Der Legoland er sirlig bygget opp av små klosser, er Egoland konstruert på papirlapper og mynter, kalt "kroner".
Heldigvis har Egoland masser av disse "kronene", slik at de kan bygge og rote så mye de vil oppe i avkroken sin. Derfor trenger de heller ikke å tenke på stort annet enn seg selv.
Bildet: Legoland eller Egoland? Bryggen i Bergen bygd i legoEgoland samlet store hauger av kroner ved å pumpe opp olje og gass fra det store havet sitt, og selge det videre til det store Euroland i sør.
Det bor få mennesker i Egoland, og det er tildels ganske langt mellom folk. Derfor må alle i Egoland ha egne biler. Store biler. Biler de kan bruke til å besøke hverandre med, eller bare kjøre rundt i for å slippe å kjede seg.
Når det er mørkt og kaldt i Egoland - og det er det jo som oftest - så sitter Egolendingene inne i det store huset sitt og ser på TV på flatskjermen sin.
En av de største hobbyene til folk i Egoland er å pusse opp huset sitt. Når de ikke kjører bil, jobber eller ser på TV, så pusser de opp og pynter. Kjøper nye møbler, fine blanke ting i børstet stål, og ellers alle slags elektriske dingsebomser som de plasserer rundt om i huset.
Utenfor Egoland ligger det store Euroland. Dit drar Egolendingene av to grunner: Når de trenger billig sprit, kjøtt og bensin. Eller for å dra på ferie.
Når Egolendingene har fri fra jobb, så drikker de opp spriten de har kjøpt i Euroland. Ofte blir de ganske så fulle. Av og til drar de også på ferie til et land som heter syden - helt sør i Euroland - hvor det er sol og billig sprit.
Men bortsett fra det så liker ikke Egomennene det store Euroland. De mener Euroland er fullt av umoralske kapitalister som vil utnytte og utbytte landet hvis de får muligheten. I Euroland er det også mange skumle utlendinger som vil velte innover Egoland hvis det får muligheten.
Folk i Egoland frykter å bli en del av det store Euroland, for da kan de miste sin egenart. Kanskje må de da bruke av sine Egopenger til å hjelpe sørlige- og østlige Euroland, som er fulle av fattige, skumlinger og andre tapere.
Egolendingene er ganske fornøyde med hvor flinke de er til å hjelpe trengende i fjerne land. En gang i året samler de inn masse penger ved å sitte å se på TV. Ja, i snitt gir de nesten en halv timelønn til fattige. Pengene setter man inn på kontoen til det fattige landet, eller gir den bort til andre snille folk som sikkert gir dem videre til de som trenger dem.
En gang hver høst tror Egoland at hele verdens blikk er rettet mot dem - siden den store "snilleprisen" skal deles ut. Den deles ut av Egoland til mennesker som man mener har vært spesielt snille og fredlige. Til og med filmstjerner fra Hollivudd kommer da til Egoland - for å si at "jammen er ikke Egoland et spesielt land".
Men dypt, dypt inne i seg bærer Egolendingene på en stor, hemmelig angst:
Angsten for det ukjente. Angsten for fremmede kulturer og sykdommer.
Verst av alt er den store svarte Pesten, kalt Grisesyken. Mange i Egoland har både fått feber og hoste av denne sykdommen, som har rammet hele landet hardt. Ikke siden den store krigen har det vært så lange køer for å få sprøyter.
At det daglig dør 5000 mennesker rundt om i verden av AIDS er det få som tenker på...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar