. Men i følge min venninene skal det ikke finnes andre med samme navn i Norge.

Men det viser seg at navnesøsteren faktisk er fra Sverige. Og her lå også kilden til klusset i passasjerlistene.

Men tilfeldighetene slutter ikke der.

For i det vi går gjennom prosedyren om å diskutere ”hva man jobber med nå”, så går det opp for meg at hun faktisk jobber som konsulent i et parallelprosjekt med mitt, i samme selskap, og i samme type rolle. Men i forskjellige byer.

Faktisk så har vi i vårt prosjekt prøvd å få tak i denne ”personen” for å ha erfaringsmøter. Uten å lykkes å få kontakt.

Så sånn er det. Tilfeldigheter eller ikke.

Ingen kommentarer: